Hva er maskulinitet? Blant annet kan vi si at hierarki er maskulint.
Et nokså diskutabelt eksempel på at kvinner forsvarer noe maskulint blir da tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas håndtering av Yssen-saken. Valla kan sies å ha forsvart hierarkiet og nødvendigheten av tøffe tak på toppene i arbeids- og organisasjonsliv. Men spørsmålet er selvsagt om hun har gjort dette på en måte som er uforsvarlig og til og med ulovlig. Granskningsutvalget konkluderer med et klart ja. Yssen har på sin side klart det tvilsomme mesterstykke å bevare «dyden» som arbeidstaker og mobbeoffer helt opp til det statssekretærnivå hun faktisk jobbet på. I offentligheten kan det være lettere for kvinner enn for menn å forsvare et maskulint prinsipp som hierarki (og tøffhet), eventuelt fordi kvinner ikke så lett mistenkes for å bruke dette egoistisk. Dette er et paradoks.
At Valle til slutt tapte, viser at også for kvinner er det grenser. Ville en mannlig leder i samme stilling i det hele tatt prøvd, f eks å forsvare seg mot de første anklagene fra Yssen med fortsatt tøffhet, slik Valla gjorde? Tore Lindholdt støttet forresten Valla (før granskningsutvalget). Menn finnes også på banen!
Granskingsutvalgets rapport er hemmelig, med unntak av sammendraget. Vi har lest sammendraget og finner det umulig bare ut fra bare dette å ta selvstendig stilling til den konkrete saken. Men vi vil benytte anledningen til å stille et mer allment spørsmål, nemlig om det er blitt forkjørsrett for «opplevelser»?
Yssens opplevelser framstilles i granskningsutvalgets sammendrag som de rene fakta. Dette er strengt tatt ikke holdbart. Skriver man f eks at «Yssen opplevde seg trakassert», sier man noe man ikke kan vite. Men det man mener å si er kanskje at Yssen forteller at hun opplevde seg trakassert. Dette er etter vår oppfatning en forskjell, og ikke nødvendigvis flisespikkeri. På den ene siden skal vi ha respekt for at opplevelser har sin egen eksistens, og kan være forskjellig fra person til person ut fra en og samme hendelse. Men på den annen side er altså andres opplevelser noe vi aldri har direkte tilgang på, slik vi har tilgang på ting i den ytre verden.
Siden jeg vil regne opplevelser som subjektivt og feminint (og objektivitet som maskulint), interesserer dette en maskulinist.
Man kan videre spørre om folk velger sine opplevelser, til en viss grad, og om de dermed også har et ansvar for dem. I utgangspunktet er det naturligvis noe flyktig over opplevelser, også ens egne. Mye kan etter vår mening tyde på at opplevelser og annen subjektivitet er i ferd med å få en farlig sterk stilling i samfunnskulturen – den rene forkjørsrett, og uten avklart ansvar for «sjåføren».
Granskningsutvalget presiserer at opplevd trakassering ikke er nok til at trakassering foreligger. Eventuell trakassering må også påvises på annen måte. Vi vil si: Det skulle bare mangle! Men denne presiseringen opphever ikke behovet for å kritisere granskingsutvalg for å ha framstilt påståtte opplevelser som om de var konstaterte fakta.
