Åsne Hagen påpeker i Klassekampen 12/7 at det ansvar kvinner tar i barns liv, innebærer en byrde. Samtidig fastholder hun at menns vanligste ansvar, arbeid, er et privilegium. Men realiteten er vel at alle viktige posisjoner er både en byrde og et privilegium. Det er dermed en ideologisk ubalanse i menns disfavør når det krevende ved deres posisjoner ikke anerkjennes. Verre er det imidlertid etter min mening at Hagen sammenstiller sosiale føringer, som preger kvinners liv, med statens tvang, som preger menns. Som om dette skulle være samme sak! Hvis en kvinne tjener mindre pr time enn en mann hun lever sammen med, er tendensen riktig nok at kvinnen er den som blir hjemme med barn en tid. Dette er blitt kalt familieøkonomiens jernlov. Men den som kaller dette en jernlov, har ikke smakt statens tvang. Denne dreier seg virkelig om jern! Politiets håndjern og fengslenes gitrer ER av jern. Bak de sistnevnte kan en samværsfar faktisk havne. Motsatt omsorgshavers evt manglende etterlevelse av dom/rettsforlik, kan en samværsfar dømmes for kidnapping. Menn kan også få fengselsstraff for manglende bidragsbetaling. Statens tvang er absolutt. Kvinner kan imidlertid velge noe annet enn å følge familieøkonomiens såkalte jernlov. De kan velge å jobbe, de kan velge en annen utdannelse eller til og med velge seg en mer militant fagforeningsledelse.
Hagens innlegg kan forstås slik at menn (bare) kan regne med barn etter et samlivsbrudd i den utstrekning de har deltatt i den direkte barneomsorgen. Jeg er glad for at rettferd i barnefordeling synes i prinsippet akseptert! Rettferd i barnefordeling er nytt! Men jeg vil likevel ikke godta at menn må være hjemme med barn for å gjøre seg fortjent. Innsats som barne/familieforsørger og støtte til kvinnen som mor er også å gjøre seg fortjent. Hagen kan videre oppfattes slik at samfunnet (ved hjelp av sosiologer?) skal ta ansvar for føringene på menns og kvinners liv. Men jeg mener et samfunn ikke skal oppheve saklige/naturlige føringer. Man snakker om at folk skal ha reelle valg. Skal f eks en familie som reduserer innsatsen i arbeidslivet, betale prisen? Ja, nettopp da er valget reelt.
Artikkelen er også trykket i Klasskampen 23/7-11
