Menns seksualitet

Filmregissør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen skriver i en kronikk i Aftenposten 22/4 om de rød-grønnes forsøk på å styre menns ”primitive” seksualitet bl a gjennom lovgivning mot prostitusjon. Han kritiserer venstresiden for ikke å anerkjenne de primitive kreftene i mennesket.

Seksualitet

Jeg slutter meg til at de primitive kreftene bør anerkjennes. Men jeg vil ikke uten videre godta at menns seksualitet i utgangspunktet er mer primitiv en kvinners. Tvert i mot kan man si at disiplin og selvdisiplin er maskuline ferdigheter. I det gamle Hellas var kvinnene mer framtredende enn mennene i de dionysiske feiringene (vin, natur og løssluppenhet).

En viss styring av seksualiteten inngår i byggingen av en sivilisasjon. Men det nytter ikke bare med regler og disiplinering. Selvdisiplin må også til, og ikke minst må det være fornuft og i siste instans glede ved det som skjer. Her kommer den moderne mannen inn. Jeg tenker ikke på den avmaskuliniserte mannen, som Jacobsen med rette tar avstand fra. Jeg tenker på den mannen som innehar både solid femininet og ditto maskulinitet (så langt det er mulig, og grensen for dette tøyes stadig).

Et seksuelt møte er et møte mellom personer. På sitt beste er det et møte i ”full bredde” hvor begge deltar med det primitive og det mest sofistikerte. En filosofisk samtale kan faktisk bringe nærhet og tenne den seksuelle gnisten. Men er du ”polert”, mister du det primitive. Pågåenhet og sensitivitet koblet sammen kan bringe en mann og hans partner til ”eksplosjon”. Sensitiviteten forteller ham at her er det ikke bare et ”hull”, men tvert i mot en hel person å møte. Det gir kraft til å trenge gjennom det som måtte være av hemninger og hindringer. (Ord blir her litt fattige.)

Prostitusjonsondet

Ved prostitusjon får man(n) bare tilfredsstilt det aller enkleste og det med en flau bismak. Det flaueste er at mannens egen seksualitet ”verdsettes” til minus kroner x. Jeg er enig med Nina Karin Monsen som har påpekt at prostitusjon er nedverdigende for begge kjønn. Verst kanskje for mannen, som betaler attpå til.

Jeg er enig med Jacobsen i at den prostituerte selvfølgelig i utgangspunktet er et handlende, ansvarlig menneske. Jeg er også enig i at norsk offentlig innsats på dette området synes preget av det helt motsatte: av-ansvarligjøring av kvinnen. Men det finnes unntaksvis kvinner som er ”totalofre”. Aftenposten rapporterte nylig om svært unge rom/sigøynerjenter som settes i prostitusjon av sine slektninger. En mann som kjøper slike ”tjenester” blir medskyldig i grov utnyttelse. Jeg vil tilføye at Jacobsen virker uklar nå han sier prostitusjon kan være eneste mulighet for å komme seg ut av fattigdom. Mener han dette kan godtas? I så fall er jeg uenig.

Venstresiden

Jeg er enig når Jacobsen kritiserer venstresiden. Iveren etter å frambringe det gode kan føre til det motsatte, og lovforbud mot prostitusjon mener jeg er en dårlig ide. Ikke alt som er galt og dumt bør forbys. Vi trenger et stort ”mellomrom” mellom det lovbestemt riktige og det som er så opplagt riktig at alle gjør det av seg selv (som å drikke nok vann). I dette frie ”mellomrommet” gjør vi dumme og gale ting og utvikler vår moralske sans. Uten et slikt ”mellomrom” i samfunnet ville all moralsk eksperimentering og utvikling reduseres til skrivebordsarbeid på Stortinget. Lite sexy, med andre ord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *