Generelt om maskulinitet og menns stilling i samfunnet.
Det tyske landslaget i fotball kalles av tyskerne i blant bare for ”Die Mannschaft”, altså Mannskapet. I likhet med de fleste andre nasjoner har Tyskland måttet innse at deres Mannschaft ikke vant Europamesterskapet.
I et land med fotballambisjoner er slikt ikke en selvfølge. Nå diskuteres mulige årsaker. Fortsett å lese Et mannskap av menn?
Per Asbjørn Risnes jr. har skrevet hakkespettbok for småbarnsfedre, under parolen “du skal ikke bli bedre mor enn mor. Du skal bli best mulig far.” Simpelthen fordi barn trenger begge deler like mye. Forfatteren bruker humor og maskuline innfallsvinkler koblet med stilrene geometriske hverdagsillustrasjoner av Lars Fiske. Slik meisles nybakte fedres rolle som omsorgsgivere. Boken understreker at fedre er gode nok i kraft av at de nettopp er menn.
Boken handler om ferden fra unnfangelse til forøkelse; fra bleieskiftarbeid til husarbeid og om hvordan menn kan være fedre på best mulig måte for sine barn. Den handler også om hvordan menn kan være best mulig samlivspartner for sin utkårede. Risnes jr. berører så vidt hvordan man best kan håndtere et farskap utenfor tradisjonelle samlivskonstellasjoner. Fortsett å lese Alltid pappaberedt
Det snakkes for tiden om sinte menn. Disse skal være misfornøyde med feminisme og likestilling. Men hvilke maskuline verdier er det de mener går tapt? Dette spørsmålet stiller sosiolog og feminist Cathrine Holst i den aktuelle boka Motgift.
Spørsmålet fra Holst bør ikke stå ubesvart. Et bidrag til svar finnes i en europeisk undersøkelse (European Employee Index) som viser at i Norge er hver tredje medarbeider misfornøyd med sin sjef. Om lederne heter det i denne forbindelse: Fortsett å lese Maskulinitet i det 21. århundre
Maskulinist.no har lenge vært drevet etter et «geriljaprinsipp». Det betyr at vi tar ett nålestikk av gangen mot de rammer i samfunnet som vi mener begrenser menns livsutfoldelse og som trenger forandring. Å utforme plattformer og programmer har vi unngått. Med tiden har vi imidlertid funnet noen tråder som kan lede til forståelse av menns stilling i samfunnet, og vi har utviklet synspunkter på hva menn kan gjøre. Dette er nå kortfattet oppsummert i et nytt kjønnspolitisk utgangspunkt for nettstedet.
En tydeliggjøring av en statskritisk holdning inngår i denne oppsummeringen. Fortsett å lese Nytt, statskritisk utgangspunkt
Hva er feil med denne kåringen: Redd Barnas kårer Norge til beste land i verden for mødre. Dette kunne vært en oppgave på sosiallinjen på videregående skole. Elevene ville få utdelt Dagbladets artikkel om kåringen, og oppgaven lyder: Finn en feil! Hvis skolen var hundre prosent politisk korrekt, ville dyktige elever finne svaret: Fortsett å lese Korrekthet, og atter korrekthet
Undersøkelser viser at på 1960-tallet opererte en mannshelt kalt Zorro i bøker og på filmlerretene. Zorro bar maske, og var altså anonym. Grunnen var at det korrupte regimet i landet var for farlig til å angripes åpent. Om dagen skjulte Zorro seg derfor bak en fasade. Han spilte slapp og udugelig. Men om natten, iført maske, viste han sitt sanne jeg. Da gikk han tappert til angrep på regimets støttepunkter og hjalp de undertrykte. De mer kjente heltene Supermann og Fantomet følger samme konsept – hero incognito.
Hvor farlig er det nåværende kjønnsregimet i Norge? Fortsett å lese Anonyme maskulinister
Erik Solheim har måttet gå av som statsråd for miljø og utvikling. Jeg aner en kjønnsdimensjon i dette, derfor denne kommentaren.
I det sekulære samfunn er vel statsråder av de høyeste autoritetsfigurer vi har. En ting som kunne hjelpe mot mobbing i skolen, er om voksne opptrådte på en ok måte seg i mellom. Måten voksne behandler hverandre på, setter modell for barna.
Menneskelig sett er det en stor porsjon kynisme i det den nyvalgte partiledelsen i SV har gjort. Fortsett å lese Politisk ut-pressing
Hvorfor er menn mer opptatt av arbeid enn kvinner? Jon Hustad, journalist i Dag og Tid, gir svar på dette og andre spørsmål i en artikkel, som vi kan si utgjør et lynkurs i kjønnsbiologi.
At menns og kvinners forhold til arbeid er forskjellig, forklares altså ifølge Hustad bedre biologisk enn for eksempel rent sosiologisk. Dette kan vi slutte oss til. Vi vil imidlertid si at en sosiologisk oppgave kan det være å forklare hvorfor sosiologer og mange andre likevel stadig prøver å gi hele forklaringen på, for ikke å si bortforklare, kjønnsforskjeller. Vi skal her antyde en litt ondskapsfullt hypotese. Tenk deg at kjønn i likhet med mye annet er noe man kan ha mye eller lite av. Videre vet vi jo at misunnelse gir alle en trang til å krympe betydningen av det en selv har lite av. Legger du sammen de to siste setningene, har du vårt forslag til (ondskapsfull) hypotese.
Les også:
Menn tilbys i dag å trøste seg med maskulin utfoldelse i spill, idrett og annen sport. På disse arenaene er det akseptert å konkurrere for fullt og være sterkest, raskest, smartest osv. Jeg mener det ikke er noe galt med delta på slike arenaer. Det kan f eks være verdifull trening – dessuten gøy! Det begrensede ved de tre aktivitetene er imidlertid at det som skjer, ikke er viktig for andre enn deltakerne selv. Det er ikke viktig hvem som vinner og hva som presteres. Alt er en intern sak mellom deltakerne, evt med et publikum som underholdes. Fortsett å lese Trøstemaskulinitet
Er det i middelklassen kjønnsforskjellene er minst? Eller er de bare skjult? Er det her kvinner har vunnet flest seire, og hvor menn slaver under konkurransebetingelser som går ut på at de stiller med ”ti minus” i utgangspunktet? Fortsett å lese Middelklassens menn