Det finnes en FN-konvensjon om kvinners rettigheter. Regjeringen har nettopp besluttet å ta en høringsrunde på spørsmålet om hvilken status konvensjonen skal ha i Norge.
I dag gjelder konvensjonen på linje med norsk lov. Det vurderes å ta den inn i menneskerettsloven. I så fall får konvensjonen forrang foran annen norsk lov. Noen, bl a jussprofessor Aslak Syse, er kritiske til å gi konvensjonen forrang fordi konsekvensene ikke er utredet.
I debatten snakker få om konkrete rettigheter. Debatten framstår som en tautrekking mellom de som er uforbeholdent ”for kvinner” og noen som holder igjen. Vi mener det trengs debatt om innholdet i konvensjonen.
Offentlige rettigheter
Kvinnekonvensjonen inneholder bestemmelser som skal fremme lik rett til f eks utdanning for kvinner. Andre eksempler er statsborgerlige rettigheter og prosedyren for ekteskapsinngåelse. Disse eksemplene dreier seg om forholdet mellom borgere og offentlige myndigheter/instanser. Det er da utvilsomt en offentlig oppgave å sørge for at begge kjønn har like rettigheter.
Like opplagt er dette ikke f eks når det dreier seg om arbeidslivet. Vi har en arbeidsmiljølov, og noen krav må det kunne stilles til arbeidslivet. Men det er ikke sikkert at offentlige myndigheter er de rette til å sikre alle former for likhet i arbeidslivet, herunder kjønnslikhet. Det er etter vår mening heller ikke sikkert at staten bør ha et overordnet ansvar i samfunnet for alle mulige forhold som anses ønskelige. Det kan f eksgjelde forhold i familien.
Arbeidsliv
Alle bestemmelsene nevnt ovenfor skal stille kvinner på linje med menn. Men det finnes som kjent forhold som bare berører kvinner. Dette omfatter bl a svangerskap. Artikkel 11.2 i konvensjonen skal beskytte kvinner i arbeidslivet mot oppsigelse som følge av graviditet og fødselspermisjon. Dette har vår fulle støtte. Ellers inneholder konvensjonen bestemmelser om ”samme sysselsettingsmuligheter” og ”samme utvalgskriterier” ved ansettelser. Vi er usikre ved tanken på at likestillingsminister Huitfeldt og arbeidsminister Andersen og deres byråkratier skal sørge for at så skjer i arbeidslivet. Arbeidsgivere bør selv være interessert i rettferdige og effektive prosedyrer for ansettelse.
Stereotype roller
Konvensjonens mer generelle bestemmelser er vi også usikre på. En skal ”avskaffe fordommer og skikk og bruk og .. praksis som bygger på .. stereotype roller for kvinner og menn.” Hva er stereotype roller? Vi har ikke kunnet finne noen klar definisjon. Men i kjønnsforskning synes kjønnstereotypi bl a å bety verdimessig eller overdreven forskjell. Et eksempel på det sistnevnte: Statens institutt for forbruksforskning finner at HMs reklame for barneklær er blitt mer stereotyp fra 1987 til 2004. Jenter framstilles gjennomgående som passive og gutter gjennomgående som aktive.
Vår erfaring med begrepet stereotypi er at det sitter ”løst” som kritisk stempel straks noen sier eller går ut fra at kvinner og menn har ulike egenskaper. For vår del mener vi at kjønnsforskjeller ikke skal bekjempes i enhver betydning. Det må være tillatt for kvinner å velge omsorgsyrker og for menn å velge byggebransjen. Men vi støtter selvsagt individets rett til å velge ”utradisjonelt”.