Fadermord og likestilling

Fadermord er et gammelt konsept. Bare tenk på greske Ødipus, eller mer moderne tilfeller av tronrøving fra en kronprins sin side. Dostojevskijs «Brødrene Karamasow» (1880) er en «kriminalroman» hvor hele tre sønner ønsker farens død.

Men alt dette har vært mellom menn. Det er derfor et nytt grep fra den iranske regissøren og forfatterens Mohammad Rasulof sin side når han lar familiens yngste datter rette en pistol mot familiefaren. Jeg snakker om filmen “The Seed of the Sacred Fig”. Faren har gjennom historien forandret seg til det verre. Men han har likevel ikke gjort mer grove ting mot kvinnene enn å sperre to av dem inne for en stund – og det finnes faktisk en god grunn for ham til å være hard. En av kvinnene i huset har etter alt å dømme stjålet hans pistol. Et skudd faller helt mot slutten av filmen, og i aller siste scene ser vi mannens døde arm stikke ut av en haug med sand som raste ned over ham etter at skuddet falt.

Filmen fikk 15 minutters applaus da den ble vist første gang i Cannes i 2024 (-Wikipedia).

Solidaritet?

I mange år har det i Vesten vært en påfallende interesse for kvinners situasjon i fjerne land som India, Afghanistan – og Iran. Fortsett å lese Fadermord og likestilling

Menn, kvinner og makt

Kommentar til den italienske filmen «Vi har ennå i morgen» av Paola Cortellesi, 2023.

Hvordan stiller det seg med menn, kvinner og makt? Den oftest fortalte historien går ut på at «i begynnelsen» var mannen den mektige, men nå har vi likestilling.

Den italienske filmen «Vi har ennå i morgen» forteller denne historien på nytt. Filmen spiller i 1946, kort etter andre verdenskrig, men den er laget i 2023. Filmen henvender seg altså til oss. Filmen forteller sin historie på tradisjonell, kronologisk-realistisk måte. Men på et tidspunkt slår den over i surrealisme. Dette skjer i en film som ellers er så tradisjonell i formen at man tror ikke sine egne øyne.

Hva er poenget? Vi tilbyr her en tolkning som setter deg på sporet av en annen historie om menn, kvinner og makt. (På engelsk – du ledes til et annet nettsted)

Likestilling – hvor ble mennene av?

Redaktøren for Maskulinistisk Arkiv

Intervju med herværende redaktør, Arild Brock, ved Vemund Vennestrøm, Mannsforum.

For å starte rett på, hva er egentlig en maskulinist?

Kortversjonen: En mann som ser samfunnet og menneskene ut fra menns synsvinkel og erfaringer.

Men er det mulig å diskutere maskulinisme uavhengig av feminismen?

Maskulinisme er i dag en idé mens feminismen har materialisert seg, ikke minst som offentlige tiltak. Språklig kan feminisme og maskulinisme høres ut som samme sak, bare for henholdsvis kvinner og menn. Dette er en grei forståelse på den måten at også menn trenger å hevde seg som kjønn.  På den annen side må en ikke misforstå den språklige symmetrien dithen at maskulinisme går ut på Fortsett å lese Likestilling – hvor ble mennene av?

Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?

En kommentar til den danske boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde.

Feminismen i Danmark kan forstås som forankret i et patriarkat. Selv den kvinnelige statsministeren er innsatt av patriarkatet og overvåket av dette. Dette er kanskje den mest radikale tanken i boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde fra 2013. Ellers er boka en konkret gjennomgang av de mange privilegier som blir kvinner til gode i form av all slags støtte og snarveier som legges opp for at de skal nå toppene i samfunnet. Skadevirkningen er reduserte ytelser, frustrerte menn samt kvinner med illusjoner om seg selv.

Dette er Bondes bok i et nøtteskall. Etter det jeg har kunnet se er boka blitt mye kritisert og bare lite rost i Danmark. Bonde sier i en kommentar (Information 27.04.13) at med ett unntak stiller feministene ikke opp til debatt. Det sistnevnte er noe vi kjenner igjen fra Norge.

Hvem er Hans Bonde?

Forfatteren, som noen kjenner fra hans opptreden i Mannsforum i 2015, skrev om menn og kjønn lenge før «Fordi du fortjener det». En bok med tittelen Fortsett å lese Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?

Bør professoren sendes på gangen?

En kvinnelig professor i Bergen sendte nylig samtlige mannlige studenter på gangen under en forelesning. Det var jeg som «sendte guttene på gangen,” sier hun fornøyd som introduksjon til et innlegg i Bergens Tidene.

Kronprinsessen vil ikke

Forfatteren av innlegget er professor ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner. I debattinnlegget forklarer professoren at hun i en forelesning – spontant – sendte guttene i forsamlingen på gangen ti minutter før forelesningens slutt for å prate med de kvinnelige studentene. Hun var frustrert over at hun ikke fikk kontakt med kvinnene. Med hennes egne ord;

”«Jentene» utgjorde halvparten av studentmassen, men sa sjelden noe og forlot forelesningssalen rett etter forelesningen. Flere av de mannlige studentene stilte spørsmål, benyttet pausen til uformelle spørsmål og slo ofte av en prat på vei ut. Kort fortalt – der stod jeg – en 50 år gammel kvinnelig professor – og var i ferd med å videreføre et mønster jeg kjente så godt fra min egen studietid: «kronprinskulturen».”

Denne ”kronpinskulturen” består, i henhold til henne selv, i at mannlige og synlig engasjerte studenter Fortsett å lese Bør professoren sendes på gangen?

Er maskulinisme svar på feminismen?

Det finnes menn og miljøer som er opptatt av menns forhold ut over det du finner her på Maskulinist.no, selvfølgelig. En mulighet for menn som arbeider med kjønnspolitiske spørsmål, er å definere seg som maskulinister. Miljøer, og også enkeltpersoner, som driver en målrettet, politisk aktivitet, kan ha behov for å definere seg.

Men hva betyr «maskulinisme»? Fortsett å lese Er maskulinisme svar på feminismen?

Det personlige er politisk!

«Det personlige er politisk.» Denne lærdommen fra kvinnekampen kan menn gjerne kopiere. Men ellers er spørsmålet om hvordan menn kan gjøre seg gjeldende som gruppe i samfunnet et i hovedsak uløst problem. Menn bør heller ikke – utover det nevnte – forsøke å løse problemet ved å kopiere kvinnebevegelsen, av grunner som vi ikke skal komme inn på her.

Men det er viktig å erkjenne at problemet finnes! Et viktig bidrag til dette gir Morgenbladets Erling Dokk Holm Fortsett å lese Det personlige er politisk!

God hjelp til å bli mann – men ikke til den kjønnspolitiske kampen

M-F-UAnmeldelse av Mannen: myter, løgn og sannhet av Dag Furuholmen og Ted Usatynski, Cappelen Damm 2015, 311 sider

Tittelen på denne boka kan gi tanker om at vi her får et generaloppgjør med rådende holdninger om mannen og det mannlige, et kampskrift mot en forkvaklet mannsfiendtlig samfunnsideologi. Med en slik forventning – som man kanskje burde forstått var malplassert etter å ha registrert den meget velvillige behandling bok og forfatter fikk av TV2 og NRK ved lanseringen – blir nok leseren skuffet. Boken kan med større rett beskrives som en veileder for menn som søker terapi og egenterapi, skrevet av en norsk psykiater (Furuholmen) og en amerikansk psykolog (Usatynski). Bedømt slik blir boken meget interessant og innsiktsfull, og dens ansatser til samfunns- og ideologikritikk kunne nærmest sees som en bonus. Men boka beveger seg i det kjønnspolitiske felt, Fortsett å lese God hjelp til å bli mann – men ikke til den kjønnspolitiske kampen