Mannen blir i blant gjenstand for oppmerksomhet. Så også i NRKs program Nasjonalgalleriet 21/11-11. Temaet er mannsbilder i kunsten.
Det vi får se, er etter min oppfatning en forvirret blanding av femininisering, klientifisering, skam og sorg. Men et lyspunkt er at den kvinnelige programlederen ikke virket særlig begeistret. Det er ennå håp om at kvinner vil foretrekke noe annet enn den mannsopplevelsen vi får her.
En av de intervjuede kunstnerne blir spurt om den mannen han viser, sutrer. Kunstneren svarer ja, men så vil han etter hvert sutre seg ferdig, og han kan komme videre. Slikt mener jeg kan ha noe for seg. Men bør man sutre offentlig?
Det ER etter min oppfatning grunn til å være misfornøyd etter som rammene for mannen i dagens samfunn er mindre gode. Samtidig vil jeg fastholde at vi har et grunnleggende ansvar for forholdene selv. Forandring må frambringes med egne krefter av menn som holder seg oppgående, ikke ved at snørr, tårer og myke hender utløser kvinnenes og samfunnets nåde.
Det sistnevnte er imidlertid ikke til hinder for å søke forståelse hos menns ulike motparter, det vil si kvinnen og offentlige myndigheter. I en politisk prosess er det jo også opp til motparten hvordan utviklingen blir. Jo mer forståelse, og ikke minst respekt, motparten møter deg med, jo mer kan ditt arbeid legges opp som høflige henvendelser og saklig argumentasjon. Men i motsatt fall må noe annet gjøres. Og hvis motparten foretrekker å la seg påvirke av snørr og tårer, er dette et ønske som ikke uten videre skal oppfylles.
Når det gjelder myke hender, er jeg enig i at tiden kan være inne for at menn lærer femininitet. Men det bør i de fleste tilfeller komme i tillegg til maskulinitet. En av kunstnerne i programmet viste fotografier av menn med små barn. Noen av mennene var krumme i ryggen. Dette mente den kvinnelige kunstneren var fint. Hun tolket det slik at mannen glemte seg selv og tenkte på barnet. Å glemme seg selv kan være en avansert tilstand. Men da må du først ha blitt noe, som så kan glemmes. Jeg mener at menn da må ha forholdt seg til den maskuline utfordringen. En annen tolkning av de krumme ryggene kan være at noen menn med omsorg for små barn gjør dette av korrekthet mer enn av egen lyst og kraft. En aktivitet preges av motivasjonen bak. Det merkes evt også av barnet i dette tilfellet.
Eldgamle kinesiske medisinske prinsipper mener det fører det til sykdom om man ikke finner balanse mellom de feminine og maskuline krefter i menneskekroppen. Dette systemet basert på yin-yang(feminin-maskulin)omfatter den emosjonelle, fysiske og åndelige dimensjonen av våre liv. Naturens krefter er avspeilet i mennesket såvel som i alt annet levende. Martial Arts-eksperter vil kunne si et par ord om dette.Om noen skulle trenge uttalelser fra maskuline menn for å forstå disse prinsippene.
http://www.maskulinitet.no
Se gjerne innslaget fra God Morgen Norge. Viktige ting blir sagt av Eirik Balavoine og Dag Furuholmen.
Og hva er viktig her?