Aftenposten forteller at stadig flere kvinner i Norge skaffer seg barn ved hjelp av en sædbank i utlandet. Det gir grunn til å spørre hvilke institusjonelle rammer et samfunn skal ha rundt unnfangelsen av barn.
Jeg så for noen år siden en film om en kvinne som var barnløs og «mannløs». Men en venninne hadde hun, og venninnen hadde en mann. Ved et stemningsfullt «reunion» møte innenfor en større vennekrets spurte den barnløse sin venninne rett og slett om å få låne mannen. Venninnen var med på notene. Mannen ble spurt. Han var også med på notene og sa seg villig til å gjøre kvinnen gravid.
Etter at denne enigheten var oppnådd, benyttet de i filmen like godt naturmetoden. Selv om filmen er romantisk fiction, antyder historien at barn kan bli til på ulikt «sosialt grunnlag». Filmens spesielle løsning kan i alle fall sies å ha en viss sjarm. Langt mindre sjarmerende er den danske sædbanken som Aftenposten forteller om, etter min oppfatning. Menn som avgir sæd til slike banker, bidrar til å redusere menn til «avlsokser». At stemningen i klinikken forsøkes løftet med røkelse og duse farger gjør bare det hele mer usmakelig.
For samfunnet (det offentlige) kan det etter min oppfating ikke være noen oppgave å forsøke å hindre «private» løsninger som antydet i filmen ovenfor. Og alle barn som fødes, må uansett regnes som fullverdige barn av de foreldre som erklærer barna for sine. Men det er et annet spørsmål om det offentlige skal legge til rette for organisert farløshet. I teorien kunne også menn gis mulighet for «individuelle» barn, f eks ved å benytte offentlig eller privat finansierte surrogatmødre.
Etter dagens rettsforhold i vårt naboland kan altså kvinner befruktes «anonymt», som det heter, og barnet må ikke bare unnvære en sosial far, men får ikke en gang vite om sin genetiske far. Dette mener jeg er et overgrep mot barnet. Hele ordningen er kanskje også et overgrep mot selve livet. Arrangementet bidrar til å undergrave det personlige foreldreskap. Uten dette arrangementet, ville kanskje flere barn fødes med både mor og far.
