Dersom det er slik at kvinnestøtten i samfunnet fremdeles er på full fart forover, er resultatforskjeller i gutters disfavør i skolen ekstra foruroligende, fordi myndighetene enda ikke har sagt noe om å bremse eller snu trenden. Hvis propellen spinner på høyeste gir, vil nedbremsing og reversering tilhøre den uoverskuelige fremtid. Svar til journalist Mari Rein Bore på Hvis jenter ER flinkere.
Engstelsen for norske gutters skoleinnsats er ikke uten legitimitet. At gutter sakker akterut, fremgår også i forskningsrapporter fra EU og USA. Resultatforskjellene beror dermed på en sammensatt problematikk, der biologi kun utgjør en av flere forklaringsfaktorer.
Sysselsettingstall antyder at skolen hovedsakelig er et kvinnelig område. Hvis dette ivaretar og vektlegger feminine verdier og egenskaper på bekostning av maskulinitet, bør varsellampene lyse! Kjønnsubalanse kan ikke tillegges mindre relevans i skoleverket enn ellers. Skolen behøver simpelthen feminine og maskuline idealer i alle sine dimensjoner. Fraværet av menn er dermed svært problematisk, både for gutter og jenter, men også for utøvelsen og utformingen av skolen.
Samfunnet rammen for biologien
Illusjonen om sterke og svake kjønn kan med god samvittighet hives på skraphaugen. Den bekmørke dystopien som ofte tegnes av gutter og menn, fremstår aller mest som simple forsøk på devaluering av maskulinitet. Til hvilken nytte?
Gutters risikoatferd har sin opprinnelse i sosiale og kulturelle forventninger, så vel som biologiske. Samfunnet utgjør rammen hvori biologien utspiller seg. Gutter og menn er gjennomgående mer risikovillige, for blant annet å påta seg farefulle arbeidsoppdrag og rollen som beskytter. I 1920-årenes USA var forventet levealder kun ett år lenger for kvinner enn for menn. Denne kløften økte imidlertid til hele seks år frem til 1991. I Norge er avstanden i samme periode relativt stabil. Det er nettopp dette som gjør observasjonen fra USA spesielt interessant, fordi det antyder at forventet levealder ikke ene og alene er biologisk betinget. Prosesser bortenfor biologien, så vel som innenfor, medvirker.
Menns muskler
Menns muskler er en opplagt ressurs, uavhengig av mekanisering og automatisering i landbruk og industri. Muskler kan blant annet brukes til å bygge hus, asfaltere veier eller til å følge bekymrede kvinner hjem fra byen. Hvordan Bore klarer å få det til at alle arbeidstakere er sysselsatt i IT-bransjen er forunderlig, men fungerer godt som humoristisk krydder i en ellers besk velling.
Ikke samme feil igjen
Kvinner ble i lang tid betraktet som mindreverdige halvmennesker. En avgjort tragedie. Det er uklart på hvilken måte det er konstruktivt å grave opp og hive tusentalls år gammel skitt foran seg. Urett begått mot jenter og kvinner rettferdiggjør ikke generell uvilje mot gutter eller protest mot fokus på gutters utfordringer. I (etterpå)klokskapens navn bør vi allerede ha lagt et temmelig solid grunnlag for ikke å begå de samme feilene igjen.
Etter mange års kvinnekamp har vi nå en gynosentrisk institusjonalisert likestilling. I dette likestillingsperspektivet er man, naturligvis, primært opptatt av kvinners behov og problemer. Hva så med likestilling for menn på områder der kvinner står sterkest? I mitt syn druknes legitimt og nødvendig fokus på menns utfordringer, behov og problemer i feminismens enøyde verdensanskuelse. Feminismen tar sitt etterlengtede og nødvendige oppgjør med samfunnets kvinnefiendtlighet og erstatter den – paradoksalt nok – med det motsatte. Begreper som gjensidighet og likeverd savnes på tvers av de to kjønn generelt, og i likestillingskampen spesielt.
Det feministiske mantra om fortsatt kamp utkrystalliserer viktige momenter, for det er nemlig slik at kampen aldri kan være over, ettersom dette ufravikelig betyr kroken på døra for det feministiske prosjekt, og dermed muligheten for bestående kvinnefokus. Kampen er selvforsterkende – men også selvutslettende – uten iboende eller villet bremsemekanisme.
Bore hevder at hun er enig i at noe bør gjøres, men hvorfor utvises da uvilje mot hankjønn og maskulinitet gjennom kommentaren? Skal gutter marginaliseres fra barnsben av, i offentlig regi, støttet av et samfunnsklima hvor det tilsynelatende er akseptabelt å omtale menn som mindreverdige? Feminismens selvproklamerte egalitet står i sterk kontrast til de retoriske virkemidler.
En forkortet versjon av artikkelen er trykket i Stavanger Aftenblad 10/12-2011.
