Vi er blitt tipset om rapporten ”Menn utsatt for vold i nære relasjoner” utgitt av Reform (Ressurssenteret for menn) og skrevet av mannsforsker Espen Bredesen Nordfjell. I rapporten finner vi nyttig informasjon, men selvbeskyttelsesperspektivet mangler.
Nyttig informasjon
Fra rapportens sammendrag:
Målsetningen med denne publikasjonen er å vurdere omfanget av menn utsatt for vold i nære relasjoner. .. Norske omfangsundersøkelser viser at mellom hver fjerde og sjette person som noen gang har erfart grov partnervold så langt i livet er en mann. ..Gutter og jenter er i oppveksten om lag like utsatt for vold fra sine foreldre. Barn opplever like ofte grove fysiske krenkelser i oppveksten fra mødre som fra fedre… Det eksisterer en spesielt stor kunnskapsmangel nasjonalt (og internasjonalt) om den volden i nære relasjoner som trolig mest gutter og menn er utsatt for av andre enn sin partner eller foreldre: brødre, andre familiemedlemmer, kamerater, utdannings- og arbeidskollegaer og i tilknytning til fritidsaktiviteter…
Reform mottar årlig om lag 45 henvendelser fra menn eller pårørende av menn utsatt for vold i nær relasjon. Mange beskriver vold av grov karakter. Henvendelsene gjelder i hovedsak vold som forskningslitteraturen beskriver som intim terrorisme. Mange av disse innringerne rapporterer selvmordstanker. Mennenes psykososiale situasjon har store likhetstrekk med situasjonen beskrevet av kvinner utsatt for partnervold. Mange er på leting etter et sted å få hjelp. Flere blir boende hos voldsutøver i mangel på botilbud åpent for menn utsatt for vold i nære relasjoner. Utsatte har en påtakelig redsel for ikke å bli trodd. Terskelen for å søke hjelp er så høy at pårørende som oftest tar kontakt først.
… Forståelsen blant publikum og hjelpeapparatet for øvrig er at krisesentertilbudet kun gjelder kvinner og barn.
Det er godt å få fram at vold i nære relasjoner ikke er kun et mannlig fenomen. Vi finner nyttig informasjon i denne rapporten.
Selvbeskyttelse mangler
Men jeg savner selvbeskyttelsesperspektivet. Søk etter ordene selvhevdelse/selvhevding gir null treff gjennom rapportens 35 sider. Tiltakene rapporten foreskriver, går i hovedsak ut på å isolere offeret, i dette tilfelle en mann eller gutt, fra overgriperen og bygge opp et nytt liv for ham uavhengig av overgriperen. Det er et spørsmål om offentlige hjelpetiltak på noen måte kan ha kapasitet til å gjøre dette for alle det gjelder, og som det kan komme til å gjelde i framtida.
Videre mener jeg relasjonen mellom offer og overgriper er verd nærmere undersøkelse. Hvilke forventinger har folk? Er motsetninger innenfor nære relasjoner naturlig eller en slags ”sykdom”? Vold har stor oppmerksomhet, mens verbale krenkelser og infamitet er mindre påaktet. Det sistnevnte er kanskje mest relevant når det dreier seg om forholdet mellom en kvinne og en mann. Det offisielle bildet er uansett at vold i nære relasjoner er et ensidig overgrep som best løses med krisesentere. Vi skal være enige i at i noen tilfeller er dette eneste utvei. Men et bilde som tar høyde for begge parters medvirkning i en dårlig situasjon mens den er under utvikling (systemperspektivet), og som også gir rom for selvhevding fra det potensielle offerets side, tror jeg er langt mer fruktbart enn å satse på krisehjelp alene.
