Kvinnedag uten kvinner

I Berlin, hvor denne artikkelen skrives, er kvinnedagen offentlig høytidsdag fra et par år tilbake. Den mann som er i fast jobb får en fridag, og kan enten A) feire kvinnen, B) arbeide i hagen eller C) tenke på de to kjønns stilling ut fra en maskulinistisk synsvinkel. Selv er jeg selvstendig så fridagen spiller i og for seg liten rolle for meg, men jeg skal foreta meg noe ut fra perspektiv C og skriver denne artikkelen.

På Maskulinistisk Arkiv finnes selvfølgelig et «arsenal» av kommentarer til feminismen. Dette var riktig nok ikke viktig for nettstedet fra starten. Poenget var heller å tenke og skrive om menn i sin egen rett, ikke å reagere på kvinner og feminisme. Etter hvert fikk imidlertid feminismen større plass. Hvorfor? Antakelig fordi feminismen og feminiseringen er over alt. Vi ville forholde oss til andre menn og til samfunnet. Men over alt hvor vi søkte menn og stilte spørsmål om samfunnsmessige forhold, fant vi feminismen – institusjonalisert og etablert.

Enkelte kvinner har også lagt merke til dette. Kvinnebevegelsens gjennomslag (eller er det menns «slag» mot seg selv?) har ikke bare forandret samfunnet, men også feminismen selv. Den observante akademikeren Nina Witoszek kommenterte dette i 2011. Vi tok vare på hennes kommentar og la den til vårt «arsenal». I en kronikk i Aftenposten den 1. desember spurte Witoszek: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Og hun svarte: Det kan være at de siste mohikanere innen den modige feminismen som vil noe, finnes i ikke-vestlige land.

I rettferdighetens navn skal det tilføyes at den akademiske feminismen ikke var det eneste akademiske svakhetstegnet, ifølge Witoszek. Om Universitetet i Oslo skrev hun: Fortsett å lese Kvinnedag uten kvinner

Svensk om mannen

Jeg var en tur i Sverige nylig og foran en aviskiosk falt blikket på overskriften Män, så funkar de – Mannspanelets 340 svar. Jeg kjøpte det aktuelle magasinet og håpet å finne noe som var interessant, og kanskje hyggelig, å lese. Jeg oppdaget snart at det dreide seg om et panel magasinet selv hadde oppnevnt. Panelmedlemmene, fire i tallet, ble intervjuet på de første sidene. Så fulgte et intervju med en kvinne. Hun var blitt forlatt av sin mann, og hadde da fått god hjelp av panelet, fortalte hun. Hjelpen gikk ut på å finne fram til det verste i seg selv for å ta igjen mot eks-mannen.

Noe overrasket over tendensen i hjelpen (selv om det sikkert kan forekomme tilfeller hvor den tilrådde holdningen er berettiget) bladde jeg tilbake til innholdsfortegnelsen. På veien registrerte jeg at magasinet har en kvinnelig redaktør. Over innholdsfortegnelsen stod følgende: ”Männen är inte svin eller djur, Fortsett å lese Svensk om mannen

Maskulinist.no på lesebrett i sommer

For deg med lesebrett og ustanselig trang til å lese, tilbys en utvalgt samling på ti artikler fra Maskulinist.no i ebok-format, via tjenesten Readlists.com.

Fiffig når du sitter på toget, ligger på stranda eller når regnet pøser ned utenfor vinduet. Eller som i dette tilfellet, når nettilgangen er fraværende og du føler at Maskulinist.no er for langt unna. Du kan naturligvis opprette din egen samling også.

Gå til Maskulinist.no sommerlektyre – lesing som gir deg fremdrift og velg korresponderende ebok-format i venstre kolonne for å laste ned til iPad/iPhone, Kindle eller andre epub-kompatible lesebrett. Boken sendes til deg på epost og du laster den selv over på din enhet. Enklere blir det nesten ikke.

Fortsatt god sommer og god fornøyelse!

Maskulinist.no på Twitter

Følg Maskulinist.no på Twitter – om hva som bremser menn, og det som gir oss fart!


Distanserte lesere?

Som kjent for noen av dere, gjennomførte Maskulinist.no en leserundersøkelse rundt månedsskiftet januar/februar. Det kom svar fra bare fem prosent av de som ifølge vår statistikk bruker nettstedet mye. At bare få går inn på den kontakten som en leserundersøkelse innebærer, er vi overrasket over.

De som svarer forteller imidlertid at de står nettstedet nær når det gjelder meninger på det kjønnspolitiske området. Fortsett å lese Distanserte lesere?