Barneloven har etter vel tre års forberedelse vært til behandling i Stortinget. Vi har fulgt prosessen og har gitt innspill i høringsrunden. I en annen artikkel på Maskulinist.no har advokat (og skribent på dette nettsted) Øivind Østberg gjennomgått og kommentert de konkrete lovendringene.
Hva er oppnådd kjønnspolitisk ? De som kjemper for likestilt foreldreskap, har bare oppnådd smuler. Menn med samværsrett til sine barn får det en smule lettere, fordi det gjøres en smule vanskeligere for kvinner å sabotere. Mødre som vil flytte med barnet, får lengre varslingstid. Dersom faren ikke samtykker, må moren dessuten tåle mekling om spørsmålet, men bare dersom hun vil være lovlydig. Det gjøres i et slikt tilfelle også en smule lettere for faren å prøve en rettssak. De relativt får fedre som ved barnets fødsel ikke lever sammen med moren, får nå felles foreldreansvar – dersom ikke moren foretar seg noe. Men dersom moren gjør seg en smule umak, og sender en melding til folkeregisteret om det motsatte, får faren ikke foreldrerett.
De som kjemper MOT likestilt foreldreskap, har kanskje oppnådd følgende: Blant partiene på Stortinget har FrP og Venstre i mange år skilt seg ut som tilhengere av likestilt foreldreskap. FrP sa f eks i det program de sist gikk til valg på: «..ved samlivsbrudd likestilles foreldres plikter og rettigheter». FrP fikk ved regjeringsdannelsen i 2013 barne- og likestillingsdepartementet og kunne gått offensivt til verks. I stedet gav de oss en diskusjon om smuler.
Er det da slik at menn kan man love alt, og intet holde? Det kan se slik ut. Men det ER samtidig litt mistenkelig at de som sitter med makten i denne sammenheng – kvinner, slik de gjør seg gjeldende som enkeltpersoner, i organisasjoner og det i offentlige apparat – nå er blitt så gjerrige at ikke en gang smuler av forandring i deres disfavør kan finne sted uten voldsom motstand. Da Berlinmuren falt, og da apartheid omsider gikk på historiens skraphaug, kom dette som en overraskelse, også for dem som i alle år hadde kjempet for dette.
