Generelt om maskulinitet og menns stilling i samfunnet.
Jakt krever presisjon. Det er når denne presisjonen mangler, at jakt blir til heksejakt, det være seg på kvinnelige eller mannlige hekser.
I den danske filmen «Jakten» får vi se jakt både med og uten presisjon. Filmen utspiller seg blant en gruppe menn som det indre miljø. Disse bor i liten by, hvor det selvfølgelig også finnes kvinner. I blant går mennene på jakt, og om kvelden fester de i tradisjonell mannsstil. Fortsett å lese Når jakt blir til heksejakt
I kronikken Feminine menn i verdens lykkeligste land skriver produsentene av NRKs populære program Hjernevask fra 2010, Harald Eia og Ole Martin Ihle, her sammen med Nils Brenna, om hvem som har kontroll over kulturutviklingen i Norge. Det påvises blant annet hvordan kulturen er blitt femininisert som følge av bevisste valg og maktforhold. «Når kvinner styrer fjernkontrollen, får det konsekvenser også for nyhetsjournalistikken», skriver de videre. Forfatterne får fram realiteter som burde være oppsiktsvekkende når de kommer i klartekst, og dessuten fra folk med tilhørighet til statskanalen.
Artikkelen innbyr til refleksjon. Innbyr den også til handling? Ikke direkte, heller motsatt, om vi tar avslutningen på ordet:
Land dominert av klassiske kvinnelige verdier har mindre vold, er tryggere, har en jevnere fordeling av godene og har mindre skam og fordommer rundt nakenhet og sex….. Har vi det fint i det samfunnet statsminister Gunnar Knudsen la grunnlaget for i 1913? [kvinner fikk stemmerett, red anm.] Ja! Ble det sånn som Knudsen hadde tenkt? Nei! Er det noen som kjeder seg litt i det nye, feminine Norge? Neiida!
Litt kjedsomhet er neppe grunnlag for noe mannsopprør. Forfatterne skriver på en måte som ikke provoserer. Innholdet tatt i betraktning er dette en journalistisk «prestasjon», hvis det er dette man vil oppnå. For meg synes imidlertid menn å finne seg i alt. Videre kan det være et spørsmål om menn ikke bare finner seg i alt, men også er i ferd med å venne seg til alt. Til slutt risikerer vi å glemme at et annen virkelighet enn den feminiserte er mulig.
Les også: Seierherrene og -damene
Kulturminister Hadia Tajik har fått kritikk fra journalist og forfatter Jon Hustad. Sistnevnte påstår at kulturministeren svarer bare skoleflinkt på spørsmålet om hva norsk kultur er. For min del mener jeg at Tajik er blant vår tids seierherrer, eller skal vi si -damer. Hun er blant dem som synes å ha fått et samfunn på sine premisser, og kan nyte resultatet. Jeg sikter her til begrepet seierherre slik det framstår i Roy Jacobsens kritikerroste roman fra 1990 med tittelen “Seierherrene”. Bokas høydepunkt er et kappløp mellom ungdommer som finner sted på et feriested med tilknytning til arbeiderbevegelsen en gang på 1960-tallet. Historiens helt, en gutt på 12-13 år, kommer først i mål. Han er lykkelig, men så dukker det opp en ny regel som han ikke visste om: Fortsett å lese Seierherrene og -damene
I dag, den 19. november, er den internasjonale mannsdagen. Det overrasker kanskje at en slik dag finnes. Og hvis det først skulle være, var det ikke en dag i oktober? For fem-seks år siden gikk faktisk 2-300 menn i tog i Oslos gater på den 7. oktober, og undertegnede var en av disse. I noen år ble det arrangert demonstrasjonstog på denne særnorske mannsdagen. Første gangen jeg deltok var det med en viss optimisme. Daværende (statlig) likestillingsdirektør, Litt-Long Woon (kvinne), talte til deltakerne foran Stortinget. Talen åpnet slik: Mine herrer …(kort pause) og damer, …. Siste gang toget ble arrangert var det imidlertid ingen prominent taler, antallet deltakere hadde krympet, og det var neppe mange av disse som følte seg komfortable som deltakere. Hvorfor? Fortsett å lese Mannsdag?
Av Trudi Henrydotter Eikrem, stipendiat ved avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskulen i Volda.
I debatten om likestilling og kjønn er kvinneperspektivet overrepresentert, og tematikken som oftast knytt til dei juridiske og formelle sidene ved likestilling, som vilkåre for kvinner i leiarstillingar eller i høgre utdanning. Dette er på mange vis hensiktsmessig og nødvendig, men eg saknar likevel ein diskusjon rundt bruken av omgrepet «likestilling». Dersom vi meiner alvor med likestillinga og dei demokratiske og etiske prinsippa som ligg i botnen, må vi vere vakne for dei utilsikta konsekvensane ein ukritisk bruk av omgrepet kan gi. Det er på tide å trekkje klare og tydelege skiljer mellom den norske offentlege likestillingspolitikken og korleis vi forvalter kjønnsrollene i våre private relasjonar.
Norske menn er kua og ufrie som fylgje av den breie forankringa likestillingsomgrepet har fått i norsk kultur. Ufrie og kua menn gjer det vanskeleg for begge kjønn å utvikle ein trygg kjønnsidentitet og gjer unge nordmenn til lette bytte for marknadskrefter som meir enn gjerne fyller det vakuum som oppstår når dei gamle kjønnsskillemarkørane er nedbygde. Fortsett å lese Norske menn er kua og ufrie
Hva er en ekte mann? Med dette spørsmålet til Maskulinist-redaktør Arild Brock inviterte programlederen i RadioNorge til debatt med Heidi Sveen, blogger og samfunnsviter. Fortsett å lese Menn på «skattejakt» for å finne seg selv
God morgen i TV2 inviterte Maskulinist-redaktør Arild Brock til samtale. Se innslaget, sendt 21/8, hvor du også får litt annet med på kjøpet. Fortsett å lese Hva vil det vil si å være (hard nok) mann?
Hør debatten om ulike mannssyn mellom redaktøren for Maskulinist.no, Arild Brock, og Ingvild Reymert, politiker fra det erklært feministiske partiet SV.
Ifølge en spørreundersøkelse, presentert i VG i dag, ønsker mange kvinner en hardere mann. Takk for det! Det er bra at hardhet som en mannlig egenskap, som er til nytte for menneskene, er etterspurt blant kvinner. Fortsett å lese Hard mann, som også er gentleman, etterspurt
Fra nordisk konferanse om menn og likestilling 31/5-1/6-2012.
De som i forbindelse med forskning eller på annen måte gjør menn til sitt tema, trenger ikke lenger forklare hvorfor menn. Denne forandringen, som er skjedd gradvis, kan merkes på konferanser, som den nordiske om menn og likestilling, som ble holdt på Universitetet i Oslo i månedsskiftet mai-juni. Arrangører var, foruten universitetet selv, Likestillingsdepartementet, Nordisk forening for forskning om menn og maskuliniteter og Ressurssenter for menn.
Med den nevnte forandringen følger økt selvtillit for dem som innenfor forskning og offentlig virksomhet arbeider med slike spørsmål. Men hva ved menn og menns forhold er de opptatt av, når et par hundre kjønnsforskere, ispedd en og annen praktiker, en og annen aktivist og enkelte periodevis oppdukkende politikere, møtes? Svaret på dette er mer urovekkende enn gledelig, etter min oppfatning. Fortsett å lese Menn blir mer sett – på