Klassekampens redaktør, Bjørgulf Braanen, presenterer seg som ”maskulinist” i avisen 4/12. Han sammenlikner en mann som kaller seg feminist, med en hvit som vil kalle seg svart – noe som åpenbart er en misforstått måte å fremme likeverd mellom etniske grupper på. Sammenlikningen mellom kjønn og svart/hvit er interessant. Både kjønn og etnisitet stikker dypt i vår identitet. Når det gjelder etnisitet, refererer egenskapen samtidig til noe kollektivt (kultur, historie, landområder mv). Refererer kjønn også til kvinner og menn som to ”kollektiver”? Ja, jeg mener tanken gir god mening. Mediene har f eks ofte oppslag om kvinner og/eller menn, og et eksempel er Dagbladets oppslag 26/11 om at mødre slår sine barn mer enn fedre gjør. Oppslaget berører trolig alle kvinner, både de som slår og de som ikke slår, kollektivt. Oppslaget rammer kvinners kollektive selvfølelse. Videre kan man snakke om et kollektivt omdømme og kanskje et visst kollektivt ansvar. Oppslaget berører også menn kollektivt, og denne gangen positivt i sammenlikning.
”Gammelt nytt” er det at de to kjønn på flere områder har ulik stilling i samfunnet. Dette beskrives ofte individuelt og statistisk slik at vi da er ”tilbake” til kjønn som kun en egenskap ved individet. Men kjønnenes stilling kunne også gjøres til et anliggende hvor de to kjønn opptrer som aktører eller samfunnsgrupper.
Som erklært maskulinist er jeg glad for at Braanen snakker positivt om mannlighet og etterlyser mannlige idealer. Jeg slutter meg til hans syn på omsorg som en kvalitet ved menn, men jeg mener det er best å se omsorg som en feminin ferdighet som også menn kan ha. For menn er etter min mening evnen til ”ikke å ta omsorg”, dvs evnen til å holde avstand og la andre ordne sine egne ting, vel så vesentlig. Disse motsatte egenskapene, omsorg og avstand, skal så kombineres. Gode kombinasjoner kan skapes i individet eller ved samarbeid mellom f eks to. Å holde avstand, som jeg kaller det, skal ikke forveksles med slapp likegyldighet. Et typisk eksempel vil være når du i en gitt situasjon ikke skal hjelpe et barn, som du ellers hjelper. Du skal heller ikke gjøre jobben for en medarbeider, selv om du generelt støtter ham/henne. Det kan være krevende å holde rett avstand overfor mennesker du nettopp har et forhold til.
Omsorg er for øvrig i dag en høyt skattet verdi, mens det jeg kaller den motsatte ferdighet, knapt har noe ”navn”. Kan man her snakke om et ”feminint” ideologisk hegemoni?
Menn har en del å snakke om. Vi har også et antall spørsmål å snakke med kvinner om, men alt bør ikke være en eneste, stor ”chat”. Det trengs arenaer for felles diskusjon, men også arenaer for ”interne” diskusjoner for hvert kjønn. Det sistnevnte er ikke først og fremst et spørsmål om å lukke motsatt kjønn ute. Det dreier seg snarere om å anerkjenne eget kjønn som relevant målgruppe for ytringer om kjønn. Undertegnede har, sammen med Wilmar Kolnes og Øivind Østberg, startet en arena kalt www.maskulinist.no. Menn er velkommen til å delta. Kvinner er også velkommen – på besøk.
Publisert også i Kassekampen 18/12-07
