I kronikken Feminine menn i verdens lykkeligste land skriver produsentene av NRKs populære program Hjernevask fra 2010, Harald Eia og Ole Martin Ihle, her sammen med Nils Brenna, om hvem som har kontroll over kulturutviklingen i Norge. Det påvises blant annet hvordan kulturen er blitt femininisert som følge av bevisste valg og maktforhold. «Når kvinner styrer fjernkontrollen, får det konsekvenser også for nyhetsjournalistikken», skriver de videre. Forfatterne får fram realiteter som burde være oppsiktsvekkende når de kommer i klartekst, og dessuten fra folk med tilhørighet til statskanalen.
Artikkelen innbyr til refleksjon. Innbyr den også til handling? Ikke direkte, heller motsatt, om vi tar avslutningen på ordet:
Land dominert av klassiske kvinnelige verdier har mindre vold, er tryggere, har en jevnere fordeling av godene og har mindre skam og fordommer rundt nakenhet og sex….. Har vi det fint i det samfunnet statsminister Gunnar Knudsen la grunnlaget for i 1913? [kvinner fikk stemmerett, red anm.] Ja! Ble det sånn som Knudsen hadde tenkt? Nei! Er det noen som kjeder seg litt i det nye, feminine Norge? Neiida!
Litt kjedsomhet er neppe grunnlag for noe mannsopprør. Forfatterne skriver på en måte som ikke provoserer. Innholdet tatt i betraktning er dette en journalistisk «prestasjon», hvis det er dette man vil oppnå. For meg synes imidlertid menn å finne seg i alt. Videre kan det være et spørsmål om menn ikke bare finner seg i alt, men også er i ferd med å venne seg til alt. Til slutt risikerer vi å glemme at et annen virkelighet enn den feminiserte er mulig.
Les også: Seierherrene og -damene
