Maskuline kvaliteter som rettferd og respekt skal være blant de fire mest etterspurte egenskaper når folk vurderer en leder, viser en amerikansk undersøkelse som Lederrådgiver Steinar A. Hopland refererer i en kronikk i Aftenposten den 15. mars. Andre egenskaper som etterspørres er ærlighet og tillit.
Jeg er litt overrasket over at maskuline kvaliteter, og hva man kan kalle en konservativ dyd som ærlighet, synes å stå så sterkt. Jeg ville riktig nok vært mer overrasket om en norsk undersøkelse viste det samme. Men dette glimtet fra utlandet gir håp om at norske medarbeidere i de tusen kontorer kanskje heller ikke unisont ønsker en femininisering av arbeidslivet.
Hopland åpner for øvrig sin kronikk med besk kritikk av nylig påtroppet partileder Audun Lysbakken. Som kjent måtte Lysbakken gå av som statsråd få dager før han ble valgt til partileder. Hvor raskt kan en leder gå fra ydmykhet når man har ansvaret for en feil, til å reise seg igjen? Og hvem bestemmer OM og når tiden for ydmykhet er over? Jeg støtter Hopland på at dette generelt er relevante spørsmål. Altfor ofte ser vi ledere som etter et kort øyblikk som flatliggende reiser seg, og litt for automatisk går en videre til applaus. Men har Hopland tenkt på at Lysbakken i dette tilfelle ikke kunne bestemme tidspunktet for påtropping som partileder? Dato for landsmøtet var fastsatt før han måtte gå av som statsråd. Kanskje kunne Lysbakken i dette tilfellet ikke unngå en ellers alt for hastig overgang fra ydmyk, fallen statsråd til nødvendig optimisme som nyvalgt partileder.