Hva er viktigst for deg – forholdet til din ektefelle eller din forankring i samfunnet? Dette kan sies å være en problemstilling i Et dukkehjem av Henrik Ibsen – trolig det mest spilte norske teaterstykke.
Ifølge skribentene Øivind Østberg og Wilmar Kolnes, begge med lang fartstid på dette nettsted, er forholdet mellom familie og samfunn også en aktuell problemstilling i dagens norske politikk. Mot sin uttalte familievennlighet er Kristelig folkeparti pådriver for å gjøre individet mer uavhengig av familien og tilsvarende mer avhengig av samfunnet. Partiet lokker uforvarende (?) kvinner ut av familien og over i et liv som såkalt alenemor ved hjelp av økonomisk støtte. I tillegg hjelpes kvinner til å dominere over mannen i forholdet til felles barn gjennom lovgivningen. Les artikkelen til Østberg og Kolnes her. Man kan forstå forfatterne slik at støtte til kvinner er den egentlige, overordnede verdi for Kr F.
Om støtte til kvinner er den egentlige, overordnede verdi, er for øvrig et spørsmål som ikke bare kan stilles til KrF, men til heller mange politiske aktører i dag. Typisk for gjeldende ideologiske tendens er også at «Et dukkehjem» fortsatt framføres med den samme uforbeholdne støtten til kvinnen som da stykket ble oppført første gang i 1879. Men i dag kunne gjerne støtten gått i motsatt retning. For mens det i 1879 var mannen (Helmer) som av åndelig latskap og i kjedsommelig konvensjonalitet sviktet den handlekraftige Nora, er det i dag kvinnen som unndrar seg parforholdets og dermed livets utfordringer. Godt hjulpet av staten kan hun forlate ethvert forhold som byr på andre utfordringer enn hun hadde tenkt seg, f eks likestilt ansvar.
Les også:
