To menn i Frankrike

En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt. Slik starter Houellebecqs siste roman med tittelen «Serotonin», som er navnet på det beroligende middelet.

Med utgangspunkt i Houellebecqs roman har jeg skrevet en artikkel på 12 sider som du finner her. Spørsmålet Houellebecq stiller er om det er mulig å leve anstendig (ærlig og redelig) som mann i Frankrike i dag. Forfatteren svarer etter min oppfatning nei, i alle fall fram til den siste siden. Spørsmålet tør ha relevans også andre steder enn i Frankrike.

Noen har sagt om artikkelen at dens forfatter har «kokt suppe på en spiker». Hvis Houellebecqs roman er som en (kraftig) spiker, er det jo et stort kompliment å være den som skal ha fått en hel suppe ut av det. Andre har sagt at artikkelen inneholder subjektive utsagn som ikke begrunnes. Jeg medgir at dette til en viss grad er tilfelle, men jeg vil samtidig forsvare artikkelen.

Jeg vil forsvare artikkelen ved å si at man ikke alltid kan vente med å fremme betraktninger som går i en helhetlig retning til hvert enkelt punkt i de sammenhenger som trekkes opp er vel begrunnet. Artikkelen legger et «nett» av synspunkter over flere sider av samfunnslivet, blant annet arbeidsliv, økonomi og forholdet mellom de to kjønn. Det kan være et bidrag i seg selv å  framstille sammenhenger som ikke er åpenbare, men mulige. En sammenheng som er logisk kan være plausibel selv om ingen har undersøkt saken empirisk.

Om det ikke er helt originalt å se nokså ulike sider av samfunnslivet i sammenheng (for eksempel som utslag av dårlig behandling av kvinner) er det i alle fall originalt å trekke sammehenger som gjelder menn (og som ikke dreier seg om det banale at menn angivelig er privilegert over alt).

Min motivasjon for å skrive artikkelen lå ikke minst i å rydde opp i egne synspunkter etter å ha lest en roman som jeg fant interessant, men tung å fordøye. Kanskje også andre vil finne oppryddingen nyttig.

Ømhet er ikke for staten!

Det er umulig å forklare hva som er anstendig uten å være uanstendig. Oscar Wilde skal ha sa sagt dette, og på liknende måte er det med en sak som «ømhet». Spørsmålet er aktuelt fordi staten nå påkalles til å marsjere inn i et nytt område den ikke er egnet til å regulere, nemlig folks omgang med hverandre i de mest intime sammenhenger. Jeg tenker på spørsmålet om «samtykkelov». Fortsett å lese Ømhet er ikke for staten!

Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?

En kommentar til den danske boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde.

Feminismen i Danmark kan forstås som forankret i et patriarkat. Selv den kvinnelige statsministeren er innsatt av patriarkatet og overvåket av dette. Dette er kanskje den mest radikale tanken i boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde fra 2013. Ellers er boka en konkret gjennomgang av de mange privilegier som blir kvinner til gode i form av all slags støtte og snarveier som legges opp for at de skal nå toppene i samfunnet. Skadevirkningen er reduserte ytelser, frustrerte menn samt kvinner med illusjoner om seg selv.

Dette er Bondes bok i et nøtteskall. Etter det jeg har kunnet se er boka blitt mye kritisert og bare lite rost i Danmark. Bonde sier i en kommentar (Information 27.04.13) at med ett unntak stiller feministene ikke opp til debatt. Det sistnevnte er noe vi kjenner igjen fra Norge.

Hvem er Hans Bonde?

Forfatteren, som noen kjenner fra hans opptreden i Mannsforum i 2015, skrev om menn og kjønn lenge før «Fordi du fortjener det». En bok med tittelen Fortsett å lese Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?

Hatten PÅ, mann!

For å kunne ta hatten av for noe, for eksempel for hattens dag, som er i dag 15. januar, må du først sette hatten PÅ!

Forfatteren, korrekt antrukket for dagen

Alle menn, som måtte bære på et hemmelig ønske om å bære hatt, har en spesiell sjanse i dag. Du kan la deg inspirere av dine kjønnsfeller i vår vestlige kulturs ledende land, USA. I dag feires nemlig hattens dag der borte.

Hatten byr på en anledning til å være mann som vi menn bør vinne tilbake fra den hodeløse avmaskuliniseringen som finner sted i nevnte kultur. Fortsett å lese Hatten PÅ, mann!

Den såkalte “mannosfæren”

Det snakkes i blant om „mannosfæren“. Tilhører vi på dette nettsted denne?

I en artikkel på NRK, skrevet av de to journalistene Thomas Seltzer og Martin Gedde-Dahl, beskrives «mannosfæren» slik:

«Mannosfæren» er navnet på det digitale universet for mannsaktivisme – et løst sammenvevd nettverk av blogger, youtube-kanaler og forumer som har til felles at de handler om maskulinitet eller menns rettigheter. Under denne vide paraplyen … 

Er Maskulinistisk arkiv da med i «mannosfæren»? Det spørs kanskje om denne først og fremst defineres ut fra kontakt/nettverk eller ut fra innhold. Eller kanskje ut fra noe helt annet?

Fortsett å lese Den såkalte “mannosfæren”

Menns barnløshet – en kampsak?

Statistikk forteller oss at nærmere 25 % av alle menn ennå ikke har fått barn når de er 45 år. Disse mennene synes i hovedsak å befinne seg blant de mindre velstående i samfunnet. Men siden det å være mann bare i begrenset grad er forbundet med det å ha mye penger, ser vi ingen grunn til å se ned på disse mennene. Vi vil også unngå å se på dem som hjelpetrengende «klienter». Om det å være mann bare i begrenset grad er forbundet med god økonomi, er det i høy grad forbundet med det å ikke være hjelpetrengende klient. Om ikke mye penger er viktig, så er det å ha en anstendig jobb viktig når en mann skal søke kvinne.

Skjerping

Det gjelder dermed for hver enkelt mann å gjøre det beste ut av de genetiske og øvrige ressurser en har med seg fra fødsel og oppvekst. Fortsett å lese Menns barnløshet – en kampsak?

De yngre så kjønnspolitisk korrekte som noen

Siden feminismen er steget opp til å bli «offisiell» statsideologi i Norge og i andre vestlige land, kunne man håpe at undergrunns-kulturen ser annerledes på kjønn og likestilling. Kanskje et aldri så lite innslag av maskulinisme?

Maskulinist.no følger undergrunns-kulturen

Undergrunn- kulturen viser seg imidlertid så politisk korrekt som noen. Vår kilde til denne konklusjon er en bakgårdskino i verdensbyen Berlin. Her går hvert år i februar en alternativ filmfestival av stabelen, samtidig som den høyprofilerte filmfestivalen ved navn Berlinalen finner sted. Mens Berlinalens stjerner strømmer til på røde løpere for å se sine egne praktfilmer, samt en hel del politisk korrekte filmer, blant annet om lesbiske par og andre spesielle kjønns-konstellasjoner som gjør krav på normalitet, tok Maskulinist.no håpefullt turen til den alternative festivalen. Vi lette oss frem til den obskure kinoen i den småskumle bydelen Neukölln, og fant en plass på en vaklevoren trebenk i den lille salen. Mørket senker seg . .. Fortsett å lese De yngre så kjønnspolitisk korrekte som noen

Reform er risiko

Det er i dag 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøra i Wittenberg og dermed innledet reformasjonen. Ifølge mange billedlige framstillinger slo Luther tesene opp på kirkedøra med spiker og hammer. Dette kan vi forstå symbolsk. En hammer er ikke bare et praktisk redskap, men også et symbol for å fastslå. Også i dag trengs en modig mann, eller flere, som kan fastslå sannhet og rett.

Individet i sentrum

Hva betyr Luther i dag? Skillet mellom protestantisme og katolisisme deler Europa i det sørlige katolsk/ortodokse området og det nordlige protestantiske. Det var i de katolske landene i sør at Euro-krisen manifesterte seg for få år siden, Fortsett å lese Reform er risiko

Barneloven II: Det var ikke SLIK ment!

Mange har nok lurt på hvordan det kunne ha seg at et oppegående miljø som Mannsforum kunne ære daværende og nåværende likestillingsminister Solveig Horne med forumets aller første æresbevisning til en kvinne – Mannsforums kvinnepris. Dette skjedde i november. Statsråden var selv til stede og holdt et foredrag på Mannsforums årlige konferanse, som denne gangen hadde et nordisk tilsnitt. Straks etter foredraget, og før hun måtte haste videre til andre oppgaver, slo arrangøren til og overrakte gave samt diplom i knallende rødt (uten hensyn den mørkeblå fargen som statsrådens parti assosieres med). «Denne kan du slå opp på ditt kontor», sa leder Kjetil Thue med et glimt i øyet!

Det sistnevnte la imidlertid ikke alle merke til, Fortsett å lese Barneloven II: Det var ikke SLIK ment!