Likeverd og konflikt i barnefordeling

Svar til barneombud Reidar Hjermann

Jeg starter med en personlig erfaring: Jeg merket at min femårige datter, som lå i sengen og skulle sove, var urolig. Jeg antok hun savnet moren, som var et annet sted. Jeg har alltid satt min ære i å vise respekt og velvilje for moren i all kontakt med barnet, til tross for evt uoverensstemmelser mellom oss voksne. Selvsagt gikk jeg bort til barnet og viste deltakelse i savnet av moren nå også. Barnet sovnet straks.

Denne og liknende erfaringer har overbevist meg om at det er godt for barn når verden rundt fortoner seg enhetlig. Dette er ikke et spørsmål om begge foreldrene er fysisk til stede til enhver tid. Det er et spørsmål om begge foreldre har plass for hverandre i barnets liv.

Den typen ”innsats” jeg beskriver ovenfor, gav meg stor autoritet i mitt barns liv. Slik autoritet (tilknytning) er ikke først og fremst et spørsmål om å ha 50 % av barnets foreldrekontakt målt i tid. Det er et spørsmål om innlevelse og om å kunne være ordentlig til stede som menneske, samt altså å kunne ha rom overfor barnet for den andre av foreldrene.

Reidar Hjermann og andre representanter for ”barnefagligheten” i Norge har etter min oppfatning et ”forskrudd” syn på konflikt mellom foreldre. Konflikter antas å springe ut av familiens privathet alene. Når slike ”private” konflikter blir sterke, kommer Hjermann og øvrige ”riddere av det offentlige bord” barnet til unnsetning. Hjermann og andre slår gjerne om seg med ekstrem-historier om uvettig foreldreframferd. I Aftenposten (2/1) snakker han om foreldre som vil ha et barn på to skoler. Hvor mange av landets mer enn 1 mill foreldre gjelder dette?

I stedet kunne Hjermann & co etter min mening vurdere sin egen rolle i frambringelsen av konflikt mellom foreldre. Konflikt mellom to foreldre er ikke bare privat, men avspeiler en moralsk og politisk konflikt i samfunnet. Denne konflikten er imidlertid ikke verre enn at i det øyeblikk den blir erkjent, har den bare én løsning: likeverd mellom kvinne og mann, mellom mor og far. Uten dette legger Hjermann og andre opp til fortsatt kamp om barna! Man kan i barneloven etter min mening sløyfe begrepene omsorg og samvær: Disse begrepene lager konflikt! Ut fra felles foreldreansvar må normale, skilte foreldre kunne finne løsninger på praktiske problemer, slik folk gjør under samliv.

Tilbake til min egen historie ble min sterke stilling i barnets liv etter hvert ansett som et problem av andre. Jeg kjempet da for å bevare likeverd. Dagens system reagerte negativt. Systemets måte å skape enhet i barns liv på, er nemlig ”enevelde”! Én person skal bestemme det meste, og slik sikres enhet. Jo nærmere en mann står likeverd, jo mer må han reduseres.

Jeg kan gjerne diskutere detaljer og ordninger, netter her og dager der, med Hjermann og andre. Mange kreative løsninger kan lages! Men grunnlaget må ikke være at forskjellen mellom foreldrene skal være “stor nok”. Mot denne basisen må alle gode krefter settes inn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.