Kategori: Kjønnsrelasjoner

Artikler som tematiserer kvinne-mann relasjonen på mikroplan eller på samfunnsplan. Ofte artikler med en positiv vinkling.

Hvorfor denne «voldtekten»?

Jeg snakker ikke her om noen virkelig voldtekt, men om noe som fant sted i en fiksjonell roman. Men det er heller ikke snakk om en ubetydelig «kiosk-roman», hvor forfatteren forsøker å øke spenningen på en «enkel» måte. Det dreier seg tvert imot om en roman som har hatt stor ideologisk innflytelse, om ikke akkurat i spørsmålet om voldtekt, så på andre måter.

Jeg snakker om romanen «The Fountainhead» av Ayn Rand fra 1943. I romanen har forfatteren flettet inn et avsnitt hvor en kvinne blir voldtatt – den kvinnelige romanfiguren omtaler det inntrufne som voldtekt. Kvinnen melder imidlertid ikke saken til politiet og blir ikke en gang fiendtlig innstilt overfor den aktuelle mannen. Det ser heller ut som at hun elsker ham, og mange år senere, ved slutten av historien, blir de to et par.

Forsvarer forfatteren voldtekt? Hvis du skulle være ukjent med Ayn Rand, skal jeg først gjøre oppmerksom på at bak det fremmedartede navnet står en kvinne. Rand var amerikaner av russisk opprinnelse, og døde i 1982. Hennes bøker har solgt i millioner eksemplarer, og hun leses også i dag.

Jeg leste selv «The Fountainhead» for et par år siden, og må si at jeg stusset over den nevnte episoden. Siden har jeg regelrett grublet. For noen måneder siden fikk jeg imidlertid ny input til spørsmålet. Jeg kom over et intervju hvor boka var tema. Den intervjuede var en beundrer av Rand og hadde hentet inspirasjon til eget liv fra hennes bøker. I intervjuet ble han imidlertid konfrontert med voldtekten.

Jeg spisset ører. Men før jeg kommer til hans svar, Fortsett å lese Hvorfor denne «voldtekten»?

Jobb og kjærlighet

Michel Houellebecq er ute med ny roman, Anéantir, som i disse dager foreligger på norsk med tittelen Tilintetgjøre – til strålende anmeldelser. Jeg har benyttet anledning til et gjensyn med forrige bok fra franskmannen som mer enn de fleste forfattere er med å forme debatten om menneskets tilstand i vår samtid.

Og mange av de samtalene handler om mannen, som politisk og sosialt subjekt. La oss se på rammene for Houellebecqs roman Serotonin: En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt.

Så nedslående er åpningen på Serotonin. Sier dette noe om menn i dag? Fortsett å lese Jobb og kjærlighet

Feministisk pamflett 1813

Jane Austen portrett
Jane Austen (1775-1817) fremhever kvinner uten å rakke ned på menn. (Gravering av William Home Lizars baset på James Andrews/Cassandra Austen)

Kvinner elsker den, og menn med interesse for kvinner bør også lese den. Jeg snakker om boka “Stolthet og fordom” av Jane Austen fra 1813, også kjent gjennom flere filmversjoner. Boka er en “kvinnebok”. Denne artikkelen skal imidlertid hjelpe deg som mann med å sette boka i perspektiv slik at du kan trekke de riktige konklusjonene. (Neste gang din kone vil se filmen er du forberedt.)

Fortiden

Fortiden – historien – er undervurdert som arena for dagens politiske kamp. Hvordan historien forstås har “alt” å si Fortsett å lese Feministisk pamflett 1813

Kvinnedag uten kvinner

I Berlin, hvor denne artikkelen skrives, er kvinnedagen offentlig høytidsdag fra et par år tilbake. Den mann som er i fast jobb får en fridag, og kan enten A) feire kvinnen, B) arbeide i hagen eller C) tenke på de to kjønns stilling ut fra en maskulinistisk synsvinkel. Selv er jeg selvstendig så den nye fridagen spiller i og for seg liten rolle for meg, men jeg skal foreta meg noe ut fra perspektiv C og skriver denne artikkelen.

På Maskulinistisk Arkiv finnes selvfølgelig et «arsenal» av kommentarer til feminismen. Dette var riktig nok ikke viktig for nettstedet fra starten. Poenget var heller å tenke og skrive om menn i sin egen rett, ikke å reagere på kvinner og feminisme. Etter hvert fikk imidlertid feminismen større plass. Hvorfor? Antakelig fordi feminismen og feminiseringen er over alt. Vi ville forholde oss til andre menn og til samfunnet. Men over alt hvor vi søkte menn og stilte spørsmål om samfunnsmessige forhold, fant vi feminismen – institusjonalisert og etablert.

Enkelte kvinner har også lagt merke til dette. Kvinnebevegelsens gjennomslag (eller er det menns «slag» mot seg selv?) har ikke bare forandret samfunnet, men også feminismen selv. Den observante akademikeren Nina Witoszek kommenterte dette i 2011. Vi tok vare på hennes kommentar og la den til vårt «arsenal». I en kronikk i Aftenposten den 1. desember spurte Witoszek: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Og hun svarte: Det kan være at de siste mohikanere innen den modige feminismen som vil noe, finnes i ikke-vestlige land.

I rettferdighetens navn skal det tilføyes at den akademiske feminismen ikke var det eneste akademiske svakhetstegnet, ifølge Witoszek. Om Universitetet i Oslo skrev hun: Fortsett å lese Kvinnedag uten kvinner

To menn i Frankrike

En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt. Slik starter Houellebecqs siste roman med tittelen «Serotonin», som er navnet på det beroligende middelet.

Med utgangspunkt i Houellebecqs roman har jeg skrevet en artikkel på 12 sider som du finner her. Spørsmålet Houellebecq stiller er om det er mulig å leve anstendig (ærlig og redelig) som mann i Frankrike i dag. Forfatteren svarer etter min oppfatning nei, i alle fall fram til den siste siden. Spørsmålet tør ha relevans også andre steder enn i Frankrike.

Noen har sagt om artikkelen at dens forfatter har «kokt suppe på en spiker». Hvis Houellebecqs roman er som en (kraftig) spiker, er det jo et stort kompliment å være den som skal ha fått en hel suppe ut av det. Andre har sagt at artikkelen inneholder subjektive utsagn som ikke begrunnes. Jeg medgir at dette til en viss grad er tilfelle, men jeg vil samtidig forsvare artikkelen.

Jeg vil forsvare artikkelen ved å si at man ikke alltid kan vente med å fremme betraktninger som går i en helhetlig retning til hvert enkelt punkt i de sammenhenger som trekkes opp er vel begrunnet. Artikkelen legger et «nett» av synspunkter over flere sider av samfunnslivet, blant annet arbeidsliv, økonomi og forholdet mellom de to kjønn. Det kan være et bidrag i seg selv å  framstille sammenhenger som ikke er åpenbare, men mulige. En sammenheng som er logisk kan være plausibel selv om ingen har undersøkt saken empirisk.

Om det ikke er helt originalt å se nokså ulike sider av samfunnslivet i sammenheng (for eksempel som utslag av dårlig behandling av kvinner) er det i alle fall originalt å trekke sammehenger som gjelder menn (og som ikke dreier seg om det banale at menn angivelig er privilegert over alt).

Min motivasjon for å skrive artikkelen lå ikke minst i å rydde opp i egne synspunkter etter å ha lest en roman som jeg fant interessant, men tung å fordøye. Kanskje også andre vil finne oppryddingen nyttig.

Ømhet er ikke for staten!

Det er umulig å forklare hva som er anstendig uten å være uanstendig. Oscar Wilde skal ha sa sagt dette, og på liknende måte er det med en sak som «ømhet». Spørsmålet er aktuelt fordi staten nå påkalles til å marsjere inn i et nytt område den ikke er egnet til å regulere, nemlig folks omgang med hverandre i de mest intime sammenhenger. Jeg tenker på spørsmålet om «samtykkelov». Fortsett å lese Ømhet er ikke for staten!

Fromhet ikke bare for religiøse

«Barnehagen Egalia har vært en stor inspirasjonskilde», forteller lederen for den nystiftede svenske organisasjonen Egalia Adult, CC Clemens. Foreningen sikter mot den ultimate likestilling og vil knekke den «forkvaklede» ideen om kjønn en gang for alle, forteller han/hun.

Den nystiftede foreningen praktiserer allerede sin egen ideologi i eget miljø, blant annet på foreningens møter og workshops. Lederen møter oss til intervju iført kjønnsnøytral, hvit kjortel. Fortsett å lese Fromhet ikke bare for religiøse

Er maskulinisme svar på feminismen?

Det finnes menn og miljøer som er opptatt av menns forhold ut over det du finner her på Maskulinist.no, selvfølgelig. En mulighet for menn som arbeider med kjønnspolitiske spørsmål, er å definere seg som maskulinister. Miljøer, og også enkeltpersoner, som driver en målrettet, politisk aktivitet, kan ha behov for å definere seg.

Men hva betyr «maskulinisme»? Fortsett å lese Er maskulinisme svar på feminismen?

Det personlige er politisk!

«Det personlige er politisk.» Denne lærdommen fra kvinnekampen kan menn gjerne kopiere. Men ellers er spørsmålet om hvordan menn kan gjøre seg gjeldende som gruppe i samfunnet et i hovedsak uløst problem. Menn bør heller ikke – utover det nevnte – forsøke å løse problemet ved å kopiere kvinnebevegelsen, av grunner som vi ikke skal komme inn på her.

Men det er viktig å erkjenne at problemet finnes! Et viktig bidrag til dette gir Morgenbladets Erling Dokk Holm Fortsett å lese Det personlige er politisk!