Jobb er naturligvis viktig for både kvinner og menn. Jobb er grunnlag for forsørgelse og status. Jobb gir mulighet for å realisere viktige sider ved oss selv som mennesker.
Det sistnevnte er imidlertid et komplekst spørsmål. Jobb kan realisere, men også begrense. Et viktig spørsmål når det gjelder kjønn er hvilke muligheter som er åpne, og på hvilke måter en må begrense seg – og om dette er likt eller forskjellig for kvinner og menn. Det antas vel ofte at mulighetene i arbeidslivet er størst for menn. Men når ble dette sist undersøkt? Er dette blitt en «vanemessig sannhet»? Det sier seg selv, men en vanemessig sannhetkan vi kalle en sannhet som det ikke lenger stilles spørsmål ved. Forholdet blir ikke lenger undersøkt eller bare «undersøkt» på måter preget av det en venter å finne. Vanen kan videre bli så sterk at en slik «sannhet» ikke en gang trenger å uttales. Den er likevel med i hva folk tenker og føler, og er premiss for avgjørelser og handlinger.
Anbefalte artikler: