Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen er en av flere norske kjønnsforskere som har fått svekket sin troverdighet gjennom NRKs programserie Hjernevask. Lorentzen klaget NRK inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Nå har PFU frikjent NRK.
Lorentzen klaget til PFU på redigeringen av programmene og på manglende forhåndsorientering om hvordan intervjuene skulle brukes. Det er lett å se for seg at Lorentzen har angret på visse uttalelser som senere ble forelagt utenlandske forskere. I klagen sier han at han ville vært mer stringent. Vi kan imidlertid ikke se at stringens, enn si å presist begrense betydningen av egen forskning, har preget Lorentzens deltakelse i den offentlige debatt. Han uttaler seg bredt og allment om kjønn og likestilling. I hovedsak er han også i takt med det offisielle syn. (Menns stilling i barnefordeling er kanskje et unntak.) Som eksempel kan nevnes Mannspanelets sluttdokument (2008), som Lorentzen stiller seg bak. Et annet eksempel, hvor vi selv var mer involvert, var hans deltakelse i en debatt om maskulinisme i Klassekampen i januar 2008 (her og her). Her viser han ingen nysgjerrighet på tanker om manns- og kjønnsspørsmål som ligger utenfor den mainstream han selv står for.I en artikkel i Aftenposten etter PFU-dommen framholder Lorentzen at PFU har bommet på ett punkt. I dette har Lorentzen strengt tatt rett. I programmene ble en kommentar fra Lorentzen redigert inn etter innslag fra fire andre forskere. Lorentzens klage er at kommentaren kan oppfattes som en kommentar til alle fire, mens den var ment bare til én. PFU skriver som om Lorentzen under intervjuene mente å kritisere alle fire, men at han etter redigeringen kunne oppfattes som å kritisere bare én. Etter vår oppfatning taler det ikke til Lorentzen fordel at han blåser opp denne detaljen. Uansett hvordan du redigerer, kan ting misforstås. Spørsmålet er om programmene i hovedsak har gjengitt Lorentzens tanker på en rimelig måte. For vår del kjenner vi Lorentzen godt igjen i Hjernevask-programmene.
Hjernevask-programmene har forhåpentligvis tjent som en vekker i norsk offentlighet. Uttalelsen fra PFU setter punktum for en TV-serie og en debatt som burde være knusende for norsk kjønnsforskning. Mangelen på selvkritikk fra Lorentzen og andre kjønnsforskere innbyr imidlertid til mer kritikk. I en tidligere artikkel har vi antydet at Hjernevask-programmenes budskap – at kjønn ikke bare er sosialt konstruert – er toppen av et isfjell. Programmene ble kanskje populære fordi de rører ved flere sannheter enn denne ene. Det neste spørsmålet man kunne ta for seg, er kjønnenes stilling i samfunnet. Her er den offisielle sannhet, som kjent, at kvinner er underpriviligerte.
