Generelt om maskulinitet og menns stilling i samfunnet.
«Så du den plakaten?» Jeg spurte passasjeren ved min side, en kvinne. – «Nei.» Bilen hadde nettopp passert en plakat plassert midt i veirabatten. – «Det var et bilde av Kamala Harris og teksten var: Go for female power!»
«Det syns jeg var utrolig dumt», kommenterte min ledsager. Fortsett å lese I dag
Spørsmålet om kjønn er et spørsmål i den amerikanske valgkampen. Kvinner og menn stemmer forskjellig. For Kamala Harris gjelder det å få flest mulig menn over på sin side, og vanskeligheten er ikke bare at hun selv er kvinne. Tradisjonelt stemmer menn mer republikansk enn kvinner, og denne forskjellen skal være tiltakende.
Derfor, med appell til det i blant angstvekkende spørsmålet om hvorvidt du er mann nok, har Harris & Co laget en valg-video beregnet på menn. Konklusjonen er naturligvis at du skal stemme Harris. Dette må være greit nok i og for seg, men før du kommer så langt, gir videoen en rekke eksempler på hvordan du kan være «mann nok».
Du skal f.eks. være mann nok til å være emosjonell – f.eks. overfor din kone og overfor dine barn. Også dette må jo være greit nok i og for seg. Men hva slags emosjoner siktes det til? Videoen sier ingenting om dette, så la oss gjette. Fortsett å lese Mann NOK?
Denne artikkelen skal dreie seg om sammenhengen mellom Ibsens diktning, hans eget ekteskap, Norges selvstendighet av 1905, krigen i Ukraina og krigen i Midtøsten. Fra hvilket ståsted kan det være et poeng å skrive om dette?
Mitt ståsted er at jeg er vokst opp i Norge og emigrerte til Tyskland i 2012. Den viktigste forskjellen mellom de to land er etter min oppfatning ikke de indre forhold, men de ytre. Mens utenrikspolitikk i Norge er et «særemne», er det i Tyskland fullt integrert med de indre forhold. Etter ti år med sistnevnte perspektiv, faller det naturlig for meg å uten videre trekke linjer mellom f.eks. den nasjonale kulturarven, en felles-vestlig samfunnskultur og krig og fred med andre land. Jeg ber om forståelse for mitt perspektiv og inviterer leseren til å la seg lokke inn.
Ibsens mest kjente skuespill internasjonalt er «Et dukkehjem». Dette er som kjent et realistisk samtidsdrama med en heltemodig kvinne i hovedrollen. Det skal være satt opp rundt trehundre ganger rundt i verden og regissørene tillater seg i blant å dramatisere dramaet ytterligere. Jeg har sett en tysk versjon hvor Nora like godt avslutter med å «henrette» sin moralsk svake ektemann, Helmer, med pistol etter at han har sviktet henne. Den første tyske bokutgaven, derimot, avvek fra Ibsens manus i motsatt retning i det Nora ble hos sin ektemann. (Den tyske forleggeren ville den gang ikke utsette sitt konservative, tyske publikum for en skilsmisse.)
Den norske utgaven kom i 1879. At Nora avslutter med å «gå», skal for øvrig være et av fru Ibsens bidrag til verket. Hun skal ha sagt til herr dikteren at hvis han ikke sørget for at Nora går, ville hun, fru Ibsen, gå – fra sin mann. I hvilken grad dette var en spøk, vites ikke. Men for vårt formål holder det at fru Ibsen sannsynligvis hadde innflytelse på verket. Innenfor samtidens problemstillinger, men i moderne språkbruk, kan man si at hun drev verket i feministisk retning. Dette var altså ett av Suzannah Ibsens bidrag til verket. Det andre bidraget, som gjelder gjennomgående i Ibsens arbeid, er at han manglet selvdisiplin, og at kona trådte inn og holdt orden. «Ingen portvin før du har skrevet tre sider til». Vel, jeg vet ikke om akkurat dette var metoden hun brukte, men så vidt jeg forstår, er litteratene enige om dikteren ikke hadde fått til mye hvis ikke kona hadde passet på.
Til Ibsens fordel skal det sies at han æret sin kone, både før og etter at de ble gift. Han skal ha sagt at «får jeg henne, kan jeg bli noe stort». Han forble også trofast mot sin aldrende ektefelle da han var blitt noe stort og andre kvinner svermet om ham.
Vi kan så langt konstatere at Ibsen ikke hadde utviklet den så viktige, maskuline egenskapen selvdisiplin (i alle fall ikke tidlig). Videre var han innholdsmessig under kvinnelig innflytelse i feministisk retning.
La oss nå kort se på Ibsens vel mest kjente drama i Norge, Peer Gynt. Fortsett å lese Var Henrik Ibsen en MANN?
Det gjelder å være nær. Dette lærer vi i den belgiske filmen «Close» fra 2022. Filmen handler om to 13-årige gutter.
Det motsatte av nærhet er imidlertid også viktig. Det kalles avstand, og man kan snakke om «skiller» og «grenser». Å vokse opp er å lære seg å navigere mellom nærhet og avstand. Men dette lærer vi ikke i filmen.
Siden nærhet er feminint og avstand er maskulint, er det å lære avstand, skiller og grenser primært for gutter. Men det kommer etter nærhet i tid, siden vi alle starter som hjelpeløse, nyfødte. Å nå fram til det primære er således en lengere vei for gutter/menn enn for jenter/kvinner. Fortsett å lese Close – NÆR, altså
Korona pandemien 2020-22 vil etter min mening gå inn i historien som den største sosiale og kulturelle krisen i Vesten etter andre verdenskrig. Den største til nå – det kan ikke utelukkes at enda mer dramatiske ting kan være skjedd når historien en gang skal skrives.
For de av leserne på Maskulinistisk Arkiv som gjerne leser engelsk, tilbys en artikkel som tar for seg krisen slik den ser ut nå, i desember 2022. Artikkelen er en jakt på forklaringer på en etter min mening feilslått offentlig politikk. Etter 5 sider kommer jeg fram til spørsmålet om menn og kjønn. Mangel på mot og mangel på maskulinintet er mitt forslag til forklaring på hvorfor krisen oppsto.
EXPLAINING WESTERN COVID POLICY
(Du ledes til et annet nettsted.)
Klask! Triumferende slengte han skrotten på bordet.
Det lå mye bak. Han hadde vært ute i lang tid, dag og natt. Jakten gikk over berg og bakke, over myrlendt terreng og i relativt rask maraton over tørre sletter. Men han hadde funnet det han søkte. Han hadde gått inn i nærkamp med monsteret, tilføyd stikk etter stikk slik at anatomien endelig kunne fastslås og de svake punktene hugges til mot. Etter dette var det «bare» å slepe byttet hjem mens han beskyttet fangsten mot sjakaler og villhunder (som i den gamle mannen og havet, vet du).
Endelig hjemme! Men så hørte han et hyl: HVAAA – er det meningen at vi skal spise dette?!
I den maskulinistiske hule er det ledig jobb som kokk.
Skal samfunnet hjelpe menn mer eller kvinner mindre? Dette spørsmålet har du kanskje aldri tenkt på? Som mann oppfatter du deg som mer underpriviligert enn priviligert, og jo mer du tenker over det, jo mer oppdager du at slik er det. Disse oppdagelsene er ikke til å glede seg over. Temaet for denne artikkelen er imidlertid ikke å gjennomgå dette, som vi kunne kalle kjønnsbalansen eller «kjønnsregnskapet», i sin fulle bredde. Temaet er hva gjør vi med forskjeller som går i menns disfavør?
Det er her det finnes prinsipielt to mulige veier. Fortsett å lese Flere lover eller sterkere menn?
Så du den dansk-norske filmen «Barbara» da den gikk for noen år siden? Undertegnede så den, og jeg både gledet og gruet meg til å se den igjen da jeg fra en venn mottok en lenke som gav meg muligheten i en lock-down tid.
Jeg gledet meg fordi dette er en film jeg har tenkt på ofte. Filmen har et interessant «filosofisk høydepunkt», som jeg straks skal komme tilbake til. Videre spiller filmen på Færøyene med sin vakre, spesielle natur, og vi hensettes til 1700-tallet med seilskuter og kort avstand mellom homo sapiens og de omgivelser han kommer fra. Jeg ferierte en gang på Færøyene, og mot alt jeg har kunnet se i verden skiller det lille øyriket seg ut som spesielt. Robåten er Færøyenes sykkel!
Jeg gruet meg samtidig til å se filmen på nytt fordi Fortsett å lese Djevelsk god!
En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt. Slik starter Houellebecqs siste roman med tittelen «Serotonin», som er navnet på det beroligende middelet.
Med utgangspunkt i Houellebecqs roman har jeg skrevet en artikkel på 12 sider som du finner her. Spørsmålet Houellebecq stiller er om det er mulig å leve anstendig (ærlig og redelig) som mann i Frankrike i dag. Forfatteren svarer etter min oppfatning nei, i alle fall fram til den siste siden. Spørsmålet tør ha relevans også andre steder enn i Frankrike.
Noen har sagt om artikkelen at dens forfatter har «kokt suppe på en spiker». Hvis Houellebecqs roman er som en (kraftig) spiker, er det jo et stort kompliment å være den som skal ha fått en hel suppe ut av det. Andre har sagt at artikkelen inneholder subjektive utsagn som ikke begrunnes. Jeg medgir at dette til en viss grad er tilfelle, men jeg vil samtidig forsvare artikkelen.
Jeg vil forsvare artikkelen ved å si at man ikke alltid kan vente med å fremme betraktninger som går i en helhetlig retning til hvert enkelt punkt i de sammenhenger som trekkes opp er vel begrunnet. Artikkelen legger et «nett» av synspunkter over flere sider av samfunnslivet, blant annet arbeidsliv, økonomi og forholdet mellom de to kjønn. Det kan være et bidrag i seg selv å framstille sammenhenger som ikke er åpenbare, men mulige. En sammenheng som er logisk kan være plausibel selv om ingen har undersøkt saken empirisk.
Om det ikke er helt originalt å se nokså ulike sider av samfunnslivet i sammenheng (for eksempel som utslag av dårlig behandling av kvinner) er det i alle fall originalt å trekke sammehenger som gjelder menn (og som ikke dreier seg om det banale at menn angivelig er privilegert over alt).
Min motivasjon for å skrive artikkelen lå ikke minst i å rydde opp i egne synspunkter etter å ha lest en roman som jeg fant interessant, men tung å fordøye. Kanskje også andre vil finne oppryddingen nyttig.
En kommentar til den danske boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde.
Feminismen i Danmark kan forstås som forankret i et patriarkat. Selv den kvinnelige statsministeren er innsatt av patriarkatet og overvåket av dette. Dette er kanskje den mest radikale tanken i boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde fra 2013. Ellers er boka en konkret gjennomgang av de mange privilegier som blir kvinner til gode i form av all slags støtte og snarveier som legges opp for at de skal nå toppene i samfunnet. Skadevirkningen er reduserte ytelser, frustrerte menn samt kvinner med illusjoner om seg selv.
Dette er Bondes bok i et nøtteskall. Etter det jeg har kunnet se er boka blitt mye kritisert og bare lite rost i Danmark. Bonde sier i en kommentar (Information 27.04.13) at med ett unntak stiller feministene ikke opp til debatt. Det sistnevnte er noe vi kjenner igjen fra Norge.
Forfatteren, som noen kjenner fra hans opptreden i Mannsforum i 2015, skrev om menn og kjønn lenge før «Fordi du fortjener det». En bok med tittelen Fortsett å lese Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?