Arild Brock – Side 4 – Maskulinistisk arkiv

Forsøk på å være mann

Anmeldelse av boka «Knuste hjerter og halve sannheter- Force Manjeure» av Geir Sætre, roman, Comino forlag, 2015

Forsøk på å være mann er denne bokas tema. Samtidig kan vi si at romanen er forfatterens forsøk på å være forfatter. Boka er Sætres første.

Vi møter romanfiguren Edgar Paasche som lagerarbeider med en forkjærlighet for å kjøre truck og i fritida med en forkjærlighet for å hive innpå store mengder alkohol. Sistnevnte gjøres i selskap med kompiser på jakt etter damer. Spesielt Edgar trenger alkoholen for å styrke motet (og for å tåle dårlige resultater).

Men så forandrer alt seg. Kort oppsummert leser vi følgende: 1) Edgar får råd av kompisen, som er rå på sjekking, om å sette seg høyere mål. 2) Edgar viser seg å kjenne til feministisk litteratur, Fortsett å lese Forsøk på å være mann

Er maskulinisme svar på feminismen?

Det finnes menn og miljøer som er opptatt av menns forhold ut over det du finner her på Maskulinist.no, selvfølgelig. En mulighet for menn som arbeider med kjønnspolitiske spørsmål, er å definere seg som maskulinister. Miljøer, og også enkeltpersoner, som driver en målrettet, politisk aktivitet, kan ha behov for å definere seg.

Men hva betyr «maskulinisme»? Fortsett å lese Er maskulinisme svar på feminismen?

Fri mann

Kommentar til den selvbiografiske romanen «Shantaram» av Gregory David Roberts, norsk utgave ved forlaget Press, 2008.

Er du fri hvis du er gangster? Kanskje, hvis du kommer fra en annen kultur og bare er assosiert medlem. Du nyter da alle medlemskapets fordeler samtidig som du trolig kan tre ut når du måtte ønske det. «Friheten til å si nei» er viktig for bokas hovedperson. Den mafiaen vi snakker om her, har for øvrig etiske standarder. De avstår f eks fra prostitusjon og heroin som «satsningsområder», ikke fordi dette er ulovlig, men fordi det er uetisk, slik denne mafiaens grunnlegger og øverste sjef ser det.

Historien

«Vår mann» er australier, og bærer i boka hindi-navnet Lin. Lin har gjennom bokas 900 sider sitt faste tilhold i Bombay og er identisk med bokas forfatter. Millionbyen Bombay er geografisk delt mellom ulike mafiaer, dels samarbeidende, dels rivaliserende. Grunnleggeren av mafiaen møter vi som en tenksom herre, som gjerne diskuterer etiske og andre filosofiske spørsmål med Lin og de øvrige medlemmene. At sjefen og andre lever godt av inntektene fra ulovlig valutahandel, fra forfalskning av pass og fra innkreving av beskyttelsespenger Fortsett å lese Fri mann

En mann med skjegg

Lurer du på om det er ok å framstå på scenen med utpreget kvinnelige fakter og tilsvarende kostyme? Kan du slik vinne Eurovision Song Contest, og deretter takke for støtten i samme stil – rørt til tårer og med selvutslettende «kvinnelig» takknemlighet? Ja det kan du, men helst som mann – og gjerne med skjegg. Slik kan du, på ett tabu nær, bidra til å fristille alle kjønnsattributter. Kun skal kjønnsattributtene ikke ha noe med virkelig kjønn å gjøre.

Det kan passe å minnes dette i dag, ett år etter at Fortsett å lese En mann med skjegg

Hurra for blåstrømpene!

«Statskritikk» så god som noen ble framført av en blåstrømpe på et frokostmøte i Civita den 29. oktober. Hør bare: Det er vanskelig å føre en diskusjon i Norge uten at en skal komme fram til et forbud, et påbud eller en økonomisk rettighet.

Synspunktet ble framført av venstre-kvinnen og byråd Anne Siri Koksrud Bekkelund. Noen spørsmål som gjelder de to kjønn, kan det også etter min mening være verd å diskutere, og være bevisst på, uten at det skal gjøres til en statlig oppgave. Statens vesen er tvang, og ikke alle gode ting kan en få fram med tvang. For eksempel at de forsiktige blant kvinner trenger å bli sett, også dette synspunktet framført av Bekkelund. For å bli sett, må noen se deg, og slike personlige handlinger er viktige, men uegnet for lovgiving og uegnet til å understøttes av offentlige budsjetter.

Dagens offentlige likestillingsregime, det vil si de mange statlige ordninger opprettet til fordel for kvinner fra syttitallet og framover, stod til diskusjon på det nevnte frokostmøtet. Fortsett å lese Hurra for blåstrømpene!

Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til markeringen av tohundreårs jubileet for grunnloven med foredraget 200 år på 200 minutter i regi av NRK. Pauser med studentkor og uformelle intervjuer med foredragsholderen myket opp kunnskaps-maratonen, nesten som i en fotballkamp. Innholdet var interessant. Særlig kanskje de første hundre årene, og etter hvert som vi kom nærmere vår egen tid, var foredraget fortsatt interessant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tydelig. Om ikke foredragsholderen stod for dette hundre prosent, levnet i alle fall NRKs intervjuer ingen tvil om at historien utgjør en serie framskritt henimot dagens norske samfunn.

Hva er det så som er så utmerket ved dagens norske samfunn? Egalitet? Et samfunn som er fredelig? Et samfunn med velstand for alle, eller i alle fall nesten alle?

Mange gode egenskaper har imidlertid det ved seg, at de vender seg fra det gode til det dårlige hvis de blir ensidig dyrket og/eller overdrevet. Egalitet kan f. eks. bli til konformisme. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?

Journalistikk fra sofaen

Jeg er i stand til å irritere meg over selv bare det at framgang poengteres på feil måte. Framgang for menn i forbindelse med barnefordeling kan forekomme, men er uansett et blodslit. Den som tar lett på dette, får ingen nåde hos denne skribent. Så når en journalist i ukeavisa Dag og Tid tillot seg å innta en avslappet, for ikke å si nedlatende holdning til det at statikken viser litt framgang, og attpå til med referanse til dette nettsted, var det bare å ta tastaturet fatt.

Med jevne mellomrom, ja faktisk hele tiden, dukker det opp kommentarer som den gitt av Ronny Spaans i Dag og Tid 23/1-14. Verdensvant konstaterer Spaans at det «med jevne mellomrom» dukker opp folk som kjemper for en sak. Like suverent vet han i form av et prosenttall hvordan den saken det dreier seg om står i dag, og hvordan den stod for ti år siden. Ved enkel aritmetikk kan han da måle forskjellen. Mellom linjene kan leses at saken ikke lenger er så aktuell, og knapt verd å kjempe for, i og med at aritmetikken viser framgang. Overfor dette blaserte gjesp vil jeg gjerne gi Spaans et verbalt «ballespark». Fortsett å lese Journalistikk fra sofaen

Enda frekkere kjønnsaktivister!

Bidrag til debatt om kjønn og homofilt ekteskap i Bergens tidende, også publisert i utdrag på avisens nettsider 12/12-13.

H-med-H-flagg Som svar på mitt debattinnlegg av 2/12 i Bergens tidende – Frekke kjønnsaktivister – hvor jeg stiller spørsmålstegn ved det homofile ekteskap, svarer Landsforeningen for lesbiske, homofile mv v/leder Bård Nylund den 4/12 at de har lest mitt innlegg – punktum. Innlegget er på ca 10 linjer. Arrogansen i dette ikke-svaret kunne bare vært tydeligere hvis BT-redaksjonen hadde gitt rimelig spalteplass i papirutgaven og fylt opp med hvitt papir.

Natur og kultur

Jeg for min del er imidlertid villig til å prøve argumentasjon. Et av argumentene mot homofilt ekteskap, som jeg også var inne på i min forrige artikkel, gjelder forholdet mellom femininitet og maskulinitet. Fortsett å lese Enda frekkere kjønnsaktivister!

Frekke kjønnsaktivister!

Den nye familie- og likestillingsministeren fra FrP, Solveig Horne, lot seg i forbindelse med tiltredelsen fotografere med homobevegelsens flagg stikkende opp av blomsterfavnen. Hun hadde fått det overrakt som «gave». Giveren, Landsforeningen for lesbiske og homofile ved sin leder, lyktes dermed med et lite stykke politisk bondefangeri, og det er kanskje ikke første gangen. Fortsett å lese Frekke kjønnsaktivister!

Barneekstremisme i Norge

Hva er ekstremisme? Ikke nødvendigvis det å avvike fra flertallet. Det finnes eksempler fra historien på at også flertallet i et samfunn kan gå til ytterligheter, selv når utgangspunktet er et demokrati. Ekstremisme forstås etter min oppfatning bedre som ensidighet. Man blir så opptatt av et enkelt forhold at man mister blikket for alt annet. I ettertid er det som regel lett å se at dette var feil – all sunn fornuft ble satt til side, og det fortoner seg merkelig at man kunne gjøre som man gjorde.

Kvinners uro

Norske lovgivning og rettspraksis rundt samlivsbrudd og barn synes å grave seg stadig dypere ned i hva man kan kalle barneekstremisme. Fortsett å lese Barneekstremisme i Norge