Eksisterer ikke grupper? Fungerende diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo får meg til å spørre. I Aftenposten 3/6 hevder hun at grupper ikke har skyld i noe. Jeg mener det er kort vei derfra til å nekte grupper enhver eksistens. Skribent Gunn Hild Lems kronikk 1/6 vil jeg også gjerne kommentere. Hennes resonnement likner på Grimsmos, men samtidig kritiserer hun visse gruppers behandling av kvinner sterkt. Altså: hun sier grupper er skyld i noe.
Det finnes store og små fellesskap, og jeg mener noen av dem er viktigere enn andre. Det viktigste er fortsatt nasjonalstaten da denne er basis for samfunnets tvang (lov, domstoler, politi). Så langt kan jeg følge Grimsmo. Men innenfor Norge har vi fått flere kulturer. Hva vil det si at disse kulturene overhodet eksisterer? Det må da bety mer enn at folk med ulik bakgrunn individuelt dyrker ulike matvaner etc? Må ikke en kultur ha en egen offentlighet for å eksistere? Ulike etniske diskusjonsarenaer, f eks, trenger ikke være lukkede for å eksistere. Det sentrale er om medlemmene kan adressere hverandre som medlemmer.
Felles for Grimsmo og Lem er at begge synes å anerkjenne kjønn som grupper. Lem gjør dette ved å gå inn for global kvinnesolidaritet. Grimsmo erkjenner kjønnsgruppene gjennom sitt valg av fokus, nemlig voldtekt, og sin sammenslåing av overfallsvoldtekt med voldtekt fra en som offeret kjenner. Felles for disse er at menn bør skamme seg.
Grimsmo bagatelliserer overfallsvoldtektene tallmessig. Det synes uomtvistelig at overfallsvoldtekter har en stor overrepresentasjon av ikke-vestlige kulturer. Jeg mener både kjønn og etnisitet/kultur er naturlig grunnlag for grupper. Jeg vil derfor oppfordre den/disse kulturene til å ta et særskilt ansvar for overfallsvoldtekter, det vil si de sosiale og ”kulturelle” sider ved problemet. Det offisielle norske bidraget som har vært luftet som en idé, nemlig spesielle kurs for ikke-vestlige innvandrere, ser jeg som et patetisk forsøk på å løse andre kulturers problemer med vår metode.
Når det gjelder voldtekter gjort av folk offeret kjenner, er dette pr definisjon også voldtekt, det er straffbart og skal straffeforfølges. Men når slik voldtekt skal undersøkes, forstås og bekjempes på det sosiale og ”kulturelle” plan, er det åpenbart at det dreier seg om et annet fenomen enn overfallsvoldtekter.
Uten ansvarlige grupper må staten ordne alt. Jeg tror det ville bli lite effektivt.
