Vennskap mellom menn og kvinner

Kan menn og kvinner være just friends? Vi kjenner ikke noen norsk undersøkelse som gir svar på dette spørsmålet. Men blant amerikanske studenter skal svaret være  som følger: 

  • Når spørsmålet stilles åpent til kvinner: Yess!
  • Når spørsmålet stilles åpent til menn: Uh.. mm..  no!
  • Når kvinnene spørres om de tror enkelte av deres mannlige venner kunne tenke seg en forandring, er svaret:  Yes, all of them!

Video

Menn har ikke alltid noe i mot å gå rundt grøten, ser det ut til, eller skal vi si som katten rundt musa.

Den tyske avisa die Zeit har reflektert over spørsmålet om vennskap mellom kvinner og menn, og de  mener at slike vennskap er et overskuddsfenomen som følge av sivilisasjon. Evolusjonen gir ingen plass for dette. Slike vennskap er derfor noe vi bør unne oss når vi kan, mener de. En parterapeut som avisen intervjuer, mener imidlertid noe annet. Slike vennskap står ikke høyt i kurs blant de mange som er opptatt av sin erotiske attraktivitet, sier hun, et tilbud om vennskap kan være den rene fornærmelse mot en kvinne. Tilbudet uttrykker for kvinnen at du ser ikke bra ut!

For min del husker jeg en gang jeg overnattet hos en kvinnelig venn – på gjesterommet. Jeg kom senere til at dette var en feil. Jeg skulle heller dratt hjem, etter som jeg ikke hadde noe behov for å innlede et forhold til henne, ei heller for å innlate meg på trøste-sex . Ved å overnatte på gjesterommet tok jeg bort noe av den erotiske gnisten som ellers alltid er til stede mellom en mann og en kvinne, særlig på tomannshånd. Synd, for etter dette ble vi mer som søsken, og det gikk, som psykologen ovenfor antyder, mest ut over den kvinnelige part. Men til tross for denne erfaringen er mitt inntrykk at vi i Norge er mer avslappet på vennskapelige forhold mellom kvinner og menn enn kanskje enkelte andre steder. Riktig navigert mener jeg slike relasjoner kan være flotte vennskap. Man lærer motsatt kjønn å kjenne, og dette er til nytte også i relasjoner av det vanlige slaget. Du blir også en bedre rådgiver for din mannlige venn når han trenger deg. Vennskap mellom kjønnene er bra, men aldri det viktigste spørsmålet mellom to.

Les også De to kjønns krutt

43 kommentarer til «Vennskap mellom menn og kvinner»

  1. Ser at denne diskusjonen er for mange år siden, men våger allikevel å stille noen spørsmål. Jeg er en ung hetero gutt (17 år) som har en kvinnelig venn som er godt voksen. Vi treffes ca 1 gang i uken og gjør kjekke ting sammen, som å spise lunsj, gå på kino, kjøre tur, gå tur osv. Men det viktigste er samtalene som vi har sammen. Hun lytter til meg og gir meg gode råd i forhold til skole, venner, kjæreste og familie.
    Jeg liker henne veldig godt og synes det er gøy å være sammen med henne på tross av stor aldersforskjell. Jeg vil si at vi er gode venner og ikke noe mer.
    Mener dere at vennskap mellom mann og kvinne alltid vil ha en erotisk undertone, selv om aldersforskjellen er stor?
    Hvordan ville en merket dette uten at en spør direkte eller at noen «prøver» seg?
    Er det rart å ha en voksen kvinnelig venn når jeg er ungdom?

    1. Det må da være riktig fint å ha en venn som er eldre når man er ung, mener jeg. For den eldre kan det også være fint, for denne får jo da et innblikk i hvordan yngre i dag tenker og lever. Dessuten er det fint å kunne dele sine livserfaringer – da føles den innsikt man gjennom til dels dyrkjøpte erfaringer har skaffet seg, meningsfylt. Ikke all viktig kunnskap finnes i bøker.
      Jeg antar at aldersforskjellen du snakker om gjør det litt mindre aktuelt at et erotisk forhold kan oppstå. Men det utelukker det selvfølgelig ikke. Du sier også at din venn gir deg gode råd blant annet i forhold til kjæreste. Hvis du har en kjæreste, må jo det også gjøre det mindre aktuelt at du skulle ha et seksuelt forhold til din venn.
      Men det er forskjell på å ha en venn av samme kjønn og det å ha en venn av motsatt kjønn. Svært mye i livet oppleves nok ulikt sett fra de to kjønns respektive sider, om ikke annet så i alle fall av historiske grunner. Det er forskjell på om din venn kan se ting fra samme side som deg, eller fra motsatt side (men begge deler kan naturligvis være interessant). På samme måten er det for øvrig med søsken. De som vokser opp med søsken av motsatt kjønn, tror jeg har en fordel, for de blir tidlig kjent med motsatt kjønn og deres opplevelser.
      Selv om kjønn nesten alltid er relevant i en kontakt, er det jo likevel et annet spørsmål om to mennesker av motsatt kjønn alltid potensielt utgjør et erotisk par. Men jeg vil mene at svaret også på dette spørsmålet i utgangspunktet er ja. Dette er noe av hemmeligheten bak flørting – på fest og i hverdagen. Om du smiler til ekspeditrisen i en jernvarebutikk på en spesiell måte, og hun smiler tilbake, betyr ikke dette at dere nødvendigvis noensinne vil se hverandre igjen. Men dere har hatt en liten flørt, noe som lyser opp hverdagen. At slike opplevelser finnes, er en av flere grunner til at den tiltakende «kjønnsnihilsmen» er trist. (Vi har skrevet litt om dette på Maskulinist.no. )
      Ditt spørsmål kan etter dette kanskje reformuleres til følgene: Kan man som mann i forhold til en kvinne ha en kontakt stabilt uten sex, til tross for at den erotiske mulighet alltid finnes i utgangspunktet? Jeg mener svaret også her er ja. Jeg har selv hatt kvinnelige venner gjennom årtier, og ser det som uaktuelt at vi nå plutselig skulle ha sex. Samtidig vil jeg unngå en «søsken-gjøring» av kontakten med en kvinnelig venn. Med «søsken-gjøring» mener jeg at man helt avslappet kunne sove i samme seng, f. eks. Slik «søsken-gjøring» mener jeg det er best å unngå, det er nesten en fornærmelse overfor en person av motsatt kjønn.
      Tilbake til ditt tilfelle, kommer du ikke utenom en konkret vurdering. Hva du vil, og hva din venn vil, er avgjørende til enhver tid. Dere påvirker hverandre også gjensidig.
      Lykke til!

  2. nei,menn og kvinner er ikke bare venner,utgangspunktet for at da særlig mannen tar initiativ til kontakt er jo nettop fordi han er seksuelt tiltrukket og har noe felles med.andre ganger tar kvinnen kontakt for hun er tiltrukket og vurdere kjærestemateriale.de gangene de kaller seg for venner er når dama har konkludert med at han ikke er kjærestemateriale funnet ut enten ved å ha sex el ikke.menn er aldri og tar aldri såkalt vennskapelig kontakt uten en seksuell undertone,de fleste kontakter ik stygge kvinner,kun pene og ikke uten grunn..at en kvinne til slutt faktisk ende opp som kun en venn er etter sex,og en mann har gjerne sex også med stygge damer,hun må være utrolig stygg hvis ikke han engang finner musa interessant.det går jo an å slukke lyset og stille sin sult.det er ikke mer komplisert enn som så at menn og kvinner søker sammen pga seksuelle undertoner,de damer og menn som tror noe annet er blitt overtalt og naive og godtroende.hvorfor venn med eksen?hva tror dere?jeg vet hvorfor..hvorfor enn mann bruke alenetid med sin gode venninne over år?jeg vet godt hvorfor investere privat tid med en slik god venn..våkn opp til virkeligheten,de er el håper på enten sex el forhold.ikke pynt,lyv og overanalyser dette temaet.innerst inne vet jo alle at d er sant.man kan være kun venner,da etter å ha forkasta,prøvd ut,ikke tør helt el det ikke er gjensidig.om et slikt vennepar endte opp slik er d ingen grunn å bli sjalu så lenge de ikke har sex.men hvordan vet man og beviserman det?jeg har noen triks i ermet akkurat det.konklusjonen min er altså,et ekte og virkelig vennskap gjensidig og totak fravær av seksuelle undertoner er ren utopi.hvorfor er menn venn med damer da,det er det man har kompiser til og vice versa.menn og kvinner forstår best i sitt eget samme kjønn.en kjensgjerning at skilsmissestatistikken er høy,vi forstår hverandre ikke fullt ut!og de er utro mot partneren.gjerne med en de kalle venn.varsellampen burde gå når en mann plutselig kalle en dame bare en meget god venn.erfaringen min gjennom år har oppdaga at menn kalle sexpartneren sin for en god venn mens damer faktisk mene bare en venn.en venn som hun ik tenner seksuelt på og som han holde fast i vennskapet i håp om mer.vurdere å skrive bok om temaet da d eqg meget interessant.

  3. Om en mann tar initiativ evenfor en kvinne er det fordi han ønsker å ha sex med henne, slik er vår biologi, bli vant med det. Han leter ikke etter en ny kamerat, menn har kamerater, det er dermed en krenkelse om kvinner da tilbyr vennskap. Det du da gjør er å avvise mannen og tilby ham smuler han ikke har bedt om, som en slags vennlig gest! Som oppleves som en krenkelse. Det du sier er «jeg finner deg ikke seksuelt attraktiv, men du kan få være vennen min». Å bli avvist seksuelt kan være tøft nok, topp det ikke med nok en midt i trynet..Si heller nei og la ham gå videre.

    Hvorvidt menn og kvinner kan være venner og kun det avhenger av den seksuelle behovsdekningen. Går jeg rundt og er seksuelt underernært vil ett rent vennskap bli problematisk,medmindre kvinnen er særdeles uattraktiv, men så må hun jo ha noe å tilføre meg på det vennskapelige plan (og jeg henne).
    Det finnes sikkert mennesker som ikke bryr seg om sex, fint for dem i denne sammenheng. Men dette «vi kan vel bare være venner» preket fra endel jenter er særdeles provoserende, de vil ikke gi deg det du ber om ved ditt initiativ, men de skal ha fordelene ved din oppmerksomhet og hjelpsomhet, de VET så inderlig godt at mange menn kommer til å bli denne vennen i håp om noe mer på sikt, og de utnytter denne stillingen til fulle. Du blir deres venn,mens de knuller med de «tøffere gutta» som ikke finner seg i å bli behandlet slik!
    Jeg har møtt den der en del ganger, og det tok noe tid før jeg endelig lærte meg å spørre, temmelig skarpt i tonen, de ganger jenta kun var ett «seksuelt-mål» for meg og dermed personlighetmessig relativt uinteressant: «Jaha, du vil vi skal være venner, kan du fortelle meg hva du skal kunne tilby meg i det vennskapet, hva skal vi gjøre sammen synes du?». Jeg må le, mange av de jentene hadde lite å tilby, ok – de var deilige å se på, men hadde lite mer enn det. Det er helt andre kriterier/forventninger for ett vennskap enn når du søker en seksuell forbindelse. mange jenter forventer at du når du blir deres venn etter deres seksuelle avvisning, skal gi dem den samme oppmerksomhet og «spesialbehandling» som vi menn gir jenter vi kurtiserer, for så å få en brå oppvåkning når de ser at det er helt andre kriterier til grunn kamerater imellom.

  4. Vi er vel ferdige med diskusjonen, men som avslutning for mitt vedkommende vil jeg kommentere at mange, særlig menn, sier menn er mer opptatt av sex enn selv hva kvinner tror. For at menn er opptatt av sex, er noe vi hører ofte.

    Jeg skal ikke direkte motsi at menn er slik, men vil reise en motforestilling. At menn omtrent alltid er opptatt av sex, mener jeg henger sammen med at kvinner omtrent alltid er opptatt av å bremse. Dette kan kanskje være naturlige tendenser, men her mener jeg samfunnkulturen ikke demper, men tvert i mot forsterker det som kan ligge der fra naturens side. Det ville være gunstig med litt utjevning av rollene her, syns jeg. Synd at kvinner ikke skal kunne være litt mer frimodig initiativtakende, også i de tilfellene hvor hun ikke er sikker på å få gjennomslag. At det ligger en mer frimodig kvinne bak en noe tilknappet fasade, finnes det undersøkelser som tyder på, og jeg mener også å ha erfart dette. Det hender at en kvinne «røper seg». Prisen for kvinnene ved å være mer frimodige, vil være at de ikke kan «bytte» sex (som de også selv vil ha) mot oppmerksomhet fra mannen som om sex var en byrde for henne.

    For mennene kunne noe mer utjevnede roller gi anledning til å oppdage at sex også for dem er personlig, og ikke et konsum. Hvis de ikke måtte stille opp med full gass hele tiden, for overvinne kvinners håndbrekk, tror jeg de kunne oppdage at det Dame36 skriver også gjelder for dem, ialle fall i noen grad: «Flirt er gøy, men one night stands/elskere blir kaldt og fjerner deg selv fra deg selv. Da kan man ta seg i å ha kommet inn i en lei rutine der du automatisk fjerner følelsene for den andre når du har sex, og du kan oppleve at denne rutinen kan være vanskelig å slå av når du endelig har funnet den du elsker, og DET er jo en katastrofe!»

  5. Kan jenter og gutter være barndomsvenner før de når kjønnsmoden alder? Det er nok endel av dem..
    Opphører vennskapet etter at puberteten inntreffer og de fysisk er i stand til å ha sex ?
    Anybody?

  6. En (delvis) digresjon;
    Ting blir mer og mer gammeldags .
    Det var så velsignet moderne for et par-tre tiår siden. Da kunne vi sitte toppløs på stranden her til lands uten at noen hylte opp om biologiens ulikartede fremtoninger og trakk sex inn i bildet over en lav sko.
    Frue min lue,Herre min hatt.

    1. Jeg er redd det kun var en illusjon. For oss menn/gutter var sex alltid en del av det, men har kanskje blitt mer synlig nå.

      Vi er fremdeles biologiske vesen som i ytterste konsekvens er skapt for å formere oss. Sex er vår sterkeste drift og å fornekte dette er å fornekte evolusjonen.

      Det er gjort mer eller mindre seriøs forskning på dette og det viser seg at sex ikke kan holdes utenfor ligningen. Om en mann er venn med en kvinne han finner seksuelt tiltrekkende, vil håpet om å ha sex med henne alltid være en stor del av dette vennskapet.

      Morsom video: http://www.youtube.com/watch?v=T_lh5fR4DMA

  7. Det er jo ikke alle av motsatt genitalia man blir fysisk tiltrukket av selv om man er aldri så hetero,men hvis man har en felles interresse så er det vel helt naturlig å dele den med en likesinnet.
    Er det så pussig,da? Look to Europe.

    1. Der har du poenget jeg er helt enig med deg, om man er hetero, homofil, bilfil osv, vennskap har ingen begresninger,
      og dessuten er vennene mine døve 🙂

  8. Den eneste gangen en kvinne og man kan være VENNER er hvis mannen er homofil eller damen er lesbisk, først da snakker vi kanskje om VENNSKAP i ordets betydning.

    utenom de nevnte tilfellene så har jeg ingen tro på at en kvinne og mann kan være «bare» være VENNER.

    tull? o nei du! tenk etter selv: ville du vært venn med en dame du ikke syntes var tiltrekkende? eller kvinner: ville dere vært venn med en mann dere syntes var lite tiltrekkende?neppe!!

    det vil alltid være andre årsaker til det såkalte «vennskapet» og i 99% av tilfellene vil det vennskapet være erotisk betinget!

    1. Ikke alle har en storebror så da kan det være fint med en «storevenn» å rådføre seg med i saker en storebror ellers ville tatt seg av å svare på.

    2. men jeg har jo mange heterofile kompiser da,. og jeg tenker ikke på noe erotisk med dem i det hele tatt. Det er liksom for enkelte så kan det være det men for meg så føles bare ikke riktig. så går det bare ikke.

  9. Jeg har nesten bare venner av det motsatte kjønn, jeg er også en hetrofil man i et velfungerende forhold. Så ja det går an skjønner ikke at vi i 2012 spekulerer om dette temaet en gang.

    1. totalt enig med deg dan. er dame med så Si Bare guttevenner, og det GÅR an å vær gode venner m motsatte kjønn Uten at det er Sex i bildet! 2012 no ja, så jeg skjønner heller ikke at dette er noe og spekulere i! men må si at jeg har opplevd en del ganger å miste guttevenner pga. når de skjønner at de Ikke for i buksa på meg…Trist..men sånn er det vel bare av og til…dessverre! (da har de vel «latet» som de var gode venner:()!

  10. Jeg beklager, men jeg klarer ikke å forstå begrepet «bare venner» når det gjelder motsatt kjønn. Jeg liker det rett og slett ikke at typen/dama kan ha en annen manns/kvinnes skulder å lene seg mot når man er i et forhold. Dette er da også bare min mening, jeg vet det er mange som syns det er helt i orden og bare helt topp å ha venner av det motsatte kjønn, jeg for min del syns det holder å ha god tone med min kjærestes kompiser. Jeg syns det holder lenge.
    For å ta et eksempel på hva som faktisk kan skje når man er venn med det motsatte kjønn, uten å nevne navn:
    Ho sier – skal vi P***?
    han sier – ja
    Ho sier – har du kondom?
    Han sier – nei.
    Jeg ble fortalt at ingen ting skjedde siden han ikke hadde kondom, men de var fortsatt bare venner. En periode etter det, skal denna jenta ha spurt samme gutten èn gang til, og svarene ble det samme. Hvordan i heiteste Hera kan man gå rundt å si at man «bare» er venner da!!!! Og det å komme å si at de fortsatt er bare venner til dags dato er bare idioti! Samma blir det med folk som er venner med eksene sine…Jeg forstår det bare ikke, en eks er en eks fordi man ikke vil ha noe mer med dem å gjøre (unntaker er jo selfølgelig hvis man har barn sammen).
    Men nå har jeg skrivd nok syns jeg, selv om jeg kunne nok ha holdt på i noen halvtimer med detta siden det virkelig plager meg dypt og inderlig.

    Konklusjon: jeg syns ikke noe om det.

    1. Jeg er ening i at dette er komplisert, men jeg ser ikke noe problem i at to single av motsatt kjønn med hetro legning kan være venner, og kun det. Noen folk er rett o g slett ikke så sexuelle av seg. Mannen kan være impotent, dama kan være traumatisert fra tidligere, eller de er faktisk bare opptatt av andre ting. Hvis du ikke har sex på en god stund, så tenker du ikke på det så ofte som før. Dette er det mange som har sagt og opplevd. Hvis Munker og nonner skulle ha hvert sexavhengige, da hadde de aldri kunnet konsentrere seg i det hele tatt, de hadde bare hatt en stor frustrasjon i tankene og kroppen. Men de klarer seg fint. Akkurat som barn klarer seg fint uten, og mange ungdommer også. Jeg mener du klarte deg sikkert fint uten sex du også før du hadde prøvd det?? Vi må ikke glemme at det finnes andre behov i verden. Ja, det er mange damer som utnytter menn til å utføre praktiske oppgaver, men menn liker å føle seg nyttige! Jeg mener likevel det er feil å drive bevisst utnytting av andre. Men min erfaring er at disse damene alltid gir mye igjen, som feks middag, eller kaker, eller lignende. da blir han som en slags far for henne, og hun en slags mor for han.
      Når det gjelder din situasjon så vil jeg si følgende:
      Du må bare ta et valg, enten så stoler du på typen din, eller så har dere ikke et forhold. Uten gjensidig tillit så er det ingen kjærlighet. Man kan være eiesyk, eller man kan føle seg sexuellt tiltrukket så mye man vil, men kjærlighet krever tillit og respekt. Stiller han seg i mange situasjoner der det virker som om han løper etter andre damer, så er dette respektløst ovenfor deg.Du skal være nummer 1. ! Men det er viktig å skille mellom uskyldig flirting med en kolega og en mann som er på jakt. Når dette er sagt, så skjønner jeg deg godt. Jeg stoler heller ikke på jenter, vanligvis. De er sleipe. Men, det kommer veldig ann på dama. Ofte så kan du tydelig se at det ikke er den type kjemi mellom dem, de er bare fryktelig opptatte av å diskutere Manchester United eller noe…
      Men ikke gidd å irriter deg over hva andre driver med, det er ikke ditt problem. Så lenge dette ikke gjelder deg og din type, så syns jeg folk må få kalle seg hva de vil. Det er en kontakt som er privat mellom dem. Det er deres liv, og de må få lov til å leve det. Du har ditt liv.

  11. Eller at mannen egentlig ønsker noe mer men blir bare brukt som en billig vaktmester av en kvinne som ikke fikser sin hverdag? Jeg er gift men har sett i nærmiljøet at skilte kvinner har kjærester som de ikke slipper inn i hverdagen pga barn ol.Men trenger hjelp til praktiske oppgaver og da er det jo veldig kjekt med en «venn».Disse vennene er alltid enslige,og jeg tror nok at de ønsker å være mer enn en venn,men at de bare blir utnyttet.

  12. Jeg siterer deg: «den ero­tiske gnis­ten som ellers all­tid er til stede mel­lom en mann og en kvinne, sær­lig på tomanns­hånd».

    Mener du med dette at det alltid vil være en seksuell gnist mellom en mann og en kvinne?

    Må isåfall si meg svært uenig i dette. Jeg har hatt flere mannlige venner som jeg overhodet ikke tenker noe seksuelt om. Derimot kan jeg kanskje være enig i at menn ikke kan være kun venn med en over gjennomsnittet pen jente uten å føle noe seksuelt for henne. Menn tiltrekkes mer til kun det rent fysiske, men for mange kvinner må det være noe mer til stede enn et godt utseende for å bli tent.

    Basert på egen erfaring kan ikke kvinner og menn være kun venner, jeg har aldri hatt en guttevenn som ikke har ønsket noe seksuelt i tillegg, og derfor har alle disse vennskapene blitt ødelagt. Kjedelig!

  13. Jeg har mange venner av begge kjønn, faktisk har jeg litt flere kompiser enn venninner. Men det har sikkert noe å gjøre med at jeg jobber i et mannsdominert yrke. Jeg og kompisene mine deler interesser og har vel egentlig aldri tenkt på dem som noe sexsuelt, og jeg har heller ikke inntrykk av at de er veldig sexuelt interessert i meg. Så ja jeg tror det er fult mulig at man kan bli veldig gode venner med motsatt kjønn, uten at det er noe sexuelt til stede. Derimot synes jeg samfunnet generelt har litt vansklig for å forstå at dette faktisk er mulig, uten at jeg vet hvorfor. Ting trenger ikke være så komplisert:)

  14. Det er ikke enkelt med intimitet mellom de to motsatte kjønn, etter min mening. Når heterofilien har mistet status som absolutt normdannende, er det viktig at denne flotte typen relasjon likevel beholder høy status. Et forhold mellom en kvinne og en mann er givende, men også krevende. Hadde det ikke vært for seksualdriften og gleden ved å la denne få utløp og tilfredsstillelse, ville vi ikke prøvd en gang. Den heterofile relasjonen mellom kvinner og menn er menneskenes største energikilde, etter min mening. Det er viktig å fastholde at denne relasjonen er anstrengelsen verd.

  15. Selvfølgelig kan menn og kvinner være kun venner! Jeg har aldri følt meg uattraktiv selv om jeg er venn med en mann som ikke tenner på meg. Jeg vet at jeg er attraktiv, og dras mot dem som tiltrekkes av meg ( Heldigvis 😉 ) Men jeg liker å kunne vite hva jeg har å forholde meg til, og dermed vite hvor jeg står i en relasjon. Jeg vil helst slippe å få ubehagelige overraskelser der han du ser på som en slags bror plutselig drar frem utstyret og ser slibrig på deg! Min erfaring er at det blir avgjort få sekunder etter første møte om det er kjemi mellom to mennesker, eller om det er sympati og forståelse. Finner man en som man opplever begge deler med, er det en potensiell kjæreste. Dvs. hvis man også opplever at man også føler kjærlighet. ( Viktig å forstå forskjellen på sexuell tiltrekkning og kjærlighet! ) Og de to andre kan man selvfølgelig velge å ha en flirt eller one night stand med, hvis man er singel og vil det, men jeg mener likevel slikt er oppskrytt. Flirt er gøy, men one night stands/elskere blir kaldt og fjerner deg selv fra deg selv. Da kan man ta seg i å ha kommet inn i en lei rutine der du automatisk fjerner følelsene for den andre når du har sex, og du kan oppleve at denne rutinen kan være vanskelig å slå av når du endelig har funnet den du elsker, og DET er jo en katastrofe! Jeg mener ikke å være noen moralsk pekefinger, det har jeg ingen rett til, eller hensikt med, men jeg bare ser hva jeg selv har opplevd og hva andre rundt meg har opplevd, og har kommet til den konklusjonen at sex er oppskrytt, mens det å elske er det eneste som er verd å gjøre. ( Dette utelukker selvfølgelig ikke ville krumspring med han du elsker! ) For meg er i alle fall annen sex selvdestruktivt. Jeg er for følelsesladet til å være så intim, og skulle skru av følelsene med en jeg ikke elsker, eller å ikke kunne ha noe mer etterpå. Å bare kaldt gå hver til sitt, det føles bare veldig feil! Men så har jeg kanskje i motsettning til veldig mange andre ( ? ) opplevd ekte kjærlighet, og vet at det er ingenting som kan måle seg med det. Det går ikke ann å erstatte dette, eller «leke» at du har dette heller, man ender bare opp med å bli endamer tom. Sursild kan aldri erstatte sjokolade. Men i noen tilfeller kan en kort flirt være det en person trenger for å komme over et brudd.

    Ok, lang digresjon. Jeg mener absolutt at menn og kvinner kan være bare venner, basert på det jeg skrev ovefor. hvis du har antennene ute, og er ærlig med deg selv, og respekterer andre, så burde det være veldig enkelt 🙂 Det har det i alle fall hvert for meg! Når to mennesker møtes og kun har sympati for hverandre, så spiller det ingen rolle hvilket kjønn de har, de er vennemateriale, og begge bare vet det med en gang. Det er ingen rare/kleine øyeblikk der en eller begge lurer på hvilken hensikt den andre har med kontakten, man bare vet det. På lik linje med at en kvinne og en åpent homofil mann bare vet det, og det er helt greit! Jeg gråter da ike fordi homofile menn ikke vil ha meg til sengs, hvorfor skulle jeg gråte over at en hetrofil mann ikke vil ha meg til sengs? Jeg priser meg lykkelig over å slippe å tenke tanken en gang i mange tilfeller! Ærlig talt så er det vel en del kvinner dere menn helst vil slippe å se for dere til sengs også?? Dette handler ikke nødvendigvis om å være attraktiv eller ikke, men om kjemi. Altså om det er sexuell kjemi eller ikke. Man kan jo fullt respektere og like denne personen likevel. Jeg håper da endelig ikke jeg har hvert så blind at alle menn jeg har omgitt meg med i mitt liv, egentlig ville ha sex med meg! Jeg mener kolegaer?? Bestefedre jeg har snakket med, han hyggelige mannen i matbutikken på 70+ ? Lærerene mine? Legen min?? Faren til venninda mi? Osv. Jeg snakker jo også med mine eldre fettere….! Jeg, har snakket med mange veldig hyggelige og interessante menn, som det aldri har hvert noen sexuell gnist med, og dette har hvert helt greit, og kanskje også en av grunnene til at vi ble ledet til å snakke sammen. Vi trengte en pust i bakken begge to, en skulder å klappe på, en tupp i baken ( Ikke på en sexuell måte ) for å bli minnet om at det finnes gode og omsorgsfulle mennesker, som bare vil deg vel, og har kunskap og kompetanse/livserfaring til å kunne gi deg svar på de spørsmål du har, eller komme med gode råd, ønske hverandre lykke til, og mene det av hele sitt hjerte når man sier det! Det går nemlig ikke ann å snakke så fortrolig med en som du kun vil ha som venn, men som er sexuellt tiltrukket av deg. Han vil ikke følge med på det du sier i det hele tatt, og stadig avbryte med komentarer om bakdelen din, eller komme med uanstendige hint og forslag. Dette ser jeg på som respektløst, og bortkastet tid for begge parter!
    Da jeg var i begynnelsen av 20 årene, gikk jeg veldig mye ut på byen, og syns ofte det ble litt for mye mas om sex. Jeg flyttet inn i et kollektiv, der en av guttene var åpent homofil. Han dro meg med på utesteder for homofile, og der opplevde jeg å få en kjærkommen pause til å bare være meg selv, bare være ute med vennene mine, og danse, uten å skulle forholde meg til kjøttmarkedet. Men bakdelen var at en del homofile ikke var så glad for at det kom jenter inn der. Jeg skjønnte ikke problemet, jeg kom da ikke for å stjele deres bifile type. Jeg var der for å danse. Jeg visste hvem jeg ville ha, og var ikke interessert i andre menn, dvs. som annet en venner da. Dessuten så måtte vel den homofile kompisen min få lov til å ha en hetrofil jente som venninde? Pluss at han måtte vel få lov til å ta meg med som følelsesmessig støtte og rådgiver når han skulle erobre drømmemannen? Det ville kanskje hvert litt vanskelig for han å finne så mange menn på et hetrofilt sted??
    Den som åpnet øynene mine for at homofile utesteder er en frisone, var en mindre pen homofil mann, som har en søster som er modell. I alle familieselskaper eller andre eventer, så er det alltid hun som får all oppmerksomheten, så hun likte seg ikke på homsestedet for plutselig var det ingen som så to ganger på henne, mens alle strømmet til broren hennes, hehe 🙂

    Angående homofili, så er jeg helt enig i at man ikke trenger å inkludere dette i blogginlegget. Akkurat som man ikke trenger å skrive om fransk motstadsbevegelse hvis man skriver om 2. verdenskrig. Det at homofile ikke blir nevnt burde ikke ses som diskriminerende, tvert i mot. Vil man behandles likt, så ikke klag over at folk ikke lenger løfter øyebrynene sine. Men det er klart at å ta med homofile, og bifile gir en mer nyansert og helhetlig refleksjon, siden de finnes, og man omgåes og treffer på dem hele tiden, enten man vet om det eller ikke. Jeg skal jo ikke se bort ifra at en del av mennene jeg bare følte sympati for ikke var kommet ut av skapet, men det var ingen ting som tydet på at de skulle ut av et homofilt skap. Jeg liker å kunne snakke med interessante mennesker, som jeg har en god tone med på en ikke sexuell måte, folk som får meg til å slappe av. Dette er venner, eller potensielle venner. Men mange møter vi bare for å lære noe nytt, dele erfaringer og kunskap. Disse føler jeg det alltid er gjensidig respekt med, og forståelse. Det er aldri noe spørsmål om å få telefonnummeret, eller noe nytt møte, og dette er det som føles riktig for begge. Vi bare vet det, og trenger ikke si noe, men begge satte pris på møtet og bærer med seg den oppløftende stemmningen. For det er netopp dette som har blitt et behov i dagens samfunn. Vi trenger å bli sett og hørt, føle at vi har noe vi skulle ha sagt som er av verdi, vi trenger noen som lytter og forstår. Noen som ikke bare ler av deg og kritiserer. Jeg tror det er dette mange som er på konstant sexpartner jakt, og kun vil ha sex, egentlig leter etter. De vil bare ha en bekreftelse på at de er verd noe, og ha annerkjennelse som menneske. De menn jeg har møtt på denne måten, har oftest hvert gifte menn, og de gjør ingenting for å skjule ringen. Vi bare visste det begge to at dette var kun en prat, og det gjorde at vi begge slappet av og åpnet oss opp 🙂 Det er fint å kunne åpne seg for fremmede, for de har ingen forutintatte holdninger mot deg. du kan lufte ideer/problemer du aldri har turt å nevne for noen du kjenner, og dette helt uten at det får store konsekvenser for noen som helst. Dette er selvfølgelig forutsatt at man siler ut en «voksen» sjel, en som vil holde på dine hemmeligheter, selv om det senere skulle vise seg at vedkommende er i slekt med kona, eller kolega av mannen. Og møtes man tilfeldig ved en anen anledning, så kan man fortsette der man slapp, hvis det er naturlig, og det er det ofte, eller så kan man veksle annerkjennende blikk, og fortsette samtalen med vennene/kolegaene.

    Jeg er veldig selvsikker på at mine opservasjoner stemmer, og har fått det bekreftet gjennom media at prostituerte sier at mange av mennene kommer bare for å prate. Det sier jo bare litt om hele debatten! Hvis sexuell drift hadde hvert det avgjørende i livet så ville sldri menn betalt en naken dame kun for å prate. Men jeg syns det er trist at det har blitt sånn. At en del menn føler de trennger prostituerte mener jeg. Enten det er for sex eller kun for å prate, så mener jeg det er trist.
    Alle trenger venner, ekte venner som de kan stole på, og som de kan åpne seg for. Det er en fordel å ha venner av begge kjønn, for da får man en mer nyansert forståelse av livet, men jeg opplever vel at det kan være vanskelig å finne mannlige venner nettopp fordi folk er så redde for å bli missforstått. Det hjelper lite at bååde jeg og denne mannen bare vet at vi er kun venner, hvis ikke den nye kjæresten hans forstår dette. Eller typen min forstår dette. Eller hvis de forstår det, men likevel ikke liker vennen din. Da er det vanskelig å forsvare at man vil møte denne vennen i stedet for å spise middag med kjæresten en dag, feks. Så årsaken til at deter så vanskelig å ha venner av det motsatte kjønn opplever jeg at er nye partnerskap. Man får ikke tid til å ha begge deler. Samfunnet krever så mye gjennom jobb og aktiviteter at vi knapt nok har tid til en kjæreste. Selvfølgelig er det viktig å beholde venner når man får seg kjæreste, men man får unektelig mindre tid til dem en før. Og hvis du og kjæresten fyller huset med dine og hans venner hele tiden, så får dere ikke så mye tid til intimitet i forholdet. Det gjelder å finne en god balanse som alle er fornøyde med. Alle trenger jo å være litt alene innimellom også, ikke bare når man er på do.
    Den beste måten å få guttevenner på er å bli kjent med kompisene til typen din, eller bli venn med typen til venninda di, menn obs obs!! Mange feller å gå i her, så tråkk varsomt! Og ikke forvent å ta med noen av dem på shopping 😉
    Men du kan oppleve å få gode venner gjennom jobben også, bare at da er det oftest på jobben man har tid til hverandre, og det er jo hyggeligere å komme på jobb når man har venner der!

    1. Det var et langt, men langt fra kjedelig innlegg. Alminnelig liv og erfaringer er interessante når det leveres med personlig snert. Jeg har ellers bare en kommentar og det er at den generelle sulten eller mettheten på erotikk/sex vel har mye å si for hvor sterkt du ser denne dimensjonen rundt deg, og hvor opptatt du er av å forfølge denne der den finnes. Jeg vil tippe at den avslappede følelsen i forhold til ENKELTE av de mennene du lister opp som møtt i erotikkfri sone, ikke har vært fullt ut gjensidig 🙂

      For øvrig vil jeg foreslå at du slutter deg til det bokprosjektet jeg har foreslått for Andi. Det finnes tallrike bøker om parforhold, færre om vennskap. Men den boka som navigerer (mitt favorittuttrykk) forholdet mellom erotikk og vennskap, mangler helt.

      1. Innlegget ble en smule lenger en planlagt.. 🙂 Jeg har hatt mange tanker rundt dette i veldig mange år. Dvs. helt siden jeg kom til en alder der det ikke lenger var naturlig eller mulig å ha guttevenner. Jeg savnet dette enormt, for gutter er mye mer spennende og interessante, vanligvis, og driver med kulere prosjekter. Jeg føler vel kanskje at menn forstår meg bedre enn kvinner. Jeg er ikke opptatt av shopping og mote, men kler meg i det som ser bra ut på meg. Dette gjør forøvrig at jeg ofte ligger forran moten, men det er en annen sak.. Sladder interesserer meg ikke, og baksnakking er helt uaktuellt. Joda det finnes «kjærringer» blandt menn og, men de er muligens en liten smule mer synlig, så de er lettere å oppdage og styre unna.
        Livet mitt har hvert alt annet en alminnelig, og jeg har hatt kontakt med de fleste miljøer, og reist mye, men likevel vil jeg påstå at du finner de samme stereotypene over allt, bare at kulturene kan være litt forskjellige. Det var noen år uten guttevenner fra 2. klasse på videregående til jeg flyttet inn med han homofile, og tenkte at dette var løsningen på problemet. Men det var bare helt til jeg befant meg sammen med 6 homofile menn på cafe, og ble klar over at disse gutta hadde mer peiling på sminke enn meg. Det var da jeg lurte på om jeg burde bytte tea og snakke om biler, selv om jeg ikke visste så mye om dem heller, så fikk jeg plutselig en følelse av å kunne mer om biler en sminke. Prosjekt homo var skrinlagt. Ikke at jeg sluttet å møte dem, bare at jeg innså at de aldri kunne erstatte hetro guttevenner.
        Men etter dette har jeg hatt en del guttevenner. Både de som har hvert interessert i sex og maset vettet av meg, og dem som i alle fall har holdt det mer sjult. Men, du har nok rett i at egne drifter er avgjørende for hvordan du oppfatter situasjonen, om det er gnist eller ikke. Likevel, så har jeg ikke hvert blind for de fleste som har vist interesse, jeg var bare ikke interessert i dem på den måten. Men jeg føler en klar energiforskjell mellom disse mennene og dem som bare vil slå av en prat. Jeg misstenker at en del av disse ikke er i en erotisk sfære, pga livssituasjon med problemer/stresset jobb, alder, eller at de rett og slettikke tenner på sånne som meg, men har erfart tidligere at vi kan prates med? Det er litt som to sjeler som gjennkjenner noe i hverandre, et behov, men det er ikke sexuellt. på lik linje med to ukjente av samme kjønn ( Hetro) som hører en sang for første gang, og umiddelbart føler noe for den sangen, ser på hverandre og vet det, mens alle andre ikke bryr seg om sangen i det hele tatt. En likesinnet rett og slett.
        I høst var jeg på turne i USA med flere guttevenner. Dette gikk fint ann fordi alle guttene har dame/forlovet, og hele gjengen jobbet mot samme mål. Vi delte soverom, og festet ute. Det eneste jeg sa til dem var at hvis de fant seg noen andre damer, så ville ikke jeg vite det. Jeg ville ikke måtte lyve for damene deres etterpå. De er som brødre for meg, selv om noen av dem muligens har tenkt tanken på at jeg kan være sexy, så vet de at jeg er interessert i en annen, og de selv er trofaste. Jeg kan selvfølgelig ikke ringe en enkelt av dem og spørre om han vil ta en kaffe, for det blir litt rart i forhold til dama, men vi kan fint ta en kaffe hele gjengen, elelr bare jeg og en av damene. Men poenget er at det er mulig å ha guttevenner, bare at det vil kanskje være noen begrensninger i forhold til hva du kan få med/ha med en venninde på. De fleste menn vil ikke reagere på at du har en jentekveld, eller spiser middag hos en venninde, men det er ikke sikkert typen din syns det er gøy hvis du drar alene på kino med en guttevenn..
        Kanskje Andi og jeg skal skrive bok? Kanskje du kan være forleggern vår, eller sette sammen boka? 😉

    2. Meget godt skrevet. Leste gjennom og var enig i mye av det du skriver. Dette er faktisk en ting jeg har tenkt på i det siste, og mest sannsynlig kommer til å fundere litt til på 🙂

      1. Tusen takk 🙂
        Ps.: «Bare gode venner» kan av og til bety at en eller begge trenger litt tid til å gjennoppbygge tilliten til det motsatte kjønn. Det finnes veldig mange knuste sjeler der ute… Men jeg tror du mer ker om det er non gjensidig kjemi eller ikke fra første stund, så hvis du ikke føler denne gjensidigheten, så er dere nok bare gode venner. For å dele en felles interesse, eller bare å ha noen å snakke med 🙂

  16. Arild: Jeg opplever at ditt syn er litt for svart/hvitt her. Det er mange nyanser ute og går. Selvfølgelig kan menn og kvinner være «bare venner». Jeg er mann, og har flere kvinnelige venner jeg aldri kunne tenkt meg å ha sex med. Dessuten er jeg bifil, så hvis denne «kan ikke være bare venner»-teorien skulle ha noe som helst for seg, så ville jeg leve et ensomt og venneløst liv, eventuelt ha en haug med knullekompiser. Mange mellommenneskelige relasjoner har en seksuell/erotisk komponent, men hvorfor skal dette være et problem? Flørt og lek er for eksempel geniale måter å kommunisere på, og det kan ligge mange seksuelle undertoner der. Så er det opp til hver enkelt hvordan man faktisk handler ut fra det. Din egen historie om hun som ble mer som en søster, viser at det er fullt mulig å ha vennskap uten noe særlig seksuell gnist også på tvers av kjønnene. En av mine nærmeste venninner, som jeg absolutt ikke vil ha sex med, synes det er veldig BRA at jeg ikke finner henne seksuelt interessant. Vi har snakket om det, og vi synes begge ideen om oss sammen på den måten blir veldig klein. Vi kan likevel ha en veldig flørtete tone, og ha det veldig gøy sammen. Men vi krysser aldri den grensa. Og det er veldig behagelig, faktisk, og det tror jeg hun synes også. Så nei, hun er nok ikke fornærmet og med knust selvbilde fordi jeg ikke vil ha henne til sengs!

    Måten du skriver på er også veldig ensidig heteronormativ; som om ALLE menn og kvinner er heterofile, og at det kun finnes to helt klart definerte kjønn, og ingenting imellom og rundt. Hva med de som ikke er heterofile og har et svart/hvitt forhold til kjønn? Hva med heterofile kvinner som blir venner med homofile menn nettopp FORDI det ikke er noe seksuelt med i bildet? Og så videre.

    Sex er naturlig, og en del av det som kobler mennesker sammen er, om ikke seksuelle handlinger i seg sjøl nødvendigvis, så i alle fall flørt og annen form for kommunikasjon med seksuelle undertoner.

    Og Vargas: hva er galt med venne-sex, hvis det fungerer bra for de som driver med det? Det er i alle fall en fin trygghet i å ha sex med noen man kjenner godt og har et godt forhold til…

    1. Ja, jeg tillater meg faktisk å skrive på heterofilt grunnlag uten å legge til et avsnitt om homofili. Dette må det være full anledning til, det skulle bare mangle.

      Men jeg syns det er morsomt det du sier om kvinner som liker en homfil, mannlig venn. Det blir kanskje som å ha en mannlig venninne. Fantastisk! Men bare dersom dette ikke blir en erstatning for et reelt forhold til menn. Erstatning finnes det mye av, slik f eks relasjonen til et barn kan bli en erstatning for relasjonen til motsatt kjønn (for heterofile). Jeg tenker her ikke på regulær mishandling, incest og liknende, men mere på at nærheten og ømheten til et barn får for stor plass hos f eks en kvinne av mangel på mann, eller omvendt, at kvinnen fordyper seg så mye i barnet at hun roter bort forholdet til mannen/menn.

      En mann kan i blant også risikere å bli «venninne» til en kvinne. Dette ser jeg på som en komisk misforståelse (for heterofile) som i verste fall kan ende ganske galt. Her mener jeg det er smart å holde litt grenser. Det har hendt at en kjæreste vil trekke meg inn i sminkingen. Jeg sier da at jeg vil nyte resultatet og ikke delta i prosessen. Jeg holder meg i stua mens hun går på badet.

      1. Hei igjen, og takk for svar.

        Du svarte kun på noen av mine kommentarer, jeg kommer tilbake til det. Først svar tilbake på det du skriver…

        Klart det er i orden at du uttaler deg på et heterofilt grunnlag, men spørsmålet ditt var om menn og kvinner kan være venner, eller «bare venner», og så velger du bevisst å utelate ganske mange av de nyansene som finnes der ute.

        Nei, å ha en mannlig homofil venn er ikke som å ha ei venninne. Det er fremdeles snakk om en mann. Den seksuelle sfære er ikke så sterkt tilstede, men som jeg nevnte i mitt første innlegg trenger den ikke være der mellom to heterofile av motsatt kjønn heller. Du skriver om erstatninger for kvinners forhold til menn (det kan for øvrig også gå andre veien). Greit nok, men for noen kvinner er faktisk inne en mann, eller menn generelt, noe hovedfokus i deres liv. Hvis man er alenemamma og har nok med det, så trenger ikke det være noen dødssynd, eller hva?

        Du refererer igjen til «venninne»-konseptet. En mann kan aldri bli en venninne. Venninne er en betegnelse på en kvinnelig venn. Igjen velger du aktivt å se bort fra mange nyanser i mellommenneskelige relasjoner. Det finnes ikke ett vennskap her i verden som er likt det neste. Alle er vi ulike, og når det gjelder smike etc så er det flere og flere menn (ja, også heterofile) som begynner å få mer fokus på eget utseende, både i form av klesvalg, hårfjerning, botox, sminke, solarium etc.

        Så tilbake til mitt første innlegg…

        -Hva med meg som er bifil; skal jeg teoretisk sett ikke ha noen vennskap som ikke inneholder en seksuell dimensjon?

        -Hvorfor skal en seksuell dimensjon (flørt etc) ses på som et hinder for ekte vennskap heller enn en naturlig del av en mellommenneskelig relasjon? Hvor mye denne dimensjonen er tilstede varierer fra vennskap til vennskap

        -Du skreiv ingenting som kommetar til beskrivelsen av mitt vennskap til ei god venninne, der det er veldig avklart at vi ikke ønsker å ha sex med hverandre

        Videre vil jeg kommentere det du sier om at det alltid finnes en erotisk gnist mellom en mann og en kvinne (heterofile/bifile, antar jeg), og at vennskap ikke er det viktigste spørsmålet mellom menn og kvinner. Jeg er uenig i begge. Vi tiltrekkes alle av ulike mennesker, og det er helt sikkert kvinner der ute som du ikke vil ha en slik «erotisk gnist» med, tror du ikke? Og når det gjelder vennskap, så er det essensielt for et godt parforhold, og når det virkelig gjelder er det viktigere enn den seksuelle dimensjonen.

        I tillegg skriver du «Man lærer mot­satt kjønn å kjenne, og dette er til nytte også i rela­sjo­ner av det van­lige sla­get.» Hva mener du med relasjoner av det vanlige slaget? Parforhold, antar jeg? Igjen glemmer du nyansene. Det er ikke nødvendigvis slik at det kun finnes to typer forhold man kan ha til mennesker man møter på sin vei i livet, der det ene kalles «vennskap» og det andre kalles «parforhold». Det finnes mange variasjoner. Noen inneholder en klar seksuell dimensjon, andre ikke. Og ting forandrer seg ofte over tid…. Derfor blir dette blogginnlegget fort ganske latterlig, fordi det kategoriserer verden ut fra en veldig firkanta forestilling om hvordan vi mennesker fungerer sammen, og hva et vennskap består av eller skal/bør bestå av…

        Gleder meg til svaret ditt 🙂

        1. Svaret blir denne gangen kort: Det virker som du venter at jeg skal skrive en hel bok hver gang jeg uttaler meg. Det ville være umulig for meg. Men ikke for deg.

          1. Hehe, nei, jeg gjør ikke det. Setter pris på de kommentarene du kom med, men er fremdeles svært nysgjerrig på resten… Primært er det interessant hva du tenker om det at en seksuell dimensjon (om den leves ut eller ikke) som en naturlig del av et vennskap, pluss det at det faktisk kan finnes vennskap mellom menn og kvinner der dette rett og slett ikke er tilstede.

          2. Jeg skjønner at både menn og kvinner kan like deg 🙂 Jeg tror f eks at all flørting har noe med erotikk og sex å gjøre. Dermed blir det mye erotikk/sex mellom menn og kvinner i en god hverdag. Her tror jeg forresten at vi er på linje.

            Men som heterofil mann kan jeg også bli utsatt for flørting f eks fra en homofil mann. Slik flørting kan jeg oppleve selv om vedkommende ikke skulle gjøre seg noe «håp» om å få meg bort fra min heterofile linje. Dette er vel den type «nyanse» du er ute etter? Min reaksjon på slik flørting er dobbel – det er morsomt, og jeg griper tak i bremsen for å ha den klar.

            Når det gjelder fravær av erotikk, skal jeg ikke si at dette aldri forekommer mellom to heterofile av motsatt kjønn, eller at det i så fall utgjør en «mangelsykdom». Begrepet «som søsken» kan kanskje passe på dette. Men når er det naturlig å være som søsken? Etter svært langvarige vennskap? Ikke nødvendigvis, etter min erfaring. Dusjer man sammen med slike? Man kan vel godta at en relasjon blir det den er blitt til, men man kan jo også prøve å unngå en uheldig utvikling. Navigering trengs der det finnes skjær over og under vannflaten – avhengig av båtens utforming og dybde – fantastisk bilde?

            Jeg er ikke svært uenig i det meste av det du skriver. Jeg mener også at det meste er mulig. Men jeg er opptatt av å forsvare et par ting. Jeg er for det første opptatt av å forsvare frimodig flørting i hverdagen, mot f eks trakasseringspolitiet. Videre er jeg opptatt av å forsvare det heterofile som til en viss grad normdannende, særlig i forhold til barn og deres oppvekst. Begge disse ambisjonene gjør vel at du oppfatter meg som litt firkantet.

            Greit med toleranse og utfoldelse for homo- (og bi-) file. Men man kan ikke forholde seg generelt nøytralt til barn, og jeg mener barn bør få oppleve modeller og annen stimulans til en heterofil utvikling som det normale, og homofili som akseptabelt unntak.

            Når det er sagt, vil jeg tilføye at dine undersøkelser av relasjoner mellom mennesker med og uten sex, og av «alle kjønn», etc virker interessante nok, og jeg har generelt sans for å ta fram og se på det spesielle og til og med det ekstreme, som også kan kaste lys over det helt alminnelige. Kanskje BURDE du skrive bok?

          3. Det er kanskje mindre selvfølgelig enn du tror (føler) for heterofile å få til et ok seksual- og kjærlighetsliv. Se ny kommentar på nivå 1.

        2. Poenget er vel om en mann og en kvinne som har legninger som gjør det potensielt mulig for dem å bli sexuelt tiltrukket av hverandre kan være kun venner??

          Da forstår de fleste at menn og kvinner som har legninger som tilsier at de ikke er tiltrukket av hverandre sexuellt, ikke sliter med samme problemstilling?
          Selv om mange kvinner skulle ønske at han ikke var homofil, eller homofile skulle ønske at han ikke var hetro…

  17. Hei Arild!

    http://www.vargas12.com/2011/08/kat-pa-en-venn-det-blir-aldri-det-samme-igjen/

    Selvsagt kan kvinner og menn være gode venner uten at de er noe mer enn nettopp det. Jeg har mange av det motsatte kjønn. En gang gjorde jeg en stor feil, og hadde kompis- sex med en venn. Det ble kleint fra dag en etterpå.

    Viktig å skille venne følelser med kåthet.

    Det blir feil å ha sex med sine venner, dessverre så er det veldig vanlig å ha knullekompiser blant unge.

    Takk for klokt innlegg Arild.

    Vargas

    1. Vargas: hva er galt med venne-sex, hvis det fun­ge­rer bra for de som dri­ver med det? Det er i alle fall en fin trygg­het i å ha sex med noen man kjen­ner godt og har et godt for­hold til…

      Jeg har ei god venninne i hjembyen min (bor ikke der nå). Vi har hatt sex noen ganger. Det har ikke ødelagt noe, men heller gitt oss enda en ny plattform å dele noe fint på. Nå har hun gått inn i et monogamt forhold, så vi har ikke sex lenger, og det er helt greit, ingen sure miner. Vennskapet var alltid i fokus, og jeg er glad på hennes vegne (når det er sagt har også jeg funnet noen, men om det ikke hadde vært tilfellet hadde det å ikke ha sex med venninna mi fordi hun er i et forhold fremdeles vært greit).

      Hvor kleint det blir eller ikke, kommer litt an på hvor nære man er og hvordan vennskapet fungerer. Noen er veldig nære, noen er også veldig fysiske sammen (kos, klem, stryk på kinnet etc), og da kan det enten være kort vei til sex, eller så kan det være det motsatte; at det er veldig behagelig nettopp fordi sex er uaktuelt. Eller det kan ligge et sted i mellom, for eksempel ved at denn seksuelle dimensjonen er tilstede i alle høyeste grad, men at det likevel ikke er særlig aktuelt å ta skrittet helt ut.

      Men – som du skriver i det innlegget du refererer til, så kan det så klar bli problematisk hvis en av partene får dype romantiske følelser og den andre ikke. Men dette kan skje også uten seksuell kontakt, og det skjer stadig vekk. Hvor mange ganger har man ikke hørt noen si «jeg tror jeg holder på å bli forelska i min beste venn». Og noen ganger…er det full klaff. Og et godt og solid vennskap er det beste utgangspunktet for et godt og solid parforhold!

Legg igjen en kommentar til chop Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.