Arild Brock – Maskulinistisk arkiv

Close – NÆR, altså

Det gjelder å være nær. Dette lærer vi i den belgiske filmen «Close» fra 2022. Filmen handler om to 13-årige gutter.

bilde av to gutter - filmplakat — *offisiell filmplakat*

Det motsatte av nærhet er imidlertid også viktig. Det kalles avstand, og man kan snakke om «skiller» og «grenser». Å vokse opp er å lære seg å navigere mellom nærhet og avstand. Men dette lærer vi ikke i filmen.

Siden nærhet er feminint og avstand er maskulint, er det å lære avstand, skiller og grenser primært for gutter. Men det kommer etter nærhet i tid, siden vi alle starter som hjelpeløse, nyfødte. Å nå fram til det primære er således en lengere vei for gutter/menn enn for jenter/kvinner. Fortsett å lese Close – NÆR, altså

Vestens Korona-politikk

Korona pandemien 2020-22 vil etter min mening gå inn i historien som den største sosiale og kulturelle krisen i Vesten etter andre verdenskrig. Den største til nå – det kan ikke utelukkes at enda mer dramatiske ting kan være skjedd når historien en gang skal skrives.

For de av leserne på Maskulinistisk Arkiv som gjerne leser engelsk, tilbys en artikkel som tar for seg krisen slik den ser ut nå, i desember 2022. Artikkelen er en jakt på forklaringer på en etter min mening feilslått offentlig politikk. Etter 5 sider kommer jeg fram til spørsmålet om menn og kjønn. Mangel på mot og mangel på maskulinintet er mitt forslag til forklaring på hvorfor krisen oppsto.

EXPLAINING WESTERN COVID POLICY

(Du ledes til et annet nettsted.)

Putin er en mann

Og det samme kan sies om Donald Trump. Da Trump ble valgt i 2016, kunne man se underholdende fotomontasjer av de to verdenslederne – f. eks. de to ridende sammen på en bjørn med Putin i front. Riktignok tilhører ingen av de to herrer mine personlige favoritter, og denne artikkelen skal bare i begrenset grad dreie seg om disse som personer og menn. Men artikkelen skal dreie seg om RESPEKT – noe jeg mener er et maskulint fenomen (som ikke utelukker at også kvinner kan ha dette).

Spørsmålet om respekt skal jeg knytte opp mot den krisen som for tiden utspiller seg i Europa. Jeg mener en viktig årsak til krigen i Ukraina ligger i Vestens manglende evne (og vilje) til å respektere. Fortsett å lese Putin er en mann

Jobb og kjærlighet

Michel Houellebecq er ute med ny roman, Anéantir, som i disse dager foreligger på norsk med tittelen Tilintetgjøre – til strålende anmeldelser. Jeg har benyttet anledning til et gjensyn med forrige bok fra franskmannen som mer enn de fleste forfattere er med å forme debatten om menneskets tilstand i vår samtid.

Og mange av de samtalene handler om mannen, som politisk og sosialt subjekt. La oss se på rammene for Houellebecqs roman Serotonin: En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt.

Så nedslående er åpningen på Serotonin. Sier dette noe om menn i dag? Fortsett å lese Jobb og kjærlighet

Maskulinistisk middagsparty

Klask! Triumferende slengte han skrotten på bordet.

Det lå mye bak. Han hadde vært ute i lang tid, dag og natt. Jakten gikk over berg og bakke, over myrlendt terreng og i relativt rask maraton over tørre sletter. Men han hadde funnet det han søkte. Han hadde gått inn i nærkamp med monsteret, tilføyd stikk etter stikk slik at anatomien endelig kunne fastslås og de svake punktene hugges til mot. Etter dette var det «bare» å slepe byttet hjem mens han beskyttet fangsten mot sjakaler og villhunder (som i den gamle mannen og havet, vet du).

Endelig hjemme! Men så hørte han et hyl: HVAAA – er det meningen at vi skal spise dette?!

I den maskulinistiske hule er det ledig jobb som kokk.

Feministisk pamflett 1813

Jane Austen portrett — Jane Austen (1775-1817) fremhever kvinner uten å rakke ned på menn. (Gravering av William Home Lizars baset på James Andrews/Cassandra Austen)

Kvinner elsker den, og menn med interesse for kvinner bør også lese den. Jeg snakker om boka “Stolthet og fordom” av Jane Austen fra 1813, også kjent gjennom flere filmversjoner. Boka er en “kvinnebok”. Denne artikkelen skal imidlertid hjelpe deg som mann med å sette boka i perspektiv slik at du kan trekke de riktige konklusjonene. (Neste gang din kone vil se filmen er du forberedt.)

Fortiden

Fortiden – historien – er undervurdert som arena for dagens politiske kamp. Hvordan historien forstås har “alt” å si Fortsett å lese Feministisk pamflett 1813

Flere lover eller sterkere menn?

Skal samfunnet hjelpe menn mer eller kvinner mindre? Dette spørsmålet har du kanskje aldri tenkt på? Som mann oppfatter du deg som mer underpriviligert enn priviligert, og jo mer du tenker over det, jo mer oppdager du at slik er det. Disse oppdagelsene er ikke til å glede seg over. Temaet for denne artikkelen er imidlertid ikke å gjennomgå dette, som vi kunne kalle kjønnsbalansen eller «kjønnsregnskapet», i sin fulle bredde. Temaet er hva gjør vi med forskjeller som går i menns disfavør?

Det er her det finnes prinsipielt to mulige veier. Fortsett å lese Flere lover eller sterkere menn?

Kvinnedag uten kvinner

I Berlin, hvor denne artikkelen skrives, er kvinnedagen offentlig høytidsdag fra et par år tilbake. Den mann som er i fast jobb får en fridag, og kan enten A) feire kvinnen, B) arbeide i hagen eller C) tenke på de to kjønns stilling ut fra en maskulinistisk synsvinkel. Selv er jeg selvstendig så den nye fridagen spiller i og for seg liten rolle for meg, men jeg skal foreta meg noe ut fra perspektiv C og skriver denne artikkelen.

På Maskulinistisk Arkiv finnes selvfølgelig et «arsenal» av kommentarer til feminismen. Dette var riktig nok ikke viktig for nettstedet fra starten. Poenget var heller å tenke og skrive om menn i sin egen rett, ikke å reagere på kvinner og feminisme. Etter hvert fikk imidlertid feminismen større plass. Hvorfor? Antakelig fordi feminismen og feminiseringen er over alt. Vi ville forholde oss til andre menn og til samfunnet. Men over alt hvor vi søkte menn og stilte spørsmål om samfunnsmessige forhold, fant vi feminismen – institusjonalisert og etablert.

Enkelte kvinner har også lagt merke til dette. Kvinnebevegelsens gjennomslag (eller er det menns «slag» mot seg selv?) har ikke bare forandret samfunnet, men også feminismen selv. Den observante akademikeren Nina Witoszek kommenterte dette i 2011. Vi tok vare på hennes kommentar og la den til vårt «arsenal». I en kronikk i Aftenposten den 1. desember spurte Witoszek: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Og hun svarte: Det kan være at de siste mohikanere innen den modige feminismen som vil noe, finnes i ikke-vestlige land.

I rettferdighetens navn skal det tilføyes at den akademiske feminismen ikke var det eneste akademiske svakhetstegnet, ifølge Witoszek. Om Universitetet i Oslo skrev hun: Fortsett å lese Kvinnedag uten kvinner

Djevelsk god!

Så du den dansk-norske filmen «Barbara» da den gikk for noen år siden? Undertegnede så den, og jeg både gledet og gruet meg til å se den igjen da jeg fra en venn mottok en lenke som gav meg muligheten i en lock-down tid.

Barbara ror inn i tåka — Filmen er sannelig også blitt frimerke på Færøyene!

Jeg gledet meg fordi dette er en film jeg har tenkt på ofte. Filmen har et interessant «filosofisk høydepunkt», som jeg straks skal komme tilbake til. Videre spiller filmen på Færøyene med sin vakre, spesielle natur, og vi hensettes til 1700-tallet med seilskuter og kort avstand mellom homo sapiens og de omgivelser han kommer fra. Jeg ferierte en gang på Færøyene, og mot alt jeg har kunnet se i verden skiller det lille øyriket seg ut som spesielt. Robåten er Færøyenes sykkel!

Jeg gruet meg samtidig til å se filmen på nytt fordi Fortsett å lese Djevelsk god!

To menn i Frankrike

En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt. Slik starter Houellebecqs siste roman med tittelen «Serotonin», som er navnet på det beroligende middelet.

Med utgangspunkt i Houellebecqs roman har jeg skrevet en artikkel på 12 sider som du finner her. Spørsmålet Houellebecq stiller er om det er mulig å leve anstendig (ærlig og redelig) som mann i Frankrike i dag. Forfatteren svarer etter min oppfatning nei, i alle fall fram til den siste siden. Spørsmålet tør ha relevans også andre steder enn i Frankrike.

Noen har sagt om artikkelen at dens forfatter har «kokt suppe på en spiker». Hvis Houellebecqs roman er som en (kraftig) spiker, er det jo et stort kompliment å være den som skal ha fått en hel suppe ut av det. Andre har sagt at artikkelen inneholder subjektive utsagn som ikke begrunnes. Jeg medgir at dette til en viss grad er tilfelle, men jeg vil samtidig forsvare artikkelen.

Jeg vil forsvare artikkelen ved å si at man ikke alltid kan vente med å fremme betraktninger som går i en helhetlig retning til hvert enkelt punkt i de sammenhenger som trekkes opp er vel begrunnet. Artikkelen legger et «nett» av synspunkter over flere sider av samfunnslivet, blant annet arbeidsliv, økonomi og forholdet mellom de to kjønn. Det kan være et bidrag i seg selv å framstille sammenhenger som ikke er åpenbare, men mulige. En sammenheng som er logisk kan være plausibel selv om ingen har undersøkt saken empirisk.

Om det ikke er helt originalt å se nokså ulike sider av samfunnslivet i sammenheng (for eksempel som utslag av dårlig behandling av kvinner) er det i alle fall originalt å trekke sammehenger som gjelder menn (og som ikke dreier seg om det banale at menn angivelig er privilegert over alt).

Min motivasjon for å skrive artikkelen lå ikke minst i å rydde opp i egne synspunkter etter å ha lest en roman som jeg fant interessant, men tung å fordøye. Kanskje også andre vil finne oppryddingen nyttig.