Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til markeringen av tohundreårs jubileet for grunnloven med foredraget 200 år på 200 minutter i regi av NRK. Pauser med studentkor og uformelle intervjuer med foredragsholderen myket opp kunnskaps-­maratonen, nesten som i en fotballkamp. Innholdet var interessant. Særlig kanskje de første hundre årene, og etter hvert som vi kom nærmere vår egen tid, var foredraget fortsatt interessant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tydelig. Om ikke foredragsholderen stod for dette hundre prosent, levnet i alle fall NRKs intervjuer ingen tvil om at historien utgjør en serie framskritt henimot dagens norske samfunn.

Hva er det så som er så utmerket ved dagens norske samfunn? Egalitet? Et samfunn som er fredelig? Et samfunn med velstand for alle, eller i alle fall nesten alle?

Mange gode egenskaper har imidlertid det ved seg, at de vender seg fra det gode til det dårlige hvis de blir ensidig dyrket og/eller overdrevet. Egalitet kan f. eks. bli til konformisme. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?

Dele på ekteskapet?

Av Johnny Roy Knudsen

Det var ikkje anna å venta enn at Arild Brock fekk motbør når han skriv om frekke kjønnsaktivistar og pirkar borti dei homofile og lesbiske sitt syn på ekteskapet. Ein liten provokasjon må det då vera at me er to som deler same syn for eg var heilt samd i alt som Arild Brock skreiv.

1) Kven andre enn homofile og lesbiske kan stikke eit flagg i veska på ein nyutnemd statsråd slik at ho står på slottsplassen med homoflagget i veska?  Det som undrar meg er at statsråden lar det bli og at ingen greip inn og fekk det fjerna. Fortsett å lese Dele på ekteskapet?

Frekke kjønnsaktivister!

H-med-H-flaggDen nye familie- og likestillingsministeren fra FrP, Solveig Horne, lot seg i forbindelse med tiltredelsen fotografere med homobevegelsens flagg stikkende opp av blomsterfavnen. Hun hadde fått det overrakt som «gave». Giveren, Landsforeningen for lesbiske og homofile ved sin leder, lyktes dermed med et lite stykke politisk bondefangeri, og det er kanskje ikke første gangen.  Fortsett å lese Frekke kjønnsaktivister!

Menn blir mer sett – på

Fra nordisk konferanse om menn og likestilling 31/5-1/6-2012.

De som i forbindelse med forskning eller på annen måte gjør menn til sitt tema, trenger ikke lenger forklare hvorfor menn. Denne forandringen, som er skjedd gradvis, kan merkes på konferanser, som den nordiske om menn og likestilling, som ble holdt på Universitetet i Oslo i månedsskiftet mai-juni. Arrangører var, foruten universitetet selv, Likestillingsdepartementet, Nordisk forening for forskning om menn og maskuliniteter og Ressurssenter for menn.

Med den nevnte forandringen følger økt selvtillit for dem som innenfor forskning og offentlig virksomhet arbeider med slike spørsmål. Men hva ved menn og menns forhold er de opptatt av, når et par hundre kjønnsforskere, ispedd en og annen praktiker, en og annen aktivist og enkelte periodevis oppdukkende politikere, møtes? Svaret på dette er mer urovekkende enn gledelig, etter min oppfatning. Fortsett å lese Menn blir mer sett – på

Alltid pappaberedt

Per Asbjørn Risnes jr. har skrevet hakkespettbok for småbarnsfedre, under parolen “du skal ikke bli bedre mor enn mor. Du skal bli best mulig far.” Simpelthen fordi barn trenger begge deler like mye. Forfatteren bruker humor og maskuline innfallsvinkler koblet med stilrene geometriske hverdagsillustrasjoner av Lars Fiske. Slik meisles nybakte fedres rolle som omsorgsgivere. Boken understreker at fedre er gode nok i kraft av at de nettopp er menn.

Boken handler om ferden fra unnfangelse til forøkelse; fra bleieskiftarbeid til husarbeid og om hvordan menn kan være fedre på best mulig måte for sine barn. Den handler også om hvordan menn kan være best mulig samlivspartner for sin utkårede. Risnes jr. berører så vidt hvordan man best kan håndtere et farskap utenfor tradisjonelle samlivskonstellasjoner. Fortsett å lese Alltid pappaberedt

Matrilineær julaften

Oppslutningen om det familiære i vårt samfunn kulminerer hvert år den 24/12 kl 17. At maksimum nås, blir offentlig synlig ved at det offentlige rom tømmes. I dette ligger kanskje et lite paradoks. I tilbakeblikk, og med ønske om vel overstått jul, bringer vi en innside-rapport fra det moderne familieliv, slik det kan arte seg på denne spesielle kvelden. Fortsett å lese Matrilineær julaften

Kjønnrollebytte hos Ibsen

Tarantella, a popular dance in 1879

(After an introduction in Norwegian, the article in English follows.)

Hvordan ville det sett ut om Nora var en mann? Jeg tenker på Nora i Ibsens skuespill Et dukkehjem, som har gått sin seiersgang over verden som symbol på det moderne kvinneopprør. Verden har imidlertid endret seg siden urpremieren i 1879 og muligheten for å se stykket fra motsatt kjønnsretning er blant de spørsmål som drøftes i denne artikkelen. Samtidig diskuteres Hedda Gabler, en annen Ibsen-skikkelse. Gir hun et mer relevant bilde av dagens kvinne? Jeg tar utgangspunkt i Ibsens framstilling av de to kvinnene og dessuten dokumentarserien Ibsens dramatiske kvinner vist i NRK nylig. For å kunne nå flere, er artikkelen skrevet på engelsk , men jeg håper vårt norske publikum også vil ha interesse av å lese den.

Fortsett å lese Kjønnrollebytte hos Ibsen

Et steinaldersk syn på mannen

Er ikke tida overmoden for å stille like store krav til menn som til kvinner i ansvaret for egne barn? Slik innleder Øyvind Håbrekke, representant for KrF på Stortinget og 2. nestleder i familiekomiteen, en kronikk i VG 14/12. Med forfatterens velvillige tillatelse gjengir vi artikkelen. Fortsett å lese Et steinaldersk syn på mannen

Sexegoisme

I Dagbladet reises spørsmålet om norske kvinner er egoistiske, krevende og dominerende i senga. Godt spørsmål, vil jeg si. Familieterapeut, sexolog og forfatter Eva Mohn sier i et intervju at hun mener det er slik. Hun sier til og med at menn føler seg som sexslaver. Dagbladet spør også tre andre kvinner, som alle representerer en form for ekspertise. De tre gir høyst ulike svar. Men også blant disse registrer vi en viss støtte til menn. Den ene mannen som er spurt, Gjermund Skaar fra REFORM, siteres bare på sitt syn på 1950-tallets sexliv. Det er ikke første gangen vi ser kvinner framstå som sterkere forsvarere av menns interesser enn det menn gjør.