
Feminismen er historisk forbundet med akademia og offentlig virksomhet. I akademia ble ideologien utformet og gjennom offentlige tiltak ble livet til kvinner og menn endret. Barnhageutbyggingen er kanskje det mest omfattende eksemplet. Om alt dette har vært til det bedre, står etter min oppfatning til diskusjon. Men uansett er det jo med utgangspunkt i dagens virkelighet at framtida skapes.
Når det gjelder bidrag til framtida, og særlig til Vestens framtid, skal vi imidlertid ikke vente oss mye av feminismen. Ikke om vi skal tro Nina Witoszek i hennes kronikk i Aftenposten 1/12: Feministenes egoistiske korstog. Hun spør: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Fortsett å lese Feminismen på bunnen?