Kategori: Kjønnsrelasjoner

Artikler som tematiserer kvinne-mann relasjonen på mikroplan eller på samfunnsplan. Ofte artikler med en positiv vinkling.

Er sex verdt risikoen?

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde uttrykker i Aftenposten 16/4 at menn ikke bør ta denne sjansen hvis jenta i det hele tatt har drukket. Voldsom økning i anmeldte voldtekter er bakgrunnen for utspillet.

Rohdes oppfordring kan tolkes på ulike måter. Først og fremst som et forsøk på å beskytte kvinner. Jeg tolker det også som et forsøk på å beskytte menn – ikke mot voldtekt, riktignok, men mot falske voldtektsanklager og -anmeldelser. Hvor langt kan menn holdes ansvarlig for innholdet i kvinners svar? Fortsett å lese Er sex verdt risikoen?

Toppkompetente menn og popkompetente kvinner

Det var ikke mye sosiologen Ferdinand Tønnies (1855-1936) hadde å by på, ifølge journalist Kari Bu. Under den ikke helt flatterende overskriften Døde menns teorier, skriver hun om de samfunnsfaglige klassikernes fallitt, og litt om egen suksess, i Aftenposten den 13/2. Fortsett å lese Toppkompetente menn og popkompetente kvinner

Norge kvoteres

Vi er verdensmestere i likestilling, og vi skal holde den posisjonen, sier en fornøyd, nyslått likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Like tilfreds er hennes statsrådskollega fra justis, Grete Faremo. Sistnevnte er i likestillingssammenheng kjent for som forsvarsminister å ha kalt verneplikten radikal kvotering av menn, og slik indirekte kalt verneplikt og krigsinnsats et mannlig privilegium. Nå skal hun ha gjennomføringsansvaret for en ny kvoteringslov. Loven skal innføre det såkalte omvendte kvoteringsprinsipp. Omvendt kvotering har man av og til kalt det når det er menn som skal kvoteres inn, f eks i barnehager. Men her dreier det seg om å vende om kvoteringsprinsippet på en mer radikal måte. Fortsett å lese Norge kvoteres

Lynkurs i kjønnsbiologi

Hvorfor er menn mer opptatt av arbeid enn kvinner?  Jon Hustad, journalist i Dag og Tid, gir svar på dette og andre spørsmål i en artikkel, som vi kan si utgjør et lynkurs i kjønnsbiologi. 

At menns og kvinners forhold til arbeid er forskjellig, forklares altså ifølge Hustad bedre biologisk enn for eksempel rent sosiologisk. Dette kan vi slutte oss til. Vi vil imidlertid si at en sosiologisk oppgave kan det være å forklare hvorfor sosiologer og mange andre likevel stadig prøver å gi hele forklaringen på, for ikke å si bortforklare, kjønnsforskjeller. Vi skal her antyde en litt ondskapsfullt hypotese. Tenk deg at kjønn  i likhet med mye annet er noe man kan ha mye eller lite av. Videre vet vi jo at misunnelse gir alle en trang til å krympe betydningen av det en selv har lite av. Legger du sammen de to siste setningene, har du vårt forslag til (ondskapsfull) hypotese.

Les også: 

Kjønnsforskernes makt

Lik lønn for ulike kjønn?

Kvinnebevegelsen – sedat, middelaldrende dame?

I dag er det kvinnebevegelsens ”bursdag”. De uttrykk for kvinnebevegelsen vi har møtt den senere tid har gitt oss en opplevelse av sedat, middelaldrende dame. Dette er opplevelsen, uansett alder og normaltilstand for den individuelle person som representerer. Fortsett å lese Kvinnebevegelsen – sedat, middelaldrende dame?

Smektende kjønnsnihilisme

Hvordan gjøre inntrykk på kvinner? I dag er det valentinedagen, og dagens svar på dette urgamle mannsspørsmålet finner du på Google. Skal du være snill, gentleman eller macho? Skal du gi gaver eller synge sanger? Etter at feminismen gjennom noen tiår har gjort kvinner mer lik menn,  har Google nå et forslag til hvordan den gjenstående avstand mellom de to kjønn kan overvinnes.

Google på valentinedagen

Les også Den banale kjønnsforskjellen

Maskulinisme kan forandre feminismen

Morgenbladet tar i en større anlagt artikkel 16. desember 2011 opp menns stilling i samfunnet. Halvparten av spalteplassen fylles opp av bilder av menn som er korsfestet, ligger på ryggen og er i fritt fall. Morgenbladet intervjuer også bloggeren Eivind Berge, som en representant for det avisen kaller mannosfæren. Morgenbladet forteller videre at Berge før tenkte på å drive anti-feministisk terror, men at han har ombestemt seg. Fortsett å lese Maskulinisme kan forandre feminismen

Sier nei og mener ja?

”Seksualitet er noe som fullt og helt skal styres av den enkelte.” Dette skriver de to stortingsrepresentantene Arild Stokkan-Grande og Ib Thomsen i VG den 14/11. Det de foreskriver, kan strengt tatt bare oppnås med masturbasjon. Det virker som de to mennene ikke har tenkt på at mennesker kan påvirke hverandre Fortsett å lese Sier nei og mener ja?

Feminismen på bunnen?

Kamp for stemmerett, Paris 1935

Feminismen er historisk forbundet med akademia og offentlig virksomhet. I akademia ble ideologien utformet og gjennom offentlige tiltak ble livet til kvinner og menn endret. Barnhageutbyggingen er kanskje det mest omfattende eksemplet. Om alt dette har vært til det bedre, står etter min oppfatning til diskusjon. Men uansett er det jo med utgangspunkt i dagens virkelighet at framtida skapes.

Når det gjelder bidrag til framtida, og særlig til Vestens framtid, skal vi imidlertid ikke vente oss mye av feminismen. Ikke om vi skal tro Nina Witoszek i hennes kronikk i Aftenposten 1/12: Feministenes egoistiske korstog. Hun spør: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Fortsett å lese Feminismen på bunnen?