«Der er mor, jordmor og livmor som skal gjøre jobben…. Fedre har ingen forutsetninger for å mene eller si noe om ….» Dette ble sagt til en blivende far på svangerskapskurs.
Konkret var det «smertelindring» det dreide seg om, denne gangen, som fedre/menn ikke kunne si noe om. Eksemplet sier vel noe om holdninger som ikke er direkte oppmuntrer menns deltakelse i et tradisjonelt kvinneområde. Når dette er sagt, vil vi tilføye at «retten» til å mene noe om smertelindring i forbindelse med fødsel neppe kan tilhøre kjerneområdene i menns «kampsaker».
Det er mannsforsker Ole Bredesen (bildet), som i en kronikk i Aftenposten, nevner eksemplet. Han forteller det var på et kurs i helsevesenets regi at den mindre inkluderende uttalelsen falt. Bredesen tar for seg en rekke erfaringer fra det offentlige helsevesenets reaksjoner på menns økende tilstedeværelse i forbindelse med svangerskap og fødsel. «Vesenet» kritiseres for å være generelt lite inkluderende. Eller er det kvinner han kritiserer? Les kronikken.
Det må etter vår mening være nyttig, bl a for menn, at observasjoner av den typen Bredesen har gjort, blir kjent. Men hva skal til for å skape forandring? Skal helsevesenet ta seg sammen og bli mer inkluderende? Eller hva skal til for at menn blir mer respektert for sin rolle i forhold til barns tilblivelse og oppvekst?