Folks “egentlige” mening

Vi er oppdratt til å respektere hemmelige og anonyme meningsytringer. Hvis du vil vite hva folk egentlig mener, f eks om arbeidsmiljøet, skal du lage en undersøkelse der alle får anledning til å si sin mening uten frykt for konsekvenser – hemmelig og anonymt.

Man kan imidlertid like gjerne si at det folk egentlig mener, er det de kan står for under fullt navn og i møte med den motstand deres meninger evt møter hos andre. Hva er en mening verd som ikke tåler dagens lys?

Etter min oppfatning er de to argumentasjonsrekkene like gode. Det bør vel også være en balanse mellom ytringsmåtene. Det må være sunt for et miljø, og for et samfunn, om begge kanalene er i bruk og står i rimelig balanse. Men et problem har man dersom de to kanalene gir helt forskjellige budskap.

Vi interesserer oss for dette fordi vi mener det har noe med maskulinitet og femininitet å gjøre. Individualitet må i utgangspunktet regnes som maskulint. Individualitet er knyttet til atskillelse og f eks konkurranse – også maskulint. Meninger som kommer til uttrykk individuelt og under navn, kan vi altså regne som en maskulin kanal for ytring av meninger.

Anonyme meninger må vanligvis summeres opp for en gruppe for å ha betydning. Gruppa, fellesskapet, er i utgangspunktet feminint. Fellesskap kan knyttes til nærhet – også feminint – og til fravær av grenser/skiller, som er maskulint. Meninger som kommer til uttrykk som en felles sum for en gruppe kan vi altså regne som en feminin kanal for ytring av meninger. Vi kan si at denne kanalen er anonym i den forstand at den er “individuelt anonym”.

Hemmelige valg til storting og kommune kan ses som et forbilde på samfunnsplan for feminin meningsytring. Da alminnelig stemmerett ble innført, stod vel dette i en viss balanse mot etablerte maktgrupper, særlig økonomisk makt, som hadde stor kontroll over folks liv, f eks som arbeidsgivere. Et tradisjonsrikt maskulint motstykke til hemmelige valg finner vi i de individuelle meningsytringer i offentlig debatt. Skal man gjøre seg gjeldende her, må man tåle individuell eksponering og motstand.

Samfunnet forandrer seg. Statistiske meningsmålinger og debattfora på nettet er to forholdsvis nye tilskudd til forming av opinion og påvirkning av politikk. Begge er i hovedsak av det anonyme slaget.  I hvilken retning går samfunnet? Hva med folkemøtene på TV i årets kommunevalgkamp?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.