Politiinspektør Hanne Kristin Rohde uttrykker i Aftenposten 16/4 at menn ikke bør ta denne sjansen hvis jenta i det hele tatt har drukket. Voldsom økning i anmeldte voldtekter er bakgrunnen for utspillet.
Rohdes oppfordring kan tolkes på ulike måter. Først og fremst som et forsøk på å beskytte kvinner. Jeg tolker det også som et forsøk på å beskytte menn – ikke mot voldtekt, riktignok, men mot falske voldtektsanklager og -anmeldelser. Hvor langt kan menn holdes ansvarlig for innholdet i kvinners svar? Dette reiser i så fall betydelige problemstillinger i forhold til samspill, og kan gjerne studeres nærmere. Jeg mener at gutter og menn generelt sosialiseres til å ta utvidet ansvar. Dette innebærer imidlertid ikke at bare menn har ansvar.
Ansvarlighetens tyranni
Kvinner og menn lærer at “nei betyr nei” – selv i tilfeller der “nei” er en del av leken. Hvor langt det er mulig å forholde seg til en slik form for subjektiv relativisme, ved at “ja” potensielt betyr det diametrale, er uvisst. En interessant parallell er bdsm-utøvere (sado- masochisme). Her benyttes avtalte kodeord for å indikere grensesetting, ettersom både “ja” og “nei” ikke nødvendigvis er adekvat. Er innføring av formelt samtykke i intimsfæren en løsning? Tvilsomt. Jeg mener derimot det er mer realistisk at kvinner og menn tar et likeverdig og derigjennom fullverdig ansvar, ved at ansvarligheten deles fremfor å plasseres hos menn alene som “det ansvarlige kjønn”.
Dystopi
Menn må – i likhet med kvinner – beskytte seg selv. Det presiseres således at gutter og menn må tenke selv og vurdere situasjonen. Her er jeg helt enig. Ytterligere to forhold må imidlertid avklares. Det første er at begge kjønn må tenke selv og vurdere situasjonen. Det neste er at “ja” bør tolkes svært snevert dersom en eller begge parter er beruset eller på andre måter kan antas å ikke være i stand til å gi et svar som står for ettertiden.
Spørsmålet som nå melder seg er hvorvidt sex er verdt risikoen, fordi “ja” etter alt å dømme kan romme så mye – også et “nei”.
Les også:
