Hva er kvinnemakt?

Av kjønn er det to, og for kvinner utgjør menn det komplementære kjønn. På kvinnebevegelsens dag er det derfor ikke upassende om også menn ytrer seg om tidens kjønnsspørsmål. Et herværende medium har i den forbindelse spurt oss hva som kunne være et kraftfullt symbol på kvinnemakt gjennom tidene. Et interessant spørsmål som viser seg ikke helt enkelt å besvare.

For saken er vel den at kvinners makt ofte arter seg mer indirekte og diskret enn det som forbindes med menn, særlig når det dreier seg om offentlig makt. Ja, man kan endog finne tilfeller der kvinnemakt viser seg ved at kvinner får menn til å gjøre som de vil, med eller uten mannens vitende. Vårt første forslag til symbol på kvinnemakt er derfor en mann, Fortsett å lese Hva er kvinnemakt?

Kontrollen over fjernkontrollen

I kronikken Feminine menn i verdens lykkeligste land skriver produsentene av NRKs populære program Hjernevask fra 2010, Harald Eia og Ole Martin Ihle, her sammen med Nils Brenna, om hvem som har kontroll over kulturutviklingen i Norge. Det påvises blant annet hvordan kulturen er blitt femininisert som følge av bevisste valg og maktforhold. «Når kvinner styrer fjernkontrollen, får det konsekvenser også for nyhetsjournalistikken», skriver de videre. Forfatterne får fram realiteter som burde være oppsiktsvekkende når de kommer i klartekst, og dessuten fra folk med tilhørighet til statskanalen.

Artikkelen innbyr til refleksjon. Innbyr den også til handling? Ikke direkte, heller motsatt, om vi tar avslutningen på ordet:

Land dominert av klassiske kvinnelige verdier har mindre vold, er tryggere, har en jevnere fordeling av godene og har mindre skam og fordommer rundt nakenhet og sex….. Har vi det fint i det samfunnet statsminister Gunnar Knudsen la grunnlaget for i 1913? [kvinner fikk stemmerett, red anm.] Ja! Ble det sånn som Knudsen hadde tenkt? Nei! Er det noen som kjeder seg litt i det nye, feminine Norge? Neiida!

Litt kjedsomhet er neppe grunnlag for noe mannsopprør. Forfatterne skriver på en måte som ikke provoserer. Innholdet tatt i betraktning er dette en journalistisk «prestasjon», hvis det er dette man vil oppnå. For meg synes imidlertid menn å finne seg i alt. Videre kan det være et spørsmål om menn ikke bare finner seg i alt, men også er i ferd med å venne seg til alt. Til slutt risikerer vi å glemme at et annen virkelighet enn den feminiserte er mulig.

Les også: Seierherrene og -damene

Mannsdag?

I dag, den 19. november, er den internasjonale mannsdagen. Det overrasker kanskje at en slik dag finnes. Og hvis det først skulle være, var det ikke en dag i oktober? For fem-seks år siden gikk faktisk 2-300 menn i tog i Oslos gater på den 7. oktober, og undertegnede var en av disse. I noen år ble det arrangert demonstrasjonstog på denne særnorske mannsdagen. Første gangen jeg deltok var det med en viss optimisme. Daværende (statlig) likestillingsdirektør, Litt-Long Woon (kvinne), talte til deltakerne foran Stortinget. Talen åpnet slik: Mine herrer …(kort pause)  og damer, …. Siste gang toget ble arrangert var det imidlertid ingen prominent taler, antallet deltakere hadde krympet, og det var neppe mange av disse som følte seg komfortable som deltakere. Hvorfor? Fortsett å lese Mannsdag?

På kvinnekafé i Berlin

Norge er kjent for sin sterke kjønnssegregering i arbeidslivet. Går du inn i en norsk bakebutikk med kafé, er det over 90 % sjanse for at du blir betjent av en kvinne. Men publikum i samme butikk er derimot fordelt ca 50-50 på de to kjønn, skulle jeg tro. I mitt lokale bakeri på Torshov i Oslo har jeg i alle fall mang en gang ved lunsjtid stått i kø bak f eks mannlige håndverkere på oppdrag i strøket, som tar seg god tid når de blir ekspedert av de unge jentene bak disken. Innkjøpet skjer langsomt og omstendelig, og betjeningen synes heller ikke å irritere seg over dette.

Den opplevelsen jeg nå skal fortelle om, var direkte motsatt, slik det gikk gradvis opp for meg mens den pågikk. Fortsett å lese På kvinnekafé i Berlin

Norske menn er kua og ufrie

Av Trudi Henrydotter Eikrem, stipendiat ved avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskulen i Volda.

I debatten om likestilling og kjønn er kvinneperspektivet overrepresentert, og tematikken som oftast knytt til dei juridiske og formelle sidene ved likestilling, som vilkåre for kvinner i leiarstillingar eller i høgre utdanning. Dette er på mange vis hensiktsmessig og nødvendig, men eg saknar likevel ein diskusjon rundt bruken av omgrepet «likestilling». Dersom vi meiner alvor med likestillinga og dei demokratiske og etiske prinsippa som ligg i botnen, må vi vere vakne for dei utilsikta konsekvensane ein ukritisk bruk av omgrepet kan gi. Det er på tide å trekkje klare og tydelege skiljer mellom den norske offentlege likestillingspolitikken og korleis vi forvalter kjønnsrollene i våre private relasjonar.

Kvifor meir rosa og lyseblått enn nokon gong før?

Norske menn er kua og ufrie som fylgje av den breie forankringa likestillingsomgrepet har fått i norsk kultur. Ufrie og kua menn gjer det vanskeleg for begge kjønn å utvikle ein trygg kjønnsidentitet og gjer unge nordmenn til lette bytte for marknadskrefter som meir enn gjerne fyller det vakuum som oppstår når dei gamle kjønnsskillemarkørane er nedbygde. Fortsett å lese Norske menn er kua og ufrie

Hard mann, som også er gentleman, etterspurt

Ifølge en spørreundersøkelse, presentert i VG i dag, ønsker mange kvinner en hardere mann. Takk for det! Det er bra at hardhet som en mannlig egenskap, som er til nytte for menneskene, er etterspurt blant kvinner. Fortsett å lese Hard mann, som også er gentleman, etterspurt

«Dette vil jeg ikke trykke, gitt!»

Debattredaktørene er samfunnets og demokratiets moderatorer. De tilhører samtidig det jeg vil kalle demokratiets overklasse.

Demokratiets overklasse

Overklassen vil jeg kalle de som får betalt for å delta i den offentlige debatten. De to andre klassene kan vi kalle proletariatet og mellomklassen. Fortsett å lese «Dette vil jeg ikke trykke, gitt!»

Brun, blid og bryter

Kaja Foss

På Maskulinist.no har vi ikke mange sponsoravtaler, verken innbringende avtaler eller avtaler hvor vi bringer noe til andre. Men nå har vi faktisk fått en forespørsel som vi har latt oss sjarmere av.

Vil du stemme på en kvinne i år? Selv om det ikke er valgår? Da foreslår vi at du gir din stemme til 24-årige Kaja Foss ved å sende BB01 til 2030 innen 3.juni. Da bidrar du til at ”vår kvinne” seirer i konkurransen Brun og blid 2012.

Er dette bare en tåpelig missekonkurranse? Kaja har i alle fall noe ekstra utover det som skal til for å hevde seg blant konkurrenter på slike arenaer. Hun har stål i ben og armer! Bryteringen er en arena som hun også behersker! En interessant kombinasjon av femininitet og maskulinitet som vi for en gang skyld avstår fra å analysere nærmere. Altså: BB01 til 2030!

Er sex verdt risikoen?

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde uttrykker i Aftenposten 16/4 at menn ikke bør ta denne sjansen hvis jenta i det hele tatt har drukket. Voldsom økning i anmeldte voldtekter er bakgrunnen for utspillet.

Rohdes oppfordring kan tolkes på ulike måter. Først og fremst som et forsøk på å beskytte kvinner. Jeg tolker det også som et forsøk på å beskytte menn – ikke mot voldtekt, riktignok, men mot falske voldtektsanklager og -anmeldelser. Hvor langt kan menn holdes ansvarlig for innholdet i kvinners svar? Fortsett å lese Er sex verdt risikoen?

Toppkompetente menn og popkompetente kvinner

Det var ikke mye sosiologen Ferdinand Tønnies (1855-1936) hadde å by på, ifølge journalist Kari Bu. Under den ikke helt flatterende overskriften Døde menns teorier, skriver hun om de samfunnsfaglige klassikernes fallitt, og litt om egen suksess, i Aftenposten den 13/2. Fortsett å lese Toppkompetente menn og popkompetente kvinner