Forfatter: Øivind Østberg

Boka ”Samværssabotasje”, med undertittelen ”Norske fedre deler sine historier” er først og fremst en samling fortellinger om hvordan fedre i dagens Norge avskjæres fra kontakt med sine egne barn. Det er 9 enkelthistorier, basert på fedrenes egne historier, som illustrerer en situasjon der ”tusener av…fedre”, med forfatterens ord, er ”undertrykt og degradert.” Dette i et land der angivelig kvinnen er det diskriminerte kjønn, slik at regjeringen fortsatt finner det nødvendig å fremheve behovet for særlig å styrke kvinnes stilling i formålsparagrafen til den nye likestillings- og diskrimineringsloven.

Lesere av dette nettsted vil ikke være ukjent med noen av de metoder og mekanismene for undertrykking og degradering som fremstilles i boka. For eksempel: En ung ektemann og far kommer hjem etter jobbreise og gleder seg til å treffe igjen kona og deres 4 år gamle sønn. I huset finner han ikke dem, Fortsett å lese Sterkt og sobert om samværssabotasje

Barneloven er endret. Den 31. mars 2017 gjorde Stortinget lovvedtak i overensstemmelse med forslag fra statsråd Solveig Horne i Prop 161 L (2016-2017) med tittel som ovenfor.

Endringene er omtalt tidligere på dette nettsted. I korthet er her uttrykt at lovendringene, både hver for seg og samlet, er av minimal betydning for å rette opp den elendighet som barneloven opprettholder for alt for mange barn og foreldre – først og fremst fedre – i Norge. Lovendringene settes for øvrig som normalt i kraft først noe senere.

Nesten 4 år og en svær byråkratisk ressursinnsats (dvs produksjon av ordgyteri) har medgått til denne kvasireformen. (Ikke rart at H-Frp-regjeringen heller ikke innfrir på løftet om å redusere byråkratiet.)

Likevel har enkelte mektige aktører brust kraftig med fjærene i sin kamp mot noen av endringene, fordi disse i det minste antyder en bevegelse i retning av likestilling og bedring av fedres rettslige posisjoner. I Stortinget fikk denne reaksjonære falanksen aktiv støtte av ett parti. Vi holder det foreløpig hemmelig hvilket dette er.

Nedenfor følger en samlet gjengivelse og korte kommentarer til de enkelte lovendringene. Fortsett å lese ”Likestilt foreldreskap”

Aftenpostens hovedoppslag tirsdag den 28.1 er en bevegende historie om en jente hvis mor døde da hun bare var 14 år gammel.  Dette er ekstra tragisk siden jenta ikke har noen far, og aldri har hatt en far i sitt liv. I hvert fall ikke en far som noen gang har hatt, eller var ment å ha, verken juridiske eller følelsesmessige bånd til henne, og hvis identitet hun aldri skulle få vite. Dette bestemte jentas mor for henne allerede før hun ble unnfanget.

I Norge ble det ved vedtagelsen av bioteknologiloven i 2003 bestemt at slik skulle det ikke lenger være. Fortsett å lese Planlagt farløshet