Hva vil menn?

«Hva vil menn som på en eller annen måte kan sies å tilhøre mannsbevegelsen i likestillingspolitikken?» Dette spørsmålet ble i år stilt av Mannsforum i forbindelse med mannsdagen 19. november. Vi bringer her et svar på spørsmålet, gitt av Øivind Østberg, kjent som skribent på dette nettsted, framført på et møte holdt i forbindelse med dagen.

Jeg vil begynne med å fremsette to sveipende og spissformulerte påstander som jeg ikke begrunner nærmere:

Ikke noen gang eller noe sted har det vært relativt sett mer fordelaktig å være kvinne enn i de nordiske land i dag.

Ikke noen gang eller noe sted har menn og mannlighet blitt utsatt for så omfattende angrep og kritikk for å undertrykke og diskriminere kvinner.

I dette paradokset ligger etter min mening forklaringen på at et klart flertall av norske menn Fortsett å lese Hva vil menn?

Dele på ekteskapet?

Av Johnny Roy Knudsen

Det var ikkje anna å venta enn at Arild Brock fekk motbør når han skriv om frekke kjønnsaktivistar og pirkar borti dei homofile og lesbiske sitt syn på ekteskapet. Ein liten provokasjon må det då vera at me er to som deler same syn for eg var heilt samd i alt som Arild Brock skreiv.

1) Kven andre enn homofile og lesbiske kan stikke eit flagg i veska på ein nyutnemd statsråd slik at ho står på slottsplassen med homoflagget i veska?  Det som undrar meg er at statsråden lar det bli og at ingen greip inn og fekk det fjerna. Fortsett å lese Dele på ekteskapet?

– «Kvinner er håpløse»

En sjelden gang finner man – utenom herværende nettsted da – seriøse bidrag til en diskusjon om forholdet mellom kvinner og menn, kvinnelighet og mannlighet, som verken handler om frustrasjon over kvinners utspekulerte utnyttelse av menn eller (hvilket er 10425281_slangt mer vanlig) støtter opp om ideen om at kjønnsforskjeller er sosialt konstruerte påfunn som snarest mulig bør elimineres, det som av Arild Brock (en herværende redaktør) treffende er betegnet som kjønnsnihilisme.

Vi viderebringer her med glede redaktør Nils August Andresens innlegg i Minerva nylig. Det er holdt i en munter og kåserende stil, noe som slett ikke står i motsetning til formidling av et interessant innhold.  ”Kvinner er håpløse” er tittelen – så far out fra det kultiverte mennesker kan gi uttrykk for i edru tilstand at alle skjønner at det er fleip. Men så er det ikke bare det likevel. Fortsett å lese – «Kvinner er håpløse»

Enda frekkere kjønnsaktivister!

Bidrag til debatt om kjønn og homofilt ekteskap i Bergens tidende, også publisert i utdrag på avisens nettsider 12/12-13. 

H-med-H-flaggH-med-H-flaggSom svar på mitt debattinnlegg av 2/12 i Bergens tidende – Frekke kjønnsaktivister – hvor jeg stiller spørsmålstegn ved det homofile ekteskap, svarer Landsforeningen for lesbiske, homofile mv v/leder Bård Nylund den 4/12 at de har lest mitt innlegg – punktum. Innlegget er på ca 10 linjer. Arrogansen i dette ikke-svaret kunne bare vært tydeligere hvis BT-redaksjonen hadde gitt rimelig spalteplass i papirutgaven og fylt opp med hvitt papir.

Natur og kultur

Jeg for min del er imidlertid villig til å prøve argumentasjon. Et av argumentene mot homofilt ekteskap, som jeg også var inne på i min forrige artikkel, gjelder forholdet mellom femininitet og maskulinitet. Fortsett å lese Enda frekkere kjønnsaktivister!

Frekke kjønnsaktivister!

H-med-H-flaggDen nye familie- og likestillingsministeren fra FrP, Solveig Horne, lot seg i forbindelse med tiltredelsen fotografere med homobevegelsens flagg stikkende opp av blomsterfavnen. Hun hadde fått det overrakt som «gave». Giveren, Landsforeningen for lesbiske og homofile ved sin leder, lyktes dermed med et lite stykke politisk bondefangeri, og det er kanskje ikke første gangen.  Fortsett å lese Frekke kjønnsaktivister!

Barneekstremisme i Norge

Hva er ekstremisme? Ikke nødvendigvis det å avvike fra flertallet. Det finnes eksempler fra historien på at også flertallet i et samfunn kan gå til ytterligheter, selv når utgangspunktet er et demokrati. Ekstremisme forstås etter min oppfatning bedre som ensidighet. Man blir så opptatt av et enkelt forhold at man mister blikket for alt annet. I ettertid er det som regel lett å se at dette var feil – all sunn fornuft ble satt til side, og det fortoner seg merkelig at man kunne gjøre som man gjorde.

Kvinners uro

Norske lovgivning og rettspraksis rundt samlivsbrudd og barn synes å grave seg stadig dypere ned i hva man kan kalle barneekstremisme. Fortsett å lese Barneekstremisme i Norge

Fra dag én

Likestillingsminister Solveig Horne
Likestillingsminister Solveig Horne (foto v/ Thomas Haugersveen, regjeringens nettsider)

Likestillingsminister Solveig Horne er ikke blitt ønsket velkommen til sin nye stilling av alle. Hun har fra dag én møtt motbør fra folk som tolker likestilling som likhet, og som dessuten insisterer på å omskape verden i sitt bilde gjennom påvirkning av barn i barnehager og andre offentlige instanser. Denne påvirkningen kan vi, når den drives langt, kalle for kjønnsnihilisme.

Forfatteren Kai Skagen tar imidlertid Horne i forsvar. Han skriver blant annet:

«Under den unisone utskjellinga av Solveig Horne, med all si uhyggje, dei usanne, medvitne mistydingane og den sterke viljen til å tolka alt i verste meining, ligg trua på at heile verda og menneskenaturen kan endrast med presseoppslag og politiske vedtak, slik at ingen lenger treng å passa seg for noko som helst. Det er den same trua som får forskarar og politikarar til å vilja gjera barnehagane til omskoleringsanstaltar som produserer menneske som stemmer overeins med kjønnsforskninga.»

Kjønnsnihilistene synes å ha hatt åtte gode år under den rød-grønne regjeringen. Vi regner med at den nye likestillingsministeren vil erstatte denne ensrettende politikken med noe annet. Men i den grad det nevnte påvirkningsarbeidet hadde sin rot og drivkraft i likestillingsbyråkrati og kjønnsforskning, snarere enn i regjeringen selv, blir jo ikke disse skiftet ut med statsrådene. Horne kan dermed ha en tøff oppgave foran seg. Det står om kjønnsidentitet. Paradoksalt er kanskje oppgaven å gjøre mindre politikk heller enn mer. Kjønn og kjønnsidentitet er noe som kanskje best utvikles i samfunnet uten den tvang som alltid ledsager statlig aktivitet. Når imidlertid det offentlige apparatet av andre er tatt i bruk i et målbevisst ensrettingsarbeid, er det en viktig politisk oppgave å «slå av» denne maskinen. Vi ønsker lykke til!

Seier for familien

Gjennom tre år ble en Oslo-familie med far, mor og tre gutter utsatt for et formidabelt press fra barnevern og politi, som til slutt viste seg grunnløst. Slikt kunne knekket mange. Men med denne familien er det motsatt – den står i dag frem som samlet og velfungerende. Familiens kamp i rettsapparatet endte med seier.

”… levde under et regime av frykt og vold”

Tingretten dømte først familiefaren til fire måneders fengsel. Saken gikk til lagmannsretten hvor aktor ville ha ti måneders fengsel. Å høre aktors og bistandsadvokatens nådeløse prosedyrer, støttet på barnevernets svartmalende vitneforklaringer, og så vente i to uker på lagmannsrettens dom, var den siste pinefulle prøvelse foreldrene måtte gjennom før de fikk resultatet: Fortsett å lese Seier for familien

Kjønnspolitisk kumbaya

Av Eystein Halle

Den nye rapporten om kampen mot antifeminisme viser at venstresidens feminister har en lang vei å gå når det gjelder respekt for andres meninger.

Vi kjenner ham, selv om vi ikke vil kjennes ved ham: Den mannlige nett-bøllen som fra et bombekrater av en ungkarsleilighet taster løs mot feminismen, og bruker opp sitt beskjedne ordforråd – hvorav de færreste ordene er å finne i riksmålsordboken – for å fortelle hva han mener om profilerte, kvinnelige medieaktører.  I en tid da det viktigste klasseskillet i Norge ser ut til å følge gjerdet rundt Aschehoug-hagen, er det å fordømme menns netthat mot kvinner blitt en viktig identitetsmarkør for skravleklassen.

Vidtgående definisjon

Greit nok – de færreste vil vel stå opp for ytringsfriheten til „debattanter“ med samme sosiale ferdigheter som sjimpansen Julius på en dårlig dag. Nå har kampen mot antifeminismen imidlertid blitt løftet opp på regjeringsnivå, Fortsett å lese Kjønnspolitisk kumbaya

Ut med domaren – inn med ei heilag ku

PORTRETT-Tor-Ehlers-Bertelsen 2
Tor Holger Bertelsen, dommer i Bergen tingrett

I 2007 fekk Noreg dom mot seg av menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) .  Det gjaldt ei samværssak der Gulating lagmannsrett og Høgsterett hadde frådømt far all rett til samvær med sine to gutar. Mor hadde i forkant av saka sabotert samværet så godt ho kunne og skulda far for overgrep mot borna mm. Anke til Høgsterett var nekta fremma. Strasbourg-domstolen tok ikkje stilling til samværsspørsmålet, men fann at lagmannsretten hadde krenka artikkel 8 om rett til privatliv når den tykkjest leggje vekt på mor si skulding om overgrep frå far mot barnet, trass i at det ikkje var noko bevis for slikt.

I fyrste rettsinstans i Bergen tingrett hadde far derimot fått samvær torsdag til sundag annankvar helg.  Domar i Bergen tingrett var Tor Holger Bertelsen. Dersom EMD skal reknast som fasit, må ein seie at han ikkje gjorde feil, men det gjorde derimot både lagmannsrett og Høgsterett.

Det er difor med undring ein registrerer at det for tida verserer ei avskilssak mot nemnde domar.  Fortsett å lese Ut med domaren – inn med ei heilag ku