Kategori: Kultur

Kulturytringer som skjønnlitteratur, film og teater kommenteres fra en maskulinistisk synsvinkel.

De yngre så kjønnspolitisk korrekte som noen

Siden feminismen er steget opp til å bli «offisiell» statsideologi i Norge og i andre vestlige land, kunne man håpe at undergrunns-kulturen ser annerledes på kjønn og likestilling. Kanskje et aldri så lite innslag av maskulinisme?

Maskulinist.no følger undergrunns-kulturen

Undergrunn- kulturen viser seg imidlertid så politisk korrekt som noen. Vår kilde til denne konklusjon er en bakgårdskino i verdensbyen Berlin. Her går hvert år i februar en alternativ filmfestival av stabelen, samtidig som den høyprofilerte filmfestivalen ved navn Berlinalen finner sted. Mens Berlinalens stjerner strømmer til på røde løpere for å se sine egne praktfilmer, samt en hel del politisk korrekte filmer, blant annet om lesbiske par og andre spesielle kjønns-konstellasjoner som gjør krav på normalitet, tok Maskulinist.no håpefullt turen til den alternative festivalen. Vi lette oss frem til den obskure kinoen i den småskumle bydelen Neukölln, og fant en plass på en vaklevoren trebenk i den lille salen. Mørket senker seg . .. Fortsett å lese De yngre så kjønnspolitisk korrekte som noen

Reform er risiko

Det er i dag 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøra i Wittenberg og dermed innledet reformasjonen. Ifølge mange billedlige framstillinger slo Luther tesene opp på kirkedøra med spiker og hammer. Dette kan vi forstå symbolsk. En hammer er ikke bare et praktisk redskap, men også et symbol for å fastslå. Også i dag trengs en modig mann, eller flere, som kan fastslå sannhet og rett.

Individet i sentrum

Hva betyr Luther i dag? Skillet mellom protestantisme og katolisisme deler Europa i det sørlige katolsk/ortodokse området og det nordlige protestantiske. Det var i de katolske landene i sør at Euro-krisen manifesterte seg for få år siden, Fortsett å lese Reform er risiko

Forsøk på å være mann

EPAnmeldelse av boka «Knuste hjerter og halve sannheter- Force Manjeure» av Geir Sætre, roman, Comino forlag, 2015

Forsøk på å være mann er denne bokas tema. Samtidig kan vi si at romanen er forfatterens forsøk på å være forfatter. Boka er Sætres første.

Vi møter romanfiguren Edgar Paasche som lagerarbeider med en forkjærlighet for å kjøre truck og i fritida med en forkjærlighet for å hive innpå store mengder alkohol. Sistnevnte gjøres i selskap med kompiser på jakt etter damer. Spesielt Edgar trenger alkoholen for å styrke motet (og for å tåle dårlige resultater).

Men så forandrer alt seg. Kort oppsummert leser vi følgende: 1) Edgar får råd av kompisen, som er rå på sjekking, om å sette seg høyere mål. 2) Edgar viser seg å kjenne til feministisk litteratur, Fortsett å lese Forsøk på å være mann

Fri mann

shantaramKommentar til den selvbiografiske romanen «Shantaram» av Gregory David Roberts, norsk utgave ved forlaget Press, 2008.

Er du fri hvis du er gangster? Kanskje, hvis du kommer fra en annen kultur og bare er assosiert medlem. Du nyter da alle medlemskapets fordeler samtidig som du trolig kan tre ut når du måtte ønske det. «Friheten til å si nei» er viktig for bokas hovedperson. Den mafiaen vi snakker om her, har for øvrig etiske standarder. De avstår f eks fra prostitusjon og heroin som «satsningsområder», ikke fordi dette er ulovlig, men fordi det er uetisk, slik denne mafiaens grunnlegger og øverste sjef ser det.

Historien

«Vår mann» er australier, og bærer i boka hindi-navnet Lin. Lin har gjennom bokas 900 sider sitt faste tilhold i Bombay og er identisk med bokas forfatter. Millionbyen Bombay er geografisk delt mellom ulike mafiaer, dels samarbeidende, dels rivaliserende. Grunnleggeren av mafiaen møter vi som en tenksom herre, som gjerne diskuterer etiske og andre filosofiske spørsmål med Lin og de øvrige medlemmene. At sjefen og andre lever godt av inntektene fra ulovlig valutahandel, fra forfalskning av pass og fra innkreving av beskyttelsespenger Fortsett å lese Fri mann

Møt en brutal morsskikkelse!

Psykolanalytisk kommentar til James Bond filmen Skyfall, med paralleller til Anders Behring Breivik, og med parallell også til ledende kvinner i Norge

Den siste James Bond-filmen byr på mer enn de sedvanlige heseblesende stunt-fylte actionscenene og et anstrengt plot sentrert rundt en gigantoman forbryterskikkelse, som er like endimensjonalt psykologisk uinteressant som hovedpersonen. I «Skyfall» spiller storpolitikken mer en bakgrunnsrolle, og de sentrale temaene er – hold dere fast – av psykologisk karakter. Enda mer overraskende er det at dette presenteres på en måte som tenderer til å være engasjerende.

Fra et norsk ståsted er det nærliggende å assosiere filmens veksling mellom spektakulær vold og ødeleggelse på det ytre plan og den underliggende psykoanalytiske tematikk på den andre siden til det dramaet som vi her i landet har stått overfor knyttet til 22. juli, Fortsett å lese Møt en brutal morsskikkelse!

Tung blanding

Kommentar til filmen ”Beasts of the Southern Wild”

Fantomsvin med horn lurer i fjæra, eller de stormer gjennom menneskenes bebyggelse. Kvinner mikser urter og omfavner barna kjærlig, selv om det sistnevnte kanskje er på grensen til pedofili, og stedet hvor det foregår er på grensen til horehus. Det som kan se ut som antydningens kunst, veksler her med de mest grovbanale framstillinger. Men å antyde er ikke nødvendigvis genialt. Det kan i stedet dreie seg om pirring uten annet formål enn å pirre.

De grovbanale beskrivelsene er det mannen som blir gjenstand for. Fortsett å lese Tung blanding

Overraskende morderisk kvinne

Kommentar (spoiler?) til den russiske filmen Elena.

Filmen Elena er neppe spesielt laget for visning i Norge. Imidlertid gir filmen det norske publikum god anledning til å teste hvor standhaftig ens sosialdemokratiske blikk på verden er. De fleste som ser filmen blir nok overrasket, men ikke nødvendigvis alle på samme måten.

Tittelfiguren framstod som engleaktig i mine øyne helt til historien tok en vending. Fortsett å lese Overraskende morderisk kvinne

Kjønnrollebytte hos Ibsen

Tarantella, a popular dance in 1879

(After an introduction in Norwegian, the article in English follows.)

Hvordan ville det sett ut om Nora var en mann? Jeg tenker på Nora i Ibsens skuespill Et dukkehjem, som har gått sin seiersgang over verden som symbol på det moderne kvinneopprør. Verden har imidlertid endret seg siden urpremieren i 1879 og muligheten for å se stykket fra motsatt kjønnsretning er blant de spørsmål som drøftes i denne artikkelen. Samtidig diskuteres Hedda Gabler, en annen Ibsen-skikkelse. Gir hun et mer relevant bilde av dagens kvinne? Jeg tar utgangspunkt i Ibsens framstilling av de to kvinnene og dessuten dokumentarserien Ibsens dramatiske kvinner vist i NRK nylig. For å kunne nå flere, er artikkelen skrevet på engelsk , men jeg håper vårt norske publikum også vil ha interesse av å lese den.

Fortsett å lese Kjønnrollebytte hos Ibsen