Lik lønn for ulike kjønn?

Lattersalvene har knapt lagt seg etter en TV-serie som har blottstilt kjønnsforskernes dogmatiske insistering – på tross av allmenn erfaring og forskningsbasert kunnskap –  på at alle forskjeller mellom kjønnene er samfunnsskapt, før vi befinner oss midt inne i konfliktfylte lønnsforhandlinger som illustrerer hvordan kjønnsforskernes grunnleggende teser gjennomsyrer forståelsen av kjønn i samfunnet. Fortsett å lese Lik lønn for ulike kjønn?

Kjønnsforskernes makt

Etter at vi har sett kjønnsforskerne som dummer seg ut i Hjernevask-serien, har mange prøvd å redusere betydningen av det hele ved å hevde at disse kjønnsforskerne er særinger som lever i sin egen verden, med ideer som deles av få andre og som har liten innflytelse. Fortsett å lese Kjønnsforskernes makt

Lorentzens kamp for fedre

Jørgen Lorentzen (Aftenposten 21.04.10) håper at han ”med sin kunnskap om menn og maskuliniteter” har bidratt til å gi menn økt mulighet til å være sammen med barna sine. Jo da, som medlem av barnelovutvalget og på andre måter, har han gjort en innsats for bedre rettigheter for fedre. Men det er tvilsomt om hans ståsted som politiserende kjønnsforsker er noe solid grunnlag for å styrke fedres stilling overfor sine barn. Fortsett å lese Lorentzens kamp for fedre

Maktspråk fra parnasset

Professor Harriet Bjerrum Nielsen har i en årrekke ledet det såkalte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Som en sentral figur innen norsk kjønnsforskning er det ikke overraskende at hun langer ut mot Hjernevask-serien, og slik slutter seg til det stormløpet fra akademikere (og journalister) vi har sett de siste dagene. Om disse mener norsk kjønnsforskning er dårlig presentert i programmene, har de sannelig ikke hatt problemer med å komme til orde i etterkant. Men få av dem, og i hvert fall ikke Bjerrum Nielsen i Aftenposten 19. mars, bidrar til å rette opp inntrykket. Fortsett å lese Maktspråk fra parnasset

Tikkende kjønnsbombe

I forbindelse med Hjernevask-debatten sier Gudmund Hernes ”so what?” til biologiske forskjeller og forsvarer sosialdemokratiets vekt på det sosiale i Morgenbladet 12/3. Man kan være enig med ham i følgende: Reduksjon av nedarvede sosiale forskjeller har hatt verdi, selv om den gjenstående biologiske arven blir desto mer utslagsgivende. Men går sosialdemokratiet i Norge nå på overtid? Fortsett å lese Tikkende kjønnsbombe