Jeg har sett Hans Petter Molands film En ganske snill mann. Den er ikke lett å bli klok på, men jeg starter med det enkle: sex.
Synopsis
Hovedpersonen, Ulrik, som nettop har avsluttet soning av tolv års fengsel for drap, treffer i rask rekkefølge tre kvinner. Men ellers er det kvinnene som står for raskheten. Alle tre vil ha sex med denne mannen, og det straks. Selv er han vel så opptatt av en manns ”andre behov”, nemlig mat. Kvinnene serverer ham omsorgsfullt middag, men de har ikke tid til å vente til han er ferdig. Tyggende på siste munnfull gjør han det de vil.
Slik fortsetter det. Hvis det en gang var slik at mannen forsørget kvinnen for å få sex, er det slutt. Kvinnen ordner selv sin økonomi, via markedet eller på annen måte, og konsumerer gjerne en mann i tillegg. Middagen spanderer hun.
En av de tre kvinnene, en kollega på bilverkstedet, må vi tro at Ulrik virkelig liker, og det synes gjensidig. Forholdet går bra inntil Ulrik bryter med hybelvertinnen. Som hevn forpurrer hybelvertinnen forholdet mellom Ulrik og kollegaen.
Raskt rakner det nå for Ulrik. Hans voksne sønn, som nølende har utviklet et forhold til faren etter tolv års adskillelse, får beskjed fra kona om at hun ikke aksepterer en morder i familien. Sønnen kaster da ut faren. Ulrik bestemmer seg for å gjenoppta forbindelsen til sin ”boss” i den kriminelle verden. Det betyr at han må utføre et nødvendig æresdrap på en tyster. Men Ulriks drapsoffer pisser i buksa, og i neste øyeblikk kommer kona til offeret inn døra sammen med en liten datter. Ulrik kan ikke.
Ulriks redning kommer når han tilfeldigvis blir fødselshjelp for svigerdatteren mens sønnen er på fisketur. Barnet fødes i hans bil. Ulrik dreper deretter bossen i stedet for tysteren. Bossen ender som lik bagasjerommet på sin egen bil og ”stedes til hvile” i et bilopphuggeri. Etter at bilpressa har gjort sitt, ser vi, i filmens sluttscene, solskinn for første gang. Våren kommer.
Tolkning
Kjønn er relevant i denne filmen. Vi gjør et forsøk på å se mennene under ett som ”det mannlige”. Kanskje må vi også se kvinnene samlet. Vi forsøker.
Filmens håp ligger altså i at hovedpersonen uten blygsel dreper den kriminelle bossen. Finnes det en kriminell boss i det mannlige? Eller skal vi abstrahere ytterligere og si at det finnes en ”forherdet sjef” i det mannlige, kriminell eller lovlig? Jeg er ikke tilhenger av den myke, sosialdemokratiske mannen. Men skal vi følge Moland, må vi likevel resolutt drepe den forherdede sjefen. Hva som kommer etter dette, synes å være et åpent spørsmål.
Ulrik framstår som patetisk når han skal håndtere forholdet til en kvinne. Han har vært tolv år i fengsel – han har ikke fulgt med. Han kan knapt flørte og i alle fall ikke sette foten ned. Hybelvertinnen og ekskona (den andre kvinnen han møtte) dominerer ham. Kvinnene dominerer, men domineres også. Kollega-kjæresten domineres av en bøllete eksmann som hun mangler resolutthet til å bli kvitt. Hybelvertinnen domineres både av sin lyst og sin muggenhet. Hva med svigerdatteren som ”redder” Ulrik? Hun redder Ulrik mot sin vilje. Kvinnene synes å mangle klar vilje.
Alle personene i denne filmen følger stort sett sine impulser eller driver med strømmen og gjør det som synes korrekt eller som de ”må”. Men Ulrik gjør to valg. Han velger på et tidspunkt å søke kontakt med sønnen og hans familie. Så velger han altså å ta livet av bossen framfor tysteren. Den mannlige helten søker kontakt med livet og dreper tyrannen. Det er oppskriften.
