Hva er feil med denne kåringen: Redd Barnas kårer Norge til beste land i verden for mødre. Dette kunne vært en oppgave på sosiallinjen på videregående skole. Elevene ville få utdelt Dagbladets artikkel om kåringen, og oppgaven lyder: Finn en feil! Hvis skolen var hundre prosent politisk korrekt, ville dyktige elever finne svaret: Far mangler! Man kan ikke kåre et land til verdens beste land for mødre uten å ha med far!
Bør Redd Barna meldes til likestillingsombudet? Nei, REFORM, har allerede tatt saken. På deres nettsider kan vi lese så øyet blir stort og vått om mangelen på far i en rapport om mødre, som ligger bak Redd Barnas kåring. Norge – verdens beste land for mødre og fedre skulle det stått! REFORM kunne gjort det bra på videregående skole, kanskje også på søndagsskolen.
Jeg tror altså ikke på REFORMs engasjement. Jeg mener det er uvanlig kreativt, og samtidig ytterst banalt, å påvise en mangel på far i en rapport om mor. Det kreative er her å finne et marked for seg selv der ingen hadde tenkt at det skulle dreie seg om menn.
Langt mer modig ville det vært om REFORM hadde tatt for seg Redd Barnas andre kåring, hvor også Norge ”tar gull” som verdens beste land for kvinner. Hvis man så også gikk ut av søndagsskoleperspektivet og stilte følgende spørsmål: Går dette i noen grad utover menn? – da ville man være i gang med noe! Stikkord: barnefordeling. REFORMs manglende engasjement i de spørsmål som krever en offensiv og modig innsats gjør deres melankolske savn av far i Redd Barnas morsprosjekt til en trist opplevelse, men da med en annen tristhet enn den de selv oppviser på menns vegne. Deres ser jeg nærmest som kommersiell. Min opplevelse av tristhet gjelder nettopp denne kommersialismen, det vil si offentlig sektors ekspansive klientifisering av menn, og dessuten mangelen på mot i de samme offentlige instanser til å gjøre noe med ting som virkelig kunne bety noe for kjønnsbalansen i samfunnet.
Som vi kan se, holder de ulike halv- og heloffentlige instansene hverandre sysselsatt når den politiske korrektheten ikke helt går opp. Utenfor den politiske korrekthetens forskjellige skole- og utviklingstrinn finnes imidlertid et liv i frihet. Jeg anbefaler både kvinner og menn å prøve dette. Der ute kunne kvinner og menn også møtes, uten de utallige velferdsagentene som i dag kommer i mellom.
Jeg vet ikke om Redd Barna nå føler seg truffet av kritikken fra REFORM, og jeg vet heller ikke om de vil søke offentlig støtte for å lage et farsprosjekt ved siden av sin årlige morskåring. Det samme kan det være. Jeg mener vi trenger ikke Redd Barna, REFORM eller andre tannhjul i det hel- og halvoffentlige hjelpeapparatet for å oppfatte behov for forandring når det gjelder menns forhold. Det kan være nok å ta vare på egne erfaringer som mann og dessuten lese for eksempel dette nettsted 😀
Les også:
