Forrige ukes store mediesak: TNS Gallup har på oppdrag for Amnesty og Reform undersøkt norske menns meninger om kvinners medansvar dersom de er blitt utsatt for seksuelt overgrep. Spørsmålene gjaldt ulike tenkte situasjoner der kvinnen har opptrådt slik at spørsmålet om medansvar kunne reises. VG fikk saken og sammenfattet resultatet slik i sitt førsteside-oppslag 25. april: ”1 av 2 norske menn: Gir kvinner skylden for voldtekt.” Nesten alle de mange mediefolk, politikere og forskere som har fått anledning til å uttale seg, har basert sine forutsigelige kommentarer på den fortolkning av undersøkelsen som VGs forside uttrykker. (Mange av disse er ellers svært kritiske til andres ”tabloidisering.”)
Dagbladet føler seg nok snytt over at denne godbiten ble gitt til VG, men nøler ikke med å kaste seg på. Åtte – 8 – journalister jobber på spreng, i tillegg til at man engasjerer Synovate MMI til å måle meninger, og allerede neste dag kan avisen presentere sitt eget store oppslag på førstesiden: ”Ny sjokkerende undersøkelse: 4 av 10 kvinner er blitt sex-truet.” Og på lederplass om VG-oppslaget fra dagen før; ”Halvparten av norske menn mener kvinner som flørter har seg selv å takke hvis de blir voldtatt. Rapporten avdekker holdninger som strider mot grunnleggende verdier i et likestilt samfunn…at det er så utbredt i den mannlige befolkningen er rett og slett uhyggelig lesning.”
Spørsmål: Har vi nå lært noe nyttig og viktig, eller til og med ”sjokkerende” og ”uhyggelig”, om en stor del av norske menns holdninger? Eller er det heller andre lærdommer som kan trekkes?
Først: Studerer man resultatene av Dagbladets journalistiske 24-timers spurt nøye, kan man i oppslaget finne opplysninger som torpederer grunnlaget for tordentalen på lederplass, om hvor ufattelig tilbakestående norske menn er. Dagbladet/Synovate MMI ser nemlig ut til å ha stilt de samme spørsmål til kvinner som Amnesty/TNS Gallup stilte menn. Gjengivelsen av svarene er meget ufullstendig. Det er i avisens oppslag om ”Hovedpunkter fra undersøkelsen” bare gjengitt to funn som kan sammenholdes med konkurrentens tabellariske fremstilling av undersøkelsen om menns holdninger. De er likevel talende.
Det ene er at 38 % av alle de spurte kvinnene mener kvinnen er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom kvinnen ikke har sagt tydelig nei til mannen. Tilsvarende tall for menn er, hold fast, 34 % – altså lavere! VG-oppslaget forteller at innenfor disse 34% er det bare 3% som svarer ”helt ansvarlig”. Siden Dagbladet ikke forteller oss noe, er det fristende å gjette at andelen kvinner som inntar et så ytterliggående standpunkt er høyere.
Det andre er at 86 % av kvinnene mener kvinnen overhodet ikke er ansvarlig når kvinnen er kjent for å ha mange partnere. Med andre ord er det så mange som 14 % av de spurte kvinnene som mener at kvinnen i et slikt tilfelle har et delansvar (Vet ikke-prosenten er ikke oppgitt, men synes hele veien å være svært lav). Tallet er ikke veldig mye lavere enn tilsvarende for menn (19%).
Med Dagbladet som autoritet kan det da konkluderes at holdninger som strider mot grunnleggende verdier i et likestilt samfunn er svært utbredt både i den mannlige og den kvinnelige delen av Norges befolkning.
Det er sannelig godt at fedrelandet i denne tunge tid kan rose seg av å ha kadre på kadre av opplyste, intelligente og moderne politikere og mediefolk som kan bringe oss en høyst påkrevd ny opplysningstid. Som kan løfte den tilbakestående almuen ut av det middelalderske mørke den vaser rundt i. Eller?
Hvor opplyst og intelligent er man egentlig hvis man ikke klarer å se hvilke nyanser som kan ligge bak avkryssing på svaralternativet ”delvis ansvarlig”?
I og med at de andre alternativene kun er ”helt ansvarlig” (100 %) eller ”overhode ikke ansvarlig” (0 %) er det ikke så rart at en hel del plasserer seg i midtkategorien som rommer hele spekteret mellom disse ytterpunkter. Av de 42 % av menn som mener kvinnen er delvis ansvarlig hvis hun flørter, vet vi ikke hvor mange som mener hennes del av ansvaret tilsvarer 10%, eller 90%, eller 50%. Det forteller svarene oss ingenting om. Men den tabloide tolkningen av tallene er bare forenlig med at de alle sammen plasserer seg på godt over 50% ansvar. Dette er ganske usannsynlig. Hvis det isteden var stilt spørsmål om hvem som har hovedansvaret, ville ganske sikkert en overveiende andel av gruppen svart at dette var overgriperen. Han ville ikke blitt frikjent hvis det gjaldt spørsmål om straffansvar.
Og hvor opplyst og intelligent er man hvis man ikke ser at det ligger en dobbeltbetydning i et ord som ”ansvar”, heller ikke presisert nærmere i spørsmålet. Det kan referere seg til det rent objektive, at rent faktisk har de og de handlinger spilt en rolle for hendelseforløpet, slik at dette ikke hadde skjedd eller kanskje ikke hadde skjedd hvis denne faktor ikke hadde vært der. Konsekvens: Du frarådes å gjøre dette, slik du frarådes å la husdøra stå ulåst. Eller det kan referere seg til et spørsmål om skyld og moral. Konsekvens: Du er moralsk å bebreide for denne handling, altså medskyldig. Vi vet ikke hva svarerne har ment. Tabloidfortolkningen på VGs førsteside er bare forenlig med at alle svarerne har siktet til det moralske. Men jeg vil tro at de aller fleste her mener ansvar i objektiv forstand. Og det gjør de fordi de –muligens i motsetning til politikkens broilere – lever et liv hvor de erfarer at på dette området er det til stede biologisk baserte drifter som ikke lar seg moralisere bort. Og det gjør en lurt i å forholde seg til.
Siden spørsmålene stilles på den måten som det gjøres, får man en dobbelt uklarhet som gir foranledning til et moraliserende hyl av kollektiv mannsforakt. Som professor Ottar Hellevik uttalte til NRK Østlandssendingen, er det en undersøkelse, og en presentasjon, som legger opp til stigmatisering av menn. Det er vanskelig å tro at det ikke har vært en grad av bevissthet om nettopp dette hos aktører bak målingen av menns holdninger. Og det er åpenbart ikke tilfeldig at tilsvarende funn hos kvinner blir totalt underkommunisert.
I sum: Folk her i landet, verken menn eller kvinner, er så dumme som de politikere og journalister som står i kø for å heve dem til et høyere nivå.
Ingen av de autoriserte menere har vist noe i nærheten av en kritisk eller avvikende holdning til den opplest og vedtatt riktige om dette temaet. Vår rike medieflora oppviser en monolittisk enhet som en Stalin ville vært misunnelig over. Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye, sier man ellers gjerne på venstresiden. Men ikke på dette feltet. Menn fra den politiske klassen står frem på rad og skjemmes over sitt kjønn, ja faktisk over den befolkning de skal representere. De trekker en tykk strek mellom seg selv og alle de andre. De er dumme, vi er så mye bedre enn dem.
Og enda er det noen som synes det er vanskelig å knekke Frp-koden.
