Retten til egne barn

Det er mange små spørsmål som har vært diskutert i valgkampen. Det finnes imidlertid store spørsmål som ikke har vært diskutert. Et slikt spørsmål er etter min mening retten til egne barn.

Det snakkes gjerne om barns rettigheter. En femåring kan imidlertid ikke selv gå noe sted og kreve opp sine rettigheter. I praksis er det et viktig spørsmål hvem i voksenverdenen som har rett til å opptre på vegne av et barn. Her kan foreldres rett stilles opp mot statens rett, og ikke mot barnets rett.

Ikke ekstremtilfeller
Leseren tror kanskje at sterke inngrep i barns liv bare skjer i ekstremtilfeller gjennom barnevernet? Det er imidlertid ikke tilfelle. Sterke inngrep i barns og foreldres liv skjer i dag rutinemessig i forbindelse med samlivsbrudd. 30-40 % av alle barn opplever at foreldrene skiller lag. Av disse kommer så mye som en tidel til domstolene i form av barnefordelingssaker. Vi må regne med at de øvrige 90 % også påvirkes av rettssakene, slik straffeloven berører alle, ikke bare de som dømmes.

Resultatet av norsk barnefordeling er målt gjennom statistikk. Opp mot halvparten av alle foreldre mister omsorgen for sine barn. De fleste kommer i en stilling som etter min mening er jevngod med å være fratatt sine barn, men dette kommer an på øynene som ser. I boka ”Livet som deltidsforeldre” av professor Frode Thuen beskrives forholdet til barna for menn som ikke har omsorgen. Uttrykket deltidsforeldre indikerer i seg selv at disse foreldrene er ute av en vanlig foreldrerolle.

Dårlig sak
Skal man ta barn fra folk, bør man ha en god sak. Dagens praksis i barnefordeling bygger på ”barnets beste”. Det offentlige kan imidlertid ikke legge fram noen forståelse av dette begrepet som er egnet til å overbevise. Fra det slagordpregede ”barnets beste” går en raskt over på åtte ”momenter” uten påviselig sammenheng. Tre av disse kalles tilknytning, status quo og barnets ønske. Som alle med barn vet, vil barn helst bli der de er. I realiteten avspeiler de tre momentene bare ett generelt, konservativt prinsipp som i praksis kommer kvinnelige foreldre til gode. Som om forandring i seg selv skulle være skadelig for barn.

Dagens system kan kalles ekstremt konsekvensorientert. En tenker bare ut fra antatte konsekvenser for barnet. Alternativet er å orientere seg etter verdier og normer som f eks respekt for foreldreskapet, likeverd og rettferd. Den norske filosofen og samfunnsviteren Jon Elster mener at verdier og normer er bedre egnet enn konsekvensorientering for å oppnå politiske mål, som f eks gode forhold for barn. Dette er et paradoks, som det vil føre for langt å forklare i detalj her. Men det dreier seg om at norm- og verdibaserte systemer er mer stabile og pålitelige. Det kan tilføyes at dagens system står til ”stryk” når det gjelder tilbakemelding til beslutningstakerne om faktiske konsekvenser. Dommerne får ingen systematisk tilbakemelding om resultatene av sine avgjørelser.

Høy kjønnsfaktor
Står det virkelig så dårlig til i norsk barnefordeling? Til dette vil jeg svare at det faktisk er enda verre. Systemet er kanskje ikke så fritt for normer og verdier som det ser ut på papiret. Men hvilke verdier og normer finnes?

Etter min mening dreier det seg om kjønn. Barneombud Reidar Hjermann er blant dem som hevder at menn og kvinner har like sjanser til å vinne omsorgen for barnet/barna i retten. Han viser til statistikk som sier 50/50. Men alle med spesialkunnskap om dette feltet må ha støtt på cand mag Sonja Cassidys ”private forskningsprosjekt” fra 2004. Hennes rapport finner du på nettsidene til NRKs Brennpunkt. Rapporten viser at kvinner vinner ”normalsakene” mens menn vinner de sakene der kvinnen har spesielle handikap. Disse kvinnene er altså så desperate at de tar rettssak selv om de har rusproblemer e l. Disse spesielle ”kvinnetapene” påvirker statistikken. Men normalsakene forteller hva som vanligvis skjer med kvinner og menn. Menn taper i ca 80 % av tilfellene. Cassidys funn kan for øvrig bekreftes av erfarne advokater. En mann som vurderer rettssak får innledningsvis to spørsmål fra sin advokat: Bruker ditt barns mor narkotika? Har hun psykiske problemer? Hvis svaret er nei på begge, advares mannen mot å prøve kamp om omsorgen.

Penger hjelper
Menns beste beskyttelse mot tap av egne barn er i dag trolig en sterk økonomi. En mann med ”mye penger” respekteres fortsatt av kvinnen, selv om hun blir hans eks. Mannen kan da unngå marginalisering ved å følge barna og ha innflytelse på deres liv gjennom moren. I kombinasjon med en begrenset direktekontakt til barna opprettholder han en rimelig status som far.

”Pengefaktoren” gir grunn til å tro at det er Arbeiderpartiets mannlige velgere som taper mest på dagens system. I det forestående valget kunne partiet fortjene å bli redusert til et rent kvinneparti! Arbeiderpartiet skiller seg også ut med et formalisert kvinnenettverk som kan mistenkes for å være særlig aggressivt. Ap-politikeren Karita Bekkemellems måtte gå av som statsråd midtveis i forrige stortingsperiode. Hun hadde startet et arbeid med barneloven hvor likestilling for de to kjønn var siktemålet. Først mistet hun posisjonen som leder av kvinnenettverket våren 2007. Noen måneder senere fulgte hennes fall som statsråd.

KrF et familieparti?
Er KrF et familieparti, eller snarere et ”kvinneparti”? De to verdiorienteringene er ikke nødvendigvis sammenfallende. To av tre samlivsbrudd initieres av kvinnen og dagens barnefordeling, som KrF støtter, senker terskelen for kvinner til å gå ut av familien fordi hun kan regne med å beholde barna. For noen menn, og kanskje særlig for de pengesterke, er ny kone og nye barn et alternativ. Dagens system kan ha flere virkninger, men på denne måten undergraves monogamiet.

FrP eneste ”mannsparti”?
FrP og Venstre skiller seg ut med programformuleringer som vil gi menn en sterkere stilling. Av de to har FrP den klareste formuleringen. Venstre har vannet ut sin formulering siden forrige program. Høyre, Senterpartiet og SV har ikke programfestet noen endring av dagens system.

Godt valg, mann!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.