Sterkt og sobert om samværssabotasje

Fra bokas forside

Boka ”Samværssabotasje”, med undertittelen ”Norske fedre deler sine historier” er først og fremst en samling fortellinger om hvordan fedre i dagens Norge avskjæres fra kontakt med sine egne barn. Det er 9 enkelthistorier, basert på fedrenes egne historier, som illustrerer en situasjon der ”tusener av…fedre”, med forfatterens ord, er ”undertrykt og degradert.” Dette i et land der angivelig kvinnen er det diskriminerte kjønn, slik at regjeringen fortsatt finner det nødvendig å fremheve behovet for særlig å styrke kvinnes stilling i formålsparagrafen til den nye likestillings- og diskrimineringsloven.

Lesere av dette nettsted vil ikke være ukjent med noen av de metoder og mekanismene for undertrykking og degradering som fremstilles i boka. For eksempel: En ung ektemann og far kommer hjem etter jobbreise og gleder seg til å treffe igjen kona og deres 4 år gamle sønn. I huset finner han ikke dem, Fortsett å lese Sterkt og sobert om samværssabotasje

”Likestilt foreldreskap”

Barneloven er endret. Den 31. mars 2017 gjorde Stortinget lovvedtak i overensstemmelse med forslag fra statsråd Solveig Horne i Prop 161 L (2016-2017) med tittel som ovenfor.

Endringene er omtalt tidligere på dette nettsted. I korthet er her uttrykt at lovendringene, både hver for seg og samlet, er av minimal betydning for å rette opp den elendighet som barneloven opprettholder for alt for mange barn og foreldre – først og fremst fedre – i Norge. Lovendringene settes for øvrig som normalt i kraft først noe senere.

Nesten 4 år og en svær byråkratisk ressursinnsats (dvs produksjon av ordgyteri) har medgått til denne kvasireformen. (Ikke rart at H-Frp-regjeringen heller ikke innfrir på løftet om å redusere byråkratiet.)

Likevel har enkelte mektige aktører brust kraftig med fjærene i sin kamp mot noen av endringene, fordi disse i det minste antyder en bevegelse i retning av likestilling og bedring av fedres rettslige posisjoner. I Stortinget fikk denne reaksjonære falanksen aktiv støtte av ett parti. Vi holder det foreløpig hemmelig hvilket dette er.

Nedenfor følger en samlet gjengivelse og korte kommentarer til de enkelte lovendringene. Fortsett å lese ”Likestilt foreldreskap”

Islam – noe for menn?

Von Mariusz Kubik, http://www.mariuszkubik.pl - own work, http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Kmarius, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=4188915
Michel Houellebecq (foto: Mariusz Kubik)

Underkastelse av Michel Houellebecq, Cappelen Damm 2015, Oversatt av Tom Lotherington, 264 s

Å gå over til islam, med eller uten kristen fortid, er for de fleste av leserne en tanke like fjern som science fiction. Faktum er likevel at islam vinner store skarer av nye tilhengere i Europa, også i Norge. I England skal to tredjedeler av konvertittene være kvinner. I framtidsromanen «Underkastelse» av Michel Houellebecq fremstilles islam som en spesielt attraktiv religion for menn.

Boka kom ut i Paris samme dag som terrorangrepet på Charlie Hebdo fant sted, 7. januar 2015, og forfatteren var selv motiv på bladets forside den dagen. Fortsett å lese Islam – noe for menn?

God hjelp til å bli mann – men ikke til den kjønnspolitiske kampen

M-F-UAnmeldelse av Mannen: myter, løgn og sannhet av Dag Furuholmen og Ted Usatynski, Cappelen Damm 2015, 311 sider

Tittelen på denne boka kan gi tanker om at vi her får et generaloppgjør med rådende holdninger om mannen og det mannlige, et kampskrift mot en forkvaklet mannsfiendtlig samfunnsideologi. Med en slik forventning – som man kanskje burde forstått var malplassert etter å ha registrert den meget velvillige behandling bok og forfatter fikk av TV2 og NRK ved lanseringen – blir nok leseren skuffet. Boken kan med større rett beskrives som en veileder for menn som søker terapi og egenterapi, skrevet av en norsk psykiater (Furuholmen) og en amerikansk psykolog (Usatynski). Bedømt slik blir boken meget interessant og innsiktsfull, og dens ansatser til samfunns- og ideologikritikk kunne nærmest sees som en bonus. Men boka beveger seg i det kjønnspolitiske felt, Fortsett å lese God hjelp til å bli mann – men ikke til den kjønnspolitiske kampen

Forskningsløft – for ny innsikt?

Aftenposten melder i dag, 11. juli, om regjeringens ”svar” på den krasse kritikk fra FN for mangelfull innsats på vold i nære relasjoner. 50 millioner – fordelt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevilges fra Justis- og beredskapsdepartementet som et ”forskningsløft” til dette som ifølge statsråd Anundsen er ”et tabubelagt område hvor det er et enormt behov for kunnskap.”

Tabubelagt – men høres ikke dette ganske ganske kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft – for ny innsikt?

Planlagt farløshet

Aftenpostens hovedoppslag tirsdag den 28.1 er en bevegende historie om en jente hvis mor døde da hun bare var 14 år gammel.  Dette er ekstra tragisk siden jenta ikke har noen far, og aldri har hatt en far i sitt liv. I hvert fall ikke en far som noen gang har hatt, eller var ment å ha, verken juridiske eller følelsesmessige bånd til henne, og hvis identitet hun aldri skulle få vite. Dette bestemte jentas mor for henne allerede før hun ble unnfanget.

I Norge ble det ved vedtagelsen av bioteknologiloven i 2003 bestemt at slik skulle det ikke lenger være. Fortsett å lese Planlagt farløshet

Hva vil menn?

«Hva vil menn som på en eller annen måte kan sies å tilhøre mannsbevegelsen i likestillingspolitikken?» Dette spørsmålet ble i år stilt av Mannsforum i forbindelse med mannsdagen 19. november. Vi bringer her et svar på spørsmålet, gitt av Øivind Østberg, kjent som skribent på dette nettsted, framført på et møte holdt i forbindelse med dagen.

Jeg vil begynne med å fremsette to sveipende og spissformulerte påstander som jeg ikke begrunner nærmere:

Ikke noen gang eller noe sted har det vært relativt sett mer fordelaktig å være kvinne enn i de nordiske land i dag.

Ikke noen gang eller noe sted har menn og mannlighet blitt utsatt for så omfattende angrep og kritikk for å undertrykke og diskriminere kvinner.

I dette paradokset ligger etter min mening forklaringen på at et klart flertall av norske menn Fortsett å lese Hva vil menn?

– «Kvinner er håpløse»

En sjelden gang finner man – utenom herværende nettsted da – seriøse bidrag til en diskusjon om forholdet mellom kvinner og menn, kvinnelighet og mannlighet, som verken handler om frustrasjon over kvinners utspekulerte utnyttelse av menn eller (hvilket er 10425281_slangt mer vanlig) støtter opp om ideen om at kjønnsforskjeller er sosialt konstruerte påfunn som snarest mulig bør elimineres, det som av Arild Brock (en herværende redaktør) treffende er betegnet som kjønnsnihilisme.

Vi viderebringer her med glede redaktør Nils August Andresens innlegg i Minerva nylig. Det er holdt i en munter og kåserende stil, noe som slett ikke står i motsetning til formidling av et interessant innhold.  ”Kvinner er håpløse” er tittelen – så far out fra det kultiverte mennesker kan gi uttrykk for i edru tilstand at alle skjønner at det er fleip. Men så er det ikke bare det likevel. Fortsett å lese – «Kvinner er håpløse»

Seier for familien

Gjennom tre år ble en Oslo-familie med far, mor og tre gutter utsatt for et formidabelt press fra barnevern og politi, som til slutt viste seg grunnløst. Slikt kunne knekket mange. Men med denne familien er det motsatt – den står i dag frem som samlet og velfungerende. Familiens kamp i rettsapparatet endte med seier.

”… levde under et regime av frykt og vold”

Tingretten dømte først familiefaren til fire måneders fengsel. Saken gikk til lagmannsretten hvor aktor ville ha ti måneders fengsel. Å høre aktors og bistandsadvokatens nådeløse prosedyrer, støttet på barnevernets svartmalende vitneforklaringer, og så vente i to uker på lagmannsrettens dom, var den siste pinefulle prøvelse foreldrene måtte gjennom før de fikk resultatet: Fortsett å lese Seier for familien

Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Sosiolog og debattant Kjetil Rolness har skrevet en glimrende lørdagskommentar i sin faste spalte i Dagbladet, der han tar utgangspunkt i tematikken i Preben Z Møllers ferske bok: Kampen om voldtekt – ekte voldtektsmenn eller hvem som helst (Dreyer forlag). Boka, og Rolness artikkel, får frem hvordan en prisverdig kamp mot en fryktelig form for overgrep gripes av ideologiske fantaster og gjøres til noe helt annet:

«Plutselig var voldtekt en forbrytelse utført av mannskollektivet mot kvinnekollektivet. Fortsett å lese Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk