Sier nei og mener ja?

”Seksualitet er noe som fullt og helt skal sty­res av den enkel­te.” Dette skri­ver de to stor­tings­re­pre­sen­tan­te­ne Arild Stokkan-Grande og Ib Thomsen i VG den 14/11. Det de fore­skri­ver, kan strengt tatt bare opp­nås med mas­tur­ba­sjon. Det vir­ker som de to men­ne­ne ikke har tenkt på at men­nes­ker kan påvir­ke hver­and­re på en natur­lig måte. Gjensidig påvirk­ning er en del av sek­su­al­li­vet — for ikke å snak­ke om kjær­lig­hets­li­vet. De to bru­ker uttryk­ket ”skal”. Stortinget ved­tar lover, og repre­sen­tan­te­ne blir kan­skje vant til å ten­ke påbud/forbud.

Min opp­ford­ring er å glem­me mest mulig ”skal” på sove­rom­met og i kjær­lig­hets­li­vet for øvrig. Du skal ikke ha sex hvis du ikke har lyst, er femi­nis­mens slag­ord. Dette slag­or­det kun­ne ha en beret­ti­gel­se for 40 år siden da den nåvæ­ren­de femi­nis­men var ung og det var behov for mer opp­merk­som­het om beg­ge kjønns sek­su­el­le for­hold. Det nevn­te slag­or­det bidro posi­tivt til å bry­te auto­ma­tikk. Senere, der­imot, synes ”skal ikke” å ha blitt noe i nær­he­ten av auto­ma­ti­sert. Vel og mer­ke når man­nen tar ini­tia­ti­vet, og kvin­nen ikke straks føler spon­tan lyst. Denne auto­ma­tik­ken er det på tide å bry­te. Den enes lyst påvir­ker den and­res, men det kan ta noen sekun­der. Eller minut­ter. Eller det skjer kan­skje ikke hver gang. Den aust­rals­ke under­sø­kel­sen ”Sex Diaries” av psy­ko­lo­gen Bettina Arndt fra 2007 kan anbe­fa­les. Den for­tel­ler hvor­dan den ideo­lo­gis­ke isen kan bry­tes etter tiår med kjø­lig femi­nis­me.

Arild Stokkan-Grande og Ib Thomsen blan­der ellers sam­men alt mann­lig som ikke er mykt og etter­gi­ven­de. Det anty­des at den selv­hev­ding fra menns side som jeg opp­ford­rer til, kan føre til vold­tekt. Jeg mener at menn ikke uten vide­re skal fin­ne seg i å bli såret av kvin­ner som plan­leg­ger å gjø­re det, alt­så såre. Og hvis du er usik­ker på moti­vet, kan du vel­ge om du vil la tvi­len kom­me kvin­nen til gode. At tvi­len all­tid skal kom­me kvin­nen til gode, er jeg redd er et for­el­det prin­sipp. Uansett bør en selv­sagt all­tid hol­de seg til sivi­li­ser­te for­mer. Å kas­te noen ut av ens egen bolig, er også sivi­li­sert når for­tjent. Å ”ta seg til ret­te” er der­imot ikke sivi­li­sert, men noe helt annet.

Det fin­nes en litt svak form for sex som kan kal­les ”etter tur”. Dette er gjen­si­dig­het for dem som ennå ikke er mod­ne for et dype­re møte mel­lom to. Jeg mener å kun­ne lese en tendens i inn­leg­get til Stokkan-Grande og Thomsen, og den går ut på at men­nes­ker ikke selv skal fin­ne ut av ting med hver­and­re. I ste­det skal vi alle føl­ge de ved­tat­te for­skrif­ter for det gode liv. De to repre­sen­tan­te­ne fra Ap og FrP (!) har også fun­net til­ba­ke til enig­he­ten fra 1814 og snak­ker om Dovre. Hvis det ”fjel­let” av reg­ler og for­skrif­ter som byg­ges opp for å regu­le­re menns og kvin­ners liv er dagens Dovre, er det på tide at Dovre fal­ler. Eller i det mins­te slan­kes. Feminismen og sosial­de­mo­kra­ti­et gif­tet seg på 1970-tal­let og kvin­nen inves­ter­te all sin til­lit i sta­ten. Noen bør snart for­fø­re kvin­ner i Norge til utro­skap. I alle fall i den­ne sam­men­heng tror jeg kvin­ner sier nei og mener ja.

Artikkelen er også pub­li­sert i VG 18/12–11

Dette innlegget ble publisert i Kjønnsrelasjoner. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.