Piratpartiet – et mannsopprør?

Har du tenkt på at bak all gratis programvare og andre tilbud på internett står frivillig innsats fra menn? Maskulinist.no drives f eks av gratisvaren WordPress som har millioner av brukere. Mens kvinner fyller opp kulturlivet og bokhandlene, sitter menn foran sine PCer og utvikler morgendagens applikasjoner med eller uten lønn. Det sistnevnte utgjør en ikke ubetydelig utkant av samfunnsøkonomien med store gratismarkeder samt innslag av mer eller mindre ulovlig, organisert piratkopiering.

Denne aktiviteten på internett har også vært arnestedet for en ny politisk bevegelse: Piratene. Disse finnes i flere land, og ble brått synlige på Europakartet da de sensasjonelt fikk 9 % av stemmene ved valget i Berlin sist helg. Kansler Angela Merkel har kommentert at de tyske Piratene absolutt bør tas alvorlig. Berlin er egen delstat i Tyskland med 3,5 millioner innbyggere. I kommende periode vil man finne 15 delegater fra dette partiet, i dongeri heller enn i dress, skal man dømme etter deres første gruppebilde, i møtesalen til Berlin Abgeordnetenhaus. Piratene gjorde det også bra i det samtidige valget på bydelsforsamlinger. Så bra at listene i enkelte tilfeller ble for korte – antallet plasser vunnet var større enn antallet personer på listene.

Er dette et mannsopprør? Av de 15 valgte delegatene i Berlin er 14 menn. Dette svarer vel omtrent til kjønnsfordelingen i de nevnte aktivitetene på nettet. Se også bildet fra deres valgvake. Piratene tiltrekker seg overveiende menn, men holder ikke kvinner utenfor.

Om kjønnsdimensjonen er klar, er det kanskje ikke helt lett å plassere partiet på andre dimensjoner. Partiet erklærer seg som et tema-selektivt parti. Det betyr at de ikke tar sikte på å mene noe i alle politiske spørsmål, bare de spørsmål de selv syns er viktige. Partiet har bl a følgende programpunkter (min opplisting):

1. Borgerlønn Alle skal eksistenssikres og ha rett til borgerlønn.
2. Direkte demokrati Det skal utvikles en online-demokratiplattform for elektroniske folkeavstemninger med bindende virkning på bydelsnivå og høyere nivåer.
3. Gratis kollektivtransport Kollektivtransporten skal være gratis, men folk oppfordres til å gi et frivillig bidrag ved hver reise.
4. Fri familie Alle familieformer skal likestilles.
5. Åpenhet Åpenhet rundt politiske organer og ingen gebyrer på offentlig informasjon. Varslere skal lovbeskyttes.
6. Privatkopiering Kopiering av alle kulturytringer til privat bruk skal være lovlig, kunstnerne betales av staten.
7. Integrering Ulike kulturer i samfunnet, skal vokse sammen på en fredelig måte. Terskelen til stemmerett, rett til utdanning og rett til sosiale ytelser senkes.

Noen vil her med norske øyne kanskje se et ”super SV”. Alt er gratis. Piratene er imidlertid ikke opptatt av å bygge et omfangsrikt system av offentlige tjenester og andre ytelser. Retten til borgerlønn, som riktig nok ikke er tallfestet, er svaret på alle slike spørsmål. Det skal f eks være opp til folk om de vil være hjemme med barna på borgerlønn eller om de vil jobbe ute og sende dem i barnehage. Vekten på frihet i betydningen fravær av grenser er påfallende. I forbindelse med innvandring og integrering skal alle regler som skiller tyskfødte fra utenlandsfødte trappes ned. Dette skjer i et land som fra før ikke er mindre åpent for innvandring enn andre. Jeg har ikke kunnet finne noen nærmere drøfting av de sosiale konsekvensene. Troen på frihet uten grenser er med andre ord også uten grenser. Etter som vi gjerne ser grenser som et maskulint fenomen, er partiet i så måte ekstremt anti-maskulint. Men samtidig er fraværet av offentlig ansvar for at folk skal ha det bra, også påfallende. Den omfattende gruppen av offentlig ansatte ivaretakere av andres liv sikres ikke her oppgaver. Ansvaret for f eks barn og eldre, de sistnevnte i grunnprogrammet kalt pleietrengende slektninger, kan ordnes på alle slags måter og uten offentlig ansvar bare alle har rett til borgerlønn.

Det antydede ansvaret for slektninger er for øvrig det eneste som kan komme i nærheten av verdikonservative holdninger. Familiepolitikken til Piratene går reservasjonsløst inn for å likestille alle seksuelle minoriteter, kjente og ukjente. For min del er jeg ikke imot for eksempel homofile, men jeg er imot å se homofili som helt likt heterofili.

Ønskedepartementet, dersom Piratene en gang skulle komme i regjeringsposisjon, er justisdepartementet. Derfra vil de øke åpenheten og senke alle skranker i samfunnet. Derfra vil de også dempe overvåkingen, noe som også er et tema. Dagens justisminister, Sabine Leutheusser-Schnarrenberger fra det liberale partiet FDP, skal være en av Piratenes helter. Hun markerte seg ved å gå av fra samme stilling i en regjering på 90-tallet fordi hun ikke ville følge resultatet av en uravstemning i eget parti. Spørsmålet var om overvåkingen i landet skulle skjerpes. Justisministeren var imot, men partiet gikk til slutt inn for dette. Piratene holder for øvrig det samme liberale partiet for sin erkefiende i dag. Man har ulike syn på hva det vil si å elske friheten.

Jeg sa at Piratene er tema-selektive. Dette gjelder også forholdet mellom kostnader og inntekter i de offentlige budsjettene. Det er bruken av pengene som interesserer. Så hvordan skal borgerlønn finansieres og kollektivtransporten sikres? Hvordan skal i det hele tatt alle det moderne samfunns varer og tjenester bli produsert? I grunnprogrammet heter det: Vi Pirater er av den overbevisning at et overveldende flertall av menneskene vil benytte eksistenssikringen (retten til borgerlønn) som et grunnlag for egen næringsmessig og sosial utfoldelse. De regner altså med at folk foretrekker å arbeide, slik noen av dem selv gjør gratis på internett. Programmet påpeker hvordan dette kan føre til at folk skaffer seg egnet utdanning, og videre hvordan det kan føre til virkelig fri forskning og virkelig uavhengig journalistikk. Vi vil hindre fattigdom, ikke rikdom, sier de. Et samfunn hvor brorparten av arbeid og produksjon skjer utenfor pengeøkonomien er kanskje tenkelig?

I Tyskland har de ikke hatt noe protestparti som Fremskrittspartiet i Norge og tilsvarende i Danmark. I tillegg til en viss likhet med SV kan vi vel også se enkelte likhetstrekk mellom Piratene og FrP. Begge de to norske partiene kan kalles radikale. Piratene er kanskje et tysk mannsopprør mot et liv som, i likhet med i Norge, oppleves som evig leting i en labyrint av offentlige ordninger.

Én kommentar til «Piratpartiet – et mannsopprør?»

Legg igjen en kommentar til Astrid Aase Steinnes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.