Plakaten spør bare, strengt tatt. Men jeg skvatt da jeg så den. Plakaten sender vel også et signal?
Som vi ser av bildet, dreier det seg om en slags reklameplakat, godt synlig i det offentlige rom. Grunnregelen for reklame av alle slag er å sikte seg inn på målgruppen så presist som mulig. Er plakater av dette slaget effektivt for å nå voldtatte kvinner?
En kvinne som opplever overfallsvoldtekt, må vi anta får hjelp av politi og helsevesen. Hva gjør kvinner som opplever andre typer voldtekt ? Noen søker hjelp, andre gjør det kanskje ikke.
Jeg har googlet på stikkordene voldtatt og hjelp. De tre øverste treffene hadde støttende informasjon til voldtekstofre. Alle tre hadde dessuten lenke til Dixi, den hjelpeinstansen som står bak plakaten på bildet. Søker man hjelp/informasjon på Internett, er det altså ikke vanskelig å finne.
Reklameplakaten til Dixi senker kanskje terskelen for kvinner (eller pårørende) som er i tvil om de vil søke hjelp – isolert sett en fordel når det foreligger et overgrep. Plakaten alminneliggjør på en måte deres situasjon og deres behov for hjelp. Men bør voldtekt ses som «alminnelig» på noen som helst måte? Jeg mener nei. Som en bivirkning kan plakaten også bidra til demonisering av menn.
Hvordan burde Dixi gått fram? Det spørsmålet skal jeg ikke forsøke å besvare. Men måten Dixi går fram på her, er å «tømme» voldtekt som problem ut i det offentlige rom med store bokstaver. Man burde kunne finne en bedre måte å kommunisere på.
