Forfatter: Arild Brock

Ministeriet for u-likestilling

Likestillings-departementet i Oslo ved natt
Likestillingsdepartementet i Oslo ved natt FOTO:Nettavisen

… de senere år er likestillingsbegrepet umerkelig blitt endret fra å bety likhet i startposisjon til å bety likhet i sluttposisjon, skriver professor i filosofi Hans Bonde, kjent i Norge bl a som foredragsholder, i en kronikk i Berlingske Tidende.  Siden realitetene også har endret seg, er det som før var likestilling blitt u-likestilling. Konsekvensene er ifølge Bonde:

a) at samfunnet blir mindre effektivt uten konkurranse

b) at menn får avsmak overfor institusjoner som klusser med rettferdige spilleregler

c) at kvinner kan utvikle seg til et B-lag

Her vil jeg for min del spesielt framheve b og c. Samfunnet kunne kanskje tåle å ta seg råd til punkt a, altså redusert effektivitet. Men de frustrasjoner menn opplever i form av manglende rettferd verken bør eller skal vi ta oss råd til. Tvert i mot Fortsett å lese Ministeriet for u-likestilling

Når jakt blir til heksejakt

Unbenannt
Mads Mikkelsen som Lucas i «Jakten» av Thomas Vinterberg

Jakt krever presisjon. Det er når denne presisjonen mangler, at jakt blir til heksejakt, det være seg på kvinnelige eller mannlige hekser.

I den danske filmen «Jakten» får vi se jakt både med og uten presisjon. Filmen utspiller seg blant en gruppe menn som det indre miljø. Disse bor i liten by, hvor det selvfølgelig også finnes kvinner. I blant går mennene på jakt, og om kvelden fester de i tradisjonell mannsstil. Fortsett å lese Når jakt blir til heksejakt

Kontrollen over fjernkontrollen

I kronikken Feminine menn i verdens lykkeligste land skriver produsentene av NRKs populære program Hjernevask fra 2010, Harald Eia og Ole Martin Ihle, her sammen med Nils Brenna, om hvem som har kontroll over kulturutviklingen i Norge. Det påvises blant annet hvordan kulturen er blitt femininisert som følge av bevisste valg og maktforhold. «Når kvinner styrer fjernkontrollen, får det konsekvenser også for nyhetsjournalistikken», skriver de videre. Forfatterne får fram realiteter som burde være oppsiktsvekkende når de kommer i klartekst, og dessuten fra folk med tilhørighet til statskanalen.

Artikkelen innbyr til refleksjon. Innbyr den også til handling? Ikke direkte, heller motsatt, om vi tar avslutningen på ordet:

Land dominert av klassiske kvinnelige verdier har mindre vold, er tryggere, har en jevnere fordeling av godene og har mindre skam og fordommer rundt nakenhet og sex….. Har vi det fint i det samfunnet statsminister Gunnar Knudsen la grunnlaget for i 1913? [kvinner fikk stemmerett, red anm.] Ja! Ble det sånn som Knudsen hadde tenkt? Nei! Er det noen som kjeder seg litt i det nye, feminine Norge? Neiida!

Litt kjedsomhet er neppe grunnlag for noe mannsopprør. Forfatterne skriver på en måte som ikke provoserer. Innholdet tatt i betraktning er dette en journalistisk «prestasjon», hvis det er dette man vil oppnå. For meg synes imidlertid menn å finne seg i alt. Videre kan det være et spørsmål om menn ikke bare finner seg i alt, men også er i ferd med å venne seg til alt. Til slutt risikerer vi å glemme at et annen virkelighet enn den feminiserte er mulig.

Les også: Seierherrene og -damene

Seierherrene og -damene

Kulturminister Hadia Tajik har fått kritikk fra journalist og forfatter Jon Hustad. Sistnevnte påstår at kulturministeren svarer bare skoleflinkt på spørsmålet om hva norsk kultur er. For min del mener jeg at Tajik er blant vår tids seierherrer, eller skal vi si -damer. Hun er blant dem som synes å ha fått et samfunn på sine premisser, og kan nyte resultatet. Jeg sikter her til begrepet seierherre slik det framstår i Roy Jacobsens kritikerroste roman fra 1990 med tittelen “Seierherrene”. Bokas høydepunkt er et kappløp mellom ungdommer som finner sted på et feriested med tilknytning til arbeiderbevegelsen en gang på 1960-tallet. Historiens helt, en gutt på 12-13 år, kommer først i mål. Han er lykkelig, men så  dukker det opp en ny regel som han ikke visste om: Fortsett å lese Seierherrene og -damene

Mannsdag?

I dag, den 19. november, er den internasjonale mannsdagen. Det overrasker kanskje at en slik dag finnes. Og hvis det først skulle være, var det ikke en dag i oktober? For fem-seks år siden gikk faktisk 2-300 menn i tog i Oslos gater på den 7. oktober, og undertegnede var en av disse. I noen år ble det arrangert demonstrasjonstog på denne særnorske mannsdagen. Første gangen jeg deltok var det med en viss optimisme. Daværende (statlig) likestillingsdirektør, Litt-Long Woon (kvinne), talte til deltakerne foran Stortinget. Talen åpnet slik: Mine herrer …(kort pause)  og damer, …. Siste gang toget ble arrangert var det imidlertid ingen prominent taler, antallet deltakere hadde krympet, og det var neppe mange av disse som følte seg komfortable som deltakere. Hvorfor? Fortsett å lese Mannsdag?

Tung blanding

Kommentar til filmen ”Beasts of the Southern Wild”

Fantomsvin med horn lurer i fjæra, eller de stormer gjennom menneskenes bebyggelse. Kvinner mikser urter og omfavner barna kjærlig, selv om det sistnevnte kanskje er på grensen til pedofili, og stedet hvor det foregår er på grensen til horehus. Det som kan se ut som antydningens kunst, veksler her med de mest grovbanale framstillinger. Men å antyde er ikke nødvendigvis genialt. Det kan i stedet dreie seg om pirring uten annet formål enn å pirre.

De grovbanale beskrivelsene er det mannen som blir gjenstand for. Fortsett å lese Tung blanding

På kvinnekafé i Berlin

Norge er kjent for sin sterke kjønnssegregering i arbeidslivet. Går du inn i en norsk bakebutikk med kafé, er det over 90 % sjanse for at du blir betjent av en kvinne. Men publikum i samme butikk er derimot fordelt ca 50-50 på de to kjønn, skulle jeg tro. I mitt lokale bakeri på Torshov i Oslo har jeg i alle fall mang en gang ved lunsjtid stått i kø bak f eks mannlige håndverkere på oppdrag i strøket, som tar seg god tid når de blir ekspedert av de unge jentene bak disken. Innkjøpet skjer langsomt og omstendelig, og betjeningen synes heller ikke å irritere seg over dette.

Den opplevelsen jeg nå skal fortelle om, var direkte motsatt, slik det gikk gradvis opp for meg mens den pågikk. Fortsett å lese På kvinnekafé i Berlin

Hard mann, som også er gentleman, etterspurt

Ifølge en spørreundersøkelse, presentert i VG i dag, ønsker mange kvinner en hardere mann. Takk for det! Det er bra at hardhet som en mannlig egenskap, som er til nytte for menneskene, er etterspurt blant kvinner. Fortsett å lese Hard mann, som også er gentleman, etterspurt

Svensk om mannen

Jeg var en tur i Sverige nylig og foran en aviskiosk falt blikket på overskriften Män, så funkar de – Mannspanelets 340 svar. Jeg kjøpte det aktuelle magasinet og håpet å finne noe som var interessant, og kanskje hyggelig, å lese. Jeg oppdaget snart at det dreide seg om et panel magasinet selv hadde oppnevnt. Panelmedlemmene, fire i tallet, ble intervjuet på de første sidene. Så fulgte et intervju med en kvinne. Hun var blitt forlatt av sin mann, og hadde da fått god hjelp av panelet, fortalte hun. Hjelpen gikk ut på å finne fram til det verste i seg selv for å ta igjen mot eks-mannen.

Noe overrasket over tendensen i hjelpen (selv om det sikkert kan forekomme tilfeller hvor den tilrådde holdningen er berettiget) bladde jeg tilbake til innholdsfortegnelsen. På veien registrerte jeg at magasinet har en kvinnelig redaktør. Over innholdsfortegnelsen stod følgende: ”Männen är inte svin eller djur, Fortsett å lese Svensk om mannen