Aftenposten melder i dag, 11. juli, om regjeringens ”svar” på den krasse kritikk fra FN for mangelfull innsats på vold i nære relasjoner. 50 millioner – fordelt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevilges fra Justis- og beredskapsdepartementet som et ”forskningsløft” til dette som ifølge statsråd Anundsen er ”et tabubelagt område hvor det er et enormt behov for kunnskap.”
Tabubelagt – men høres ikke dette ganske ganske kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft – for ny innsikt?
Av Arild Brock og Øivind Østberg
Vi må innrømme at vi ble litt overrasket over å se to artikler som uten omsvøp ble kalt Endelig guttetur og Endelig jentetur, i Fjell og Vidde nummer 4/13 (bladet til Den norske turistforening). For oss var det en gledelig overraskelse. Enda går det an å snakke om gutter og jenter i Norge, tenkte vi. To leserne av bladet, Idun Victoria Skjæveland og Eirik Hjertenæs reagerte imidlertid sterkt i hvert sitt leserbrev i september-nummeret. Sistnevnte ber om at kodeordene «krevende tur» og «komfortabel tur» brukes for framtida.
Bør folk slippe å se ordene «guttetur» og «jentetur» i all sin nakne tydelighet? Vi lurer på om vi i Norge er på vei mot en ny viktoriatid. Uttrykket viktoriansk henspiller på dronning Victoria av England og referer til 1800-tallet. Det betyr streng, snerpete, seksualmoral. Den gangen skulle sex ikke en gang nevnes. Den nye viktoriatiden går imidlertid ut på noe annet, Fortsett å lese Kodeord: guttetur
Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til markeringen av tohundreårs jubileet for grunnloven med foredraget 200 år på 200 minutter i regi av NRK. Pauser med studentkor og uformelle intervjuer med foredragsholderen myket opp kunnskaps-maratonen, nesten som i en fotballkamp. Innholdet var interessant. Særlig kanskje de første hundre årene, og etter hvert som vi kom nærmere vår egen tid, var foredraget fortsatt interessant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tydelig. Om ikke foredragsholderen stod for dette hundre prosent, levnet i alle fall NRKs intervjuer ingen tvil om at historien utgjør en serie framskritt henimot dagens norske samfunn.
Hva er det så som er så utmerket ved dagens norske samfunn? Egalitet? Et samfunn som er fredelig? Et samfunn med velstand for alle, eller i alle fall nesten alle?
Mange gode egenskaper har imidlertid det ved seg, at de vender seg fra det gode til det dårlige hvis de blir ensidig dyrket og/eller overdrevet. Egalitet kan f. eks. bli til konformisme. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?
Av Øivind Østberg og Johannes Mella
Saken som ble anlagt av den mannlige offiser som mente seg forbigått da ny sjef for Forsvarets Høyskole skulle utnevnes i statsråd, er avgjort av Høyesterett. Etter statens seier i den øverste domstol kan mediene melde at det er slått fast at ”kvinnen var best kvalifisert”. Dagbladet kan i sin begeistring over utfallet fortelle at dommen er ”pinlig” for daværende forsvarssjef Diesen, som i sin tid innstilte på den mannlige kandidat. Men hvis avisen hadde ønsket å utøve sin sedvanlige kritiske rolle overfor statsmaktene, hadde den her en trestjerners anledning til å påvise politisert juss og en domstol som strekker seg lenger enn langt for å tekkes staten.
Den mannlige kandidat hadde fått medhold i Klagenemnda for likestilling, ikke nettopp et organ opprettet for å forsvare menns interesser. Regjeringen Stoltenberg så bort fra dette og utnevnte kvinnen. Borgarting lagmannsrett kom enstemmig til at det var skjedd en klar lovstridig forbigåelse. Siden saken i all hovedsak stod og falt med bedømmelsen av bevisene, kunne en vente at saken endte med det. Fortsett å lese Staten frikjennes for åpenbar diskriminering
Den nye lederen for den internasjonale olympiske komite, IOC, tyske Thomas Bach, som tiltrådte for ett år siden, har ikke kastet bort sitt første år i jobben. I dag ble Nytt konsept for olympisk likestilling lansert på en pressekonferanse i Berlin. Konseptet har Bach og hans medarbeidere utviklet gjennom det siste året innenfor rammen av IOCs gruppe for framtidsstudier.
Konseptet dreier seg om kjønnsmessig likestilling. Ideen går ganske enkelt ut på å oppheve dagens inndeling i herre- og dameklasser. Slik «sportslig segregering» skal det fra og med lekene i 2020 i Tokyo være slutt på. Fortsett å lese Olympisk likestilling
Rett før sommeren 2013 kom det ut en bok på Dreyers Forlag som nok ble plukket opp på radaren av alle som er opptatt av kjønnsproblematikken. Den fikk en blandet mottakelse i norsk presse-, fra strålende omtale i Aftenposten Voldtektsmyten slår sprekker av Bjørn Vassnes til slakt i Dagbladet Som om norske feminister tjener på å stemple alle menn som voldtektsforbrytere av Charlotte Myrbråten.
En bok som lovprises av Vassnes (forfatter av bl.a. ”Sokrates og sjøpungen”), men slaktes av Myrbråten (debattredaktør i det feministiske magasinet Fett), må leses. Fortsett å lese Kampen om voldtekt
Feminismen er svaret, men hva var spørsmålet? En kvinnelig redaktør ved navn Mariam Lau i den liberale tyske avisa Die Zeit tar like godt et oppgjør med feminismen på kvinnedagen. Feminismen i Europa utvikler seg i retning av den nordiske modellen, skriver hun. Fortsett å lese Hva vil kvinnen?
Jeg er i stand til å irritere meg over selv bare det at framgang poengteres på feil måte. Framgang for menn i forbindelse med barnefordeling kan forekomme, men er uansett et blodslit. Den som tar lett på dette, får ingen nåde hos denne skribent. Så når en journalist i ukeavisa Dag og Tid tillot seg å innta en avslappet, for ikke å si nedlatende holdning til det at statikken viser litt framgang, og attpå til med referanse til dette nettsted, var det bare å ta tastaturet fatt.
Med jevne mellomrom, ja faktisk hele tiden, dukker det opp kommentarer som den gitt av Ronny Spaans i Dag og Tid 23/1-14. Verdensvant konstaterer Spaans at det «med jevne mellomrom» dukker opp folk som kjemper for en sak. Like suverent vet han i form av et prosenttall hvordan den saken det dreier seg om står i dag, og hvordan den stod for ti år siden. Ved enkel aritmetikk kan han da måle forskjellen. Mellom linjene kan leses at saken ikke lenger er så aktuell, og knapt verd å kjempe for, i og med at aritmetikken viser framgang. Overfor dette blaserte gjesp vil jeg gjerne gi Spaans et verbalt «ballespark». Fortsett å lese Journalistikk fra sofaen
Aftenpostens hovedoppslag tirsdag den 28.1 er en bevegende historie om en jente hvis mor døde da hun bare var 14 år gammel. Dette er ekstra tragisk siden jenta ikke har noen far, og aldri har hatt en far i sitt liv. I hvert fall ikke en far som noen gang har hatt, eller var ment å ha, verken juridiske eller følelsesmessige bånd til henne, og hvis identitet hun aldri skulle få vite. Dette bestemte jentas mor for henne allerede før hun ble unnfanget.
I Norge ble det ved vedtagelsen av bioteknologiloven i 2003 bestemt at slik skulle det ikke lenger være. Fortsett å lese Planlagt farløshet
Noen monopoler er vi så vant til at vi knapt legger merke til dem. Feminismen har lenge hatt hegemoni grensende til monopol på hvordan likestilling skal forstås og praktiseres. Menn har inntil nylig forholdt seg støttende – eller mer reservert – men alltid reaktivt overfor det feministiske paradigmet. I dag arbeider imidlertid menn, deriblant vi som står bak denne artikkelen, med å utvikle en mer selvstendig posisjon. Vi er ikke imot likestilling, men vi vil noe annet enn det rådende likestillingsmonpolet.
Vi vil blant annet ta opp et spørsmål som etter vår oppfatning har hatt liten oppmerksomhet. Fortsett å lese På tide å bryte likestillingsmonopolet!