Mannspanelet har levert sitt sluttnotat. Det inneholder en lang rekke forslag til tiltak, i all hovedsak offentlige tiltak. Mange av tiltakene skal hjelpe menn til et bedre liv. Vi er ikke så sikre på om statens hjelp og støtte alltid er til virkelig hjelp når alt kommer til alt. Offentlig hjelp har en tendens til å ”klientifisere” dem som skal hjelpes. Det betyr at folks egne krefter svekkes, og ikke styrkes. Et eksempel fra Mannspanelets lange liste kan være forslag om å obligatorisk innkalling til helsesjekk for menn. En slik ordning kan svekke menns naturlige ansvarsfølelse.
Det bør etter vår oppfatning skilles mellom offentlig hjelp/støtte og andre inngrep. Ved andre inngrep brukes statens tvangsmakt i mot noen. Kravene til rettferd og rimelighet må være større i slike tilfeller. Et aktuelt felt med stor kjønnspolitisk betydning er barnelov og barnefordeling. I dag marginaliseres mange menn mot sin vilje i sine barns liv etter samlivsbrudd. Vi mener at staten ikke har noen naturlig rett til å marginalisere menn i deres barns liv, selv om statens dommere og sakkyndige på oppfordring og på visse premisser vurderer dette som best for mennenes barn. Mannen selv mener jo det er bra for barnet at han har en større rolle. Hans syn bør gjelde innen grensene av marginalisering og så sant det er snakk om noenlunde normale foreldre. Mannspanelet viser bare til at forskning støtter likeverdig foreldreskap og krever lite konkrete lovendringer.
Et forstandig avsnitt i sluttnotatet, etter vår oppfatning, omhandler andre sider ved barn og familie. Her fortelles hvordan barn klarer seg dårlig uten foreldre. Det er bra at noen minner oss om dette.
Ellers er notatet preget av menns ansvar for kvinners likestilling. I prinsippet er vi enige i dette, men Mannspanelet slår over i det servile. Menns vold mot kvinner framstår f eks som ensidig, overdrevet og uten blikk for kvinners medansvar. Kvinner kan være slue, manipulerende og krenke menn verbalt og psykisk. Dette er ikke relevant i alle tilfellene, men kvinner må likevel ta et ansvar for dette, individuelt og kollektivt. Kvinners medvirkning er lite undersøkt. Det snakkes ofte om mørketall når det gjelder menns vold mot kvinner. Når det gjelder kvinners manipulasjon og verbale krenkelser, finnes det bare mørketall.
En del av forslagene til panelet kan framstå som betimelig gjenopprettelse av kjønnsbalanse når det gjelder offentlig oppmerksomhet på menn i forhold til kvinner. Dette gjelder f eks oppmerksomhet på gutter i skolen. Vel og bra får vi si. Vi tror imidlertid ikke vi generelt trenger flere departementale programmer for å styrke menns og gutters selvfølelse. Hadde menn vært mer positivt synlige og oppegående som menn i samfunnet, ville gutter i skolen hatt mer å se opp til. Problemene må løses menn i mellom, og mellom menn og kvinner innen det sivile samfunn, ikke ved stadig mer omfattende og detaljerte ønskelister til stat og kommune.
Også trykket i Aftenposten 7/3-08