På jakt etter det offisielle mannsbildet

Det spennende med å jakte på ”det offisielle mannsbildet” er spørsmålet om man i det hele tatt kommer i mål med noe. Å jakte på mannsbildet i St.meld. nr. 8 (2008–2009) om menn, mannsrolle og likestilling er litt som å gå på jakt i tett skog og tåke. ”Mannsmeldingen” har faktisk noe for enhver smak, dersom du er på leting etter sitater. Vil du høre at menn forventes å prestere resultater? Gå til kap 9.3.2. Der refereres forskning basert på intervjuer med menn som sier de forventes å prestere. (En kikk på forskningen bak, viser at menn også liker å gjøre det.) Eller du kan gå til kap 9.2.2. Der kan du høre at prestasjon i betydningen karriere er del av den såkalte hegemoniske maskuliniteten, som skal være middelklassemannens idealer ifølge en kjent studie av australieren R. W. Connell i 1995. Hegemonisk betyr her at idealet dominerer i hele samfunnet, ikke bare i middelklassen. Begge de nevnte sitatene er fra meldingens kapittel om kjønns- og mannsforskning. Men du kan også få høre at menn er blitt mer opptatt av å være far. Det står i et annet og mer forpliktende kapittel (kap 4), og kilden er fortsatt forskning.

Fra styrke til omsorg

Hvis du lurer på hva de som har ansvaret for meldingen, det vil si statsråden og regjeringen, mener og går inn for, så er bildet mindre mangfoldig, men fortsatt ikke veldig klart. Det sistnevnte er vel ikke uvanlig når det gjelder stortingsmeldinger. Men jeg håper at denne meldingen er vanskeligere å få tak på enn andre, for her må du lese mellom linjene, legge merke til utelatelser og se nøye på ordbruken for å få noenlunde klarhet i hva som menes. På den annen side, hvis du tillater deg å lese meldingen mer ”impresjonistisk”, blir det lettere igjen. Ikke bare forsiden, med ”pappa” i tre generasjoner, men også innholdsfortegnelsen og skumming av de mest relevante avsnittene, gir raskt en konklusjon: tradisjonelle mannsidealer som styrke og utholdenhet er mistenkelige og bør dempes eller helt bort. Inn skal vi ha menn som viser omsorg og nærhet.

Motsetninger?

Hvordan er egentlig forholdet mellom styrke/utholdenhet (osv) på den ene siden og omsorg/nærhet (osv) på den andre? Er det ene til hinder for det andre? Mitt svar på dette (ikke regjeringens) er at ja, det ene hindrer det andre, men ikke i bunn og grunn. Med hard trening og innsats kan de to ”settene” med egenskaper kombineres. Meldingen unnlater imidlertid å drøfte dette spørsmålet.

Stereotypier

Så tilbake til det meldingen sier noe om. Den ”impresjonistiske” konklusjon ovenfor kan begrunnes nærmere. Klassiske verdier som bl a styrke, og utholdenhet (og noen andre, og til dels mindre flatterende, egenskaper) kalles i kap 9.1.4 for ”stereotypier”. Alle som har lest offentlige dokumenter eller noe samfunnsfaglig om kjønn, kjenner igjen ordet ”stereotypi” og vet at det er negativt ladet. Videre forteller meldingen at gutter ser fysisk styrke og utholdenhet som maskulint. Dette kalles også en ”stereotypi”. Den sistnevnte ”stereotypien” karakteriseres som ”seiglivet”. Vi får altså bekreftet at ”stereotypi” er noe negativt (kap 2.1.2).

Det er imidlertid sjelden at uttrykket ”stereotypi” forklares, og det gjøres heller ikke i stortingsmeldingen om menn. Men jeg har gjort noen undersøkelser. Jeg kan fortelle at ordet stereotypi betyr en fast forestilling om noe, f eks om en kategori mennesker. I samfunnsfaglig sammenheng betyr uttrykket en forestilling som er så fast at den som har forestillingen, er blind for individuelle variasjoner. Sterke saker, med andre ord. (Psykologisk leksikon, Tano Aschehoug, 1996; Sosiologisk leksikon, Universitetsforlaget 1997.)

Ingen tvang

Så igjen til meldingen. I meldingen sies det altså at styrke og utholdenhet er en stereotyp forestilling om mannen. Da snakker en altså ikke først og fremst om mannen, men om den som har en slik forestilling. Den som mener at det er mannlig å være sterk og utholdende, er altså blind for individuelle variasjoner i dette spørsmålet, mener statsråden og regjeringen, hvis vi skal ta det de skriver bokstavelig. Men verken de politisk ansvarlige eller tjenestemennene som har skrevet teksten, har vel tenkt akkurat slik. De har vel bare ment å la en uklar, negativ verdiladning legge seg over de nevnte egenskapene? Eller skal vi tolke teksten ekstra velvillig? I så fall kan vi tillegge meldingen følgende synspunkt: Det skal ikke være noen tvang for gutter og menn å være utholdende og sterke. Hvis det er dette de mener, kunne de jo sagt dét.

Hvis det er dette de mener, kan jeg jo kommentere denne meningen. For det første: Tusen TAKK! Jeg er SÅ glad på menns vegne. Regjeringen og statsråden ikke bare unnlater å pålegge oss menn denne byrden. Synspunktet må nesten forstås slik at de aktivt vil lette oss for denne byrden – riktignok noe indirekte uttrykt.

Men hvis meldingen vil lette menn i Norge for byrden ved å (måtte) være sterk og utholdende, hva tenker regjeringen ellers om disse egenskapene? Hva tenker vi andre? Er egenskapen forresten en byrde?

Siden vårt formål er å finne stortingsmeldingens mannsbilde, kan vi imidlertid konstatere at det å være sterk og utholdende i alle fall ikke er etterspurte egenskaper. Og hvis min velvillige tolkning ovenfor ikke holder, framstår egenskapene som rett og slett uønskede. Uansett må vi regne med at et mistankens skjær legger seg over disse tradisjonelt mannlige verdiene.

Mannens nye plass

Ellers er det altså mannen som far som er i fokus. Det er viet mye plass til dette i meldingen. Jobb kan stå i veien for utøvelse av farskap direkte overfor barnet/barna. Her har jo meldingen en reell problemstiling. Svaret i meldingen er at menn skal jobbe mindre og ta mer direkteomsorg (kap 4). Hvorfor dette er så bra, har en imidlertid ikke noe klart syn på, men det vises til materiale som antyder at noen, kanskje mange, ønsker dette (kap 4.3.1). En diskuterer heller ikke om menns rolle i forhold til familie og barn bør være et politisk spørsmål. Men politikk gjør en det til, og menn skal hjem til barna og kjøkkenbenken! (Kjøkkenbenken er mitt uttrykk.)

Likestilling eller likeverd?

Det sies skuffende lite (ingenting) om mannen kan gjøre noe spesielt for barna som en mor oftest ikke kan (og vise versa, men dette er tross alt en mannsmelding). Inntrykket blir vel da at pappa skal være det samme som mamma. En snakker titt og ofte om likestilling. Likestilling betyr i meldinga rett og slett likhet. I kap 9.1 snakkes det f eks om at menn er blitt mer ”likestillingsorientert”. Det betyr ”heim og familie, og …matlaging og anna husarbeid”. Når det gjelder matlaging, svarer 35 % av mennene i en undersøkelse at de deler dette arbeidet likt med partneren, og rundt 15 % tar hoveddelen av det. Meldingen kaller det sistnevnte en ”markant forbetring” i forhold til tidligere. Ble maten bedre, kanskje? Grunnen til at jeg harselerer litt over dette, er irritasjon over fraværet av likeverd mellom kjønnene som et perspektiv. Likeverd kan ses som en mer grunnleggende verdi enn likestilling. Likeverd kan praktiseres på andre måter enn bare gjennom ”flat likhet”. Ulikhet åpner for komplementaritet. Komplementaritet kan være nyttig mellom kjønnene, som ellers i livet. Ordet likeverd forekommer 27 ganger i meldingen, mens ordet likestilling er brukt 709 ganger.

Gutter

Til slutt litt mer om gutter. Det sies i meldingens kap 2.1.2 at kjønn er vesentlig for identiteten hos gutter (og hos jenter). Jeg kunne ikke vært mer enig. Men samtidig ”oser” meldingen av tanken om at kvinner og menn i grunnen godt kan være like. Hva skal gutter (og jenter) da gjøre når de skal utvikle en kjønnsidentitet? Meldingens svar er vel som i min velvillige tolkning når det gjaldt ”stereotypier”: Det skal ikke være noen tvang for gutter å bli sånn som gutter før gjerne skulle bli! Igjen en hjelp fra meldingen til å slippe unna tvang. Men er det noen tvang å slippe unna fra? Ja, meldingen sier noe om dette. Vi har medienes og de kommersielle kreftenes press. Det er tvangen. Og her skal jeg innrømme meldingen et poeng. I vårt samfunn har vi kommersiell virksomhet som er til dels ganske kjønnssegregert og dessuten snever i sin forståelse av kjønn. Leketøysbutikkene i Norge er nesten på høyde med skolevesenet i Saudi-Arabia.

Som kvinner

Jeg kunne gått inn på kapitlene om menn og helse (kap 6) og menn og vold (kap 8). Det er imidlertid ikke nødvendig for å begrunne mannsbildet ovenfor. De to kapitlene bringer ikke momenter som trekker bildet i ”motsatt” retning eller svekker tendensen. Der er vanskelig å se at stortingsmeldingen om menn vil så mye når det gjelder kjønn. Den synes bare å ville befri oss fra den ”tvangen” som visse andre belemrer oss med. Det sistnevnte gjør den ved å legge inn tvang motsatt vei. Hvis meldingen likevel vil noe, må det være at kjønnene skal bli like. Dette blir liksom stående som det eneste ”materielle” målet som det er mulig å lese ut av meldingen. At menn skal bli som kvinner og vise versa.