Også det kjønn som er i flertall, kan bli diskriminert. Om diskriminering av menn i forsvaret skriver Rune Bård Hansen, Lagdommer i Agder lagmannsrett.
I leder 10. juli gir Aftenposten statsråd Faremo uforbeholden støtte i ambisjonen om 25 prosent kvinner i befalsutdannelse.
Jeg minner om følgende: Adgangen til positiv særbehandling i medhold av likestillingsloven § 3 a er underlagt sterke begrensinger. Det følger av norsk likestillingsrett at det bare er tillatt med moderat kjønnskvotering. Det betyr at det underrepresenterte kjønn kan gis forrang ved tilnærmet like kvalifikasjoner. Radikal kjønnskvotering, altså at et kjønn prioriteres uansett, er ikke tillatt.
Det er derfor ikke slik at en kvalifisert kvinne kan få stillingen i konkurranse med en sterkere mannlig søker. Hun må være tilnærmelsesvis like godt kvalifisert som ham.
Med andre ord: Hvis det skulle ta 100 år å få den kvantitative likestilling i forsvaret som er politisk ønsket, uten å krenke den enkelte mannlige søkers individuelle rett til ikke å bli diskriminert, så må det ta så lang tid. Norge kan ikke være bekjent av å prioritere en gruppe (her kvinner) på bekostning av individer (her menn) utover de grenser bindende rettsregler fastsetter.
På denne bakgrunn er mangelen på balanse i oppslaget om ”for få” kvinnelige befal forstemmende.
Forfatteren av denne artikkel, Rune Bård Hansen, ble for øvrig kjent som forkjemper for kjønnsrettferdighet da han i 2007 vant fram med en klage over forbigåelse pga kjønn i forbindelse med en dommerstilling.
