NRKs TV-programmer Hjernevask fikk enorm oppmerksomhet. Tittelen på programmene var i seg selv drastisk. Den henspilte på forskerne, som hadde hjernevasket det norske folk, eller i alle fall forsøkt. Men som programmene viste, var vanlige folk og deres meninger mer i takt med virkeligheten enn forskerne.
Tilbake til det normale
Nå synes imidlertid ting på vei tilbake til det ”normale”, det vil si tilstanden før Hjernevask. Forskerne diskuterer hvordan de skal forholde seg til mediene, ikke hvordan de skal forholde seg til virkeligheten på en ny måte. Programleder Harald Eia skal tilbake til underholdning.
Forskerne føler seg urettferdig behandlet. De ser seg ikke som så enøyde som programmene har gitt inntykk av. Vi bør kanskje tro dem på det. Men forskerne har etter min mening seg selv å takke. De har deltatt i et ”nasjonalt likestillingprosjekt” som har vært like enøyd som programmene kritiserte dem for å være. Kanskje burde mer kritikk rettes mot andre, f eks byråkrati og politikere. Men det betyr ikke at forskerne er uskyldige.
Forskernes innflytelse
Redaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås har hevdet at kjønnsforskerne har liten innflytelse (31/3). Som svar på dette har Øivind Østberg, advokat og skribent på Maskulinist.no, påpekt at det er påviselig sammenfall mellom det forskerne står for og det som faktisk er skjedd i norsk likestillingspolitikk (Maskulinist.no, 16/5).
Kanskje er skillet mellom forskning og politikk for svakt? Kjønnsforskerne merker rett og slett ikke hva de er med på? Byråkratiet, politikere og forskerne er synes å være enige henimot det ”friksjonsfrie”. Det er merkelig at ikke vanlige folks meninger,slik de kom til uttrykk i Hjernevask, reflekters i politikken.
Befriende
Å fastslå at kjønn har en biologisk basis, kan ses som begrensende fordi man da ikke står fritt til å bestemme hva kjønn skal være. Hjernevask-programmene virket imidlertid befriende! Erkjennelse av virkeligheten, inklusive dens begrensninger, ER befriende. Dersom du forsøker å fly ved egen muskelkraft, er du dømt til å mislykkes, men erkjenner du virkeligheten, kan du finne opp flymaskinen.
I tillegg er kjønn noe man kan glede seg over! Det norske likestillingsprosjektet har smakt av ”avkjønning”. Bak den store interessen for Hjernevask-programmene ligger kanskje rett og slett en glede over at kjønnene finnes!
Avkjønning som i viktoriatiden
Tendensen til avkjønning kan minne om viktoriatidens ”avseksualisering”. Sex skulle da skjules, og alt som kunne minne om sex forsvant fra den offentlige arena. I dag er det kanskje psykisk og sosialt kjønn som settes til side. Men som i viktoriatiden forsvinner ikke det aspektet ved kjønn som settes ut av fokus. Man finner f eks kjønn til overmål i leketøybutikkene. Privat kan du også mene hva du vil. Snakk bare ikke om visse kjønnsforskjeller i offentligheten!
Etter Hjernevask bør vi komme bort fra fortrengningen. Etter min oppfatning finnes det en rikdom av forskjellighet mellom de to kjønn. Det trengs en åpen og ærlig diskusjon om kjønnene og deres stilling i samfunnet. I dag kjenner hver av oss knapt egen banehalvdel. Vi bør gå fra et likestillings- og avkjønningsprosjekt til et åpent likeverdsprosjekt.
